NHD har dere nulltoleranse for selvskading?

[DoleMari]

Jeg kom til å tenke på alkoholisme og rusproblemer. Er dette noe av dette samme?

[AnonymBruker]

Det finnes andre måter å få kontroll på. Den enkleste måten er kanskje bare å minne seg selv om at følelsene vil roe seg igjen også. Ved å holde fast på at du uansett ikke skal skade deg selv, så vil trangen etterhvert blir mye mindre.

Vet ikke om det hjelper deg noe å definere selvskadingen som syk, - jeg tenker mer at det er en uhensiktsmessig måte å mestre vanskelige følelser på.

Dette ble en for enkel fremstilling av selvskading frosken. I mange tilfeller stemmer det at personer som selvskader må holde ut følelsene til de roer seg. Men selvskadingstrang kan bygge seg opp over svært lang tid og trenger ikke være en umiddelbar ventil for vanskelige følelser som oppstår der og da.

Anonymous poster hash: 8055a...fd1

[Gjest]

Jeg kom til å tenke på alkoholisme og rusproblemer. Er dette noe av dette samme?

Avhengighetsmessig blir det nok ofte sammenlignet. Men jeg som normalt ikke har trengt legebehandling og ingen får vite det, så ser jeg konsekvensmessig mer sammenligning med røyking.

[frosken]

Dette ble en for enkel fremstilling av selvskading frosken. I mange tilfeller stemmer det at personer som selvskader må holde ut følelsene til de roer seg. Men selvskadingstrang kan bygge seg opp over svært lang tid og trenger ikke være en umiddelbar ventil for vanskelige følelser som oppstår der og da.

Anonymous poster hash: 8055a...fd1

Det var et svar rettet mot "eller" ut i fra hvordan hun beskriver sin selvskadingsproblematikk.

 

For øvrig så mener jeg at selvskading nettopp fungerer som en umiddelbar ventil, det er bla. derfor det er så avhengighetsskapende.

[DoleMari]

Er det sånn at med en gang du har skadet seg selv så er de vonde følelsene og trykket borte?

Isåfall kunne du funnet en annen avledningsteknikk?

[Gjest]

Er det sånn at med en gang du har skadet seg selv så er de vonde følelsene og trykket borte?

Isåfall kunne du funnet en annen avledningsteknikk?

Nei, ingenting blir borte, men det kan lette litt på trykket. Jeg har ennå ikke klart å finne noe annen avledningsteknikk som jeg får til å fungere.

[Gjest]

Det er viktig å presisere at du gjør det som er riktig for deg. Dersom du ønsker å fortsette slik du gjør, det ikke påvirker andre og du lever ok med det så er det ingen andre sin sak. 

Det jeg reagerer på er at du tror du kun skal jobbe med dette når du er i dine dårlige perioder, dette er helt feil. Det å endre tankemønster og vaner krever ofte mye tid (og krefter!) og er noe som må jobbes med kontinuerlig. 

 

Jeg begriper ikke at du mener det kan være en god idè å forholde seg til om skuta kan synke eller ikke når du er i full storm ute på havet, er ikke det noe du bør kartlegge og forebygge så langt du klarer FØR du legger fra kai?

Det å jobbe når det gjelder psykiske ting har jeg aldri forstått. Det er greit nok å jobbe med konkrete ting. Jo jeg tenker og grubler og tar stilling til forskjellig, men å jobbe på forhånd, for å unngå selvskading når jeg kommer til det punktet at jeg ikke klarer mer forstår jeg ikke. For meg blir det derfor å ta kampen når den kommer. Hvis jeg nå sier aldri mer, så vet jeg at jeg lyver. Det kan være lett nok å si nå, men jeg vet bare så alt for godt hvordan jeg endrer meg når jeg er syk. Det er ikke at jeg synes det er greit, men at jeg er realistisk.

[frosken]

Det å jobbe når det gjelder psykiske ting har jeg aldri forstått. Det er greit nok å jobbe med konkrete ting. Jo jeg tenker og grubler og tar stilling til forskjellig, men å jobbe på forhånd, for å unngå selvskading når jeg kommer til det punktet at jeg ikke klarer mer forstår jeg ikke. For meg blir det derfor å ta kampen når den kommer. Hvis jeg nå sier aldri mer, så vet jeg at jeg lyver. Det kan være lett nok å si nå, men jeg vet bare så alt for godt hvordan jeg endrer meg når jeg er syk. Det er ikke at jeg synes det er greit, men at jeg er realistisk.

Hvis du hadde vært alkoholiker som deltok i AA, så ville man ha sagt at du må fokusere på en dag av gangen, evt. en time av gangen, evt. enda kortere tid - du skal kun klare å la være å selvskade der og da, du skal ikke samtidig forholde deg til resten av livet ditt.

 

Hvis du ønsker å slutte med selvskadingen, så synes jeg du skal lage en helt konkret plan for hvordan du skal unngå selvskading neste gang trangen oppstår.  Det gjelder å planlegge både hva du skal - og hva du ikke skal gjøre.  Du skal selvfølgelig sørge for å ikke ha noe å skade deg med lett tilgjengelig, og du trenger en plan for hva du kan gjøre i stedet dersom du får det veldig vanskelig.

 

Alle disse rådene, gjelder kun dersom _du_ ønsker å slutte med selvskadingen.

[XbellaX]

Det å jobbe når det gjelder psykiske ting har jeg aldri forstått. Det er greit nok å jobbe med konkrete ting. Jo jeg tenker og grubler og tar stilling til forskjellig, men å jobbe på forhånd, for å unngå selvskading når jeg kommer til det punktet at jeg ikke klarer mer forstår jeg ikke. For meg blir det derfor å ta kampen når den kommer. Hvis jeg nå sier aldri mer, så vet jeg at jeg lyver. Det kan være lett nok å si nå, men jeg vet bare så alt for godt hvordan jeg endrer meg når jeg er syk. Det er ikke at jeg synes det er greit, men at jeg er realistisk.

 

La oss si du har panikkangst. Du har sterke anfall av angst du blir rammet av. Du har lært måter å overleve angstanfallet på, du har lært at feks å puste i firkant eller trekant kan fungere, du vet noen foretrekker å puste i en papirpose, det at noen holder deg fysisk i hånden eller på ryggen kan være til hjelp, men fortsatt er du plaget med disse anfallene. De går ikke bort, du har bare lært deg hvordan du skal klare å bevare forstanden og holde deg i live. 

Akkurat som ved angst kan en person som sliter med selvskading ha nytte av å jobbe med tanker, med å bli mer bevisst på sitt eget tankesett. For det er noe som leder til angstanfallet, akkurat som noe leder til selvskadingen.

 

Du har gravd deg ned i en skyttergrav og er skeptisk til andre løsninger, du undervurderer fullstendig din egen styrke og du tviholder på selvskading som den eneste løsningen på problemet. En person som driver med selvskading kan ha nytte av å jobbe med å bli gjennkjenne hvilke følelser og tanker som opptrer i forkant, og forsøke å håndtere disse på en langt mer konstruktiv måte fremfor å fullstendig overgi seg til vanen med selvskading. 

[Gjest]

Hvis du hadde vært alkoholiker som deltok i AA, så ville man ha sagt at du må fokusere på en dag av gangen, evt. en time av gangen, evt. enda kortere tid - du skal kun klare å la være å selvskade der og da, du skal ikke samtidig forholde deg til resten av livet ditt.

 

Hvis du ønsker å slutte med selvskadingen, så synes jeg du skal lage en helt konkret plan for hvordan du skal unngå selvskading neste gang trangen oppstår.  Det gjelder å planlegge både hva du skal - og hva du ikke skal gjøre.  Du skal selvfølgelig sørge for å ikke ha noe å skade deg med lett tilgjengelig, og du trenger en plan for hva du kan gjøre i stedet dersom du får det veldig vanskelig.

 

Alle disse rådene, gjelder kun dersom _du_ ønsker å slutte med selvskadingen.

Jeg ønsker selvsagt å slutte, men kanskje ikke nok. Jeg er redd for å stenge muligheten når jeg ikke klarer mer. Jeg prøver mye forskjellig når trangen oppstår. Har fått mange råd på dol. Jeg klarer noen ganger og utsette det, og hvis jeg ikke har det alt for vondt så har jeg også klart å unngå det. Jeg tror det er best å innse at dette er noe jeg aldri vil klare å bli helt kvitt.

Men det du skriver om AA. Det er vel akkurat det jeg gjør når jeg tar opp kampen når den kommer.

[frosken]

Jeg ønsker selvsagt å slutte, men kanskje ikke nok. Jeg er redd for å stenge muligheten når jeg ikke klarer mer. Jeg prøver mye forskjellig når trangen oppstår. Har fått mange råd på dol. Jeg klarer noen ganger og utsette det, og hvis jeg ikke har det alt for vondt så har jeg også klart å unngå det. Jeg tror det er best å innse at dette er noe jeg aldri vil klare å bli helt kvitt.

Men det du skriver om AA. Det er vel akkurat det jeg gjør når jeg tar opp kampen når den kommer.

 

Nei, du gjør ikke det som er AA-opplegget. Det du gjør tilsvarer å si, jeg skal prøve å la være å drikke, men jeg kommer alltid til å drikke når livet blir for vanskelig, jeg må innse at jeg aldri kommer til å slutte. Det er best slik.

 

Hvis du ønsker det, så kan du selvfølgelig klare å slutte. Det er utallige mennesker som har gjort det før deg. Men ingen kan verken bestemme for deg at du skal slutte - eller slutte for deg. Ditt valg.

[Gjest]

La oss si du har panikkangst. Du har sterke anfall av angst du blir rammet av. Du har lært måter å overleve angstanfallet på, du har lært at feks å puste i firkant eller trekant kan fungere, du vet noen foretrekker å puste i en papirpose, det at noen holder deg fysisk i hånden eller på ryggen kan være til hjelp, men fortsatt er du plaget med disse anfallene. De går ikke bort, du har bare lært deg hvordan du skal klare å bevare forstanden og holde deg i live. 

Akkurat som ved angst kan en person som sliter med selvskading ha nytte av å jobbe med tanker, med å bli mer bevisst på sitt eget tankesett. For det er noe som leder til angstanfallet, akkurat som noe leder til selvskadingen.

 

Du har gravd deg ned i en skyttergrav og er skeptisk til andre løsninger, du undervurderer fullstendig din egen styrke og du tviholder på selvskading som den eneste løsningen på problemet. En person som driver med selvskading kan ha nytte av å jobbe med å bli gjennkjenne hvilke følelser og tanker som opptrer i forkant, og forsøke å håndtere disse på en langt mer konstruktiv måte fremfor å fullstendig overgi seg til vanen med selvskading.

Jeg kjenner til mye av det som fører til selvskadingen og jeg prøver å håndtere det på mer konstruktive måter. Men likevel kan jeg komme til et punkt der jeg ikke klarer det lenger.

Jeg kjemper i mot, men ønsker respekt for den jeg er, selv om jeg ikke alltid klarer det. Akkurat det fikk jeg ikke noe svar på fra NHD. Men jeg lurer litt på om helsepersonell har samme respekt for de som skader seg.

Mange år før jeg begynte med selvskading og ikke hadde hørt om det, så husker jeg spesielt en episode der jeg satt på rommet med kniven og ønsket å kutte meg. Så jeg tror at uansett hva jeg gjør så blir jeg aldri helt kvitt det.

[XbellaX]

Jeg kjenner til mye av det som fører til selvskadingen og jeg prøver å håndtere det på mer konstruktive måter. Men likevel kan jeg komme til et punkt der jeg ikke klarer det lenger.

Jeg kjemper i mot, men ønsker respekt for den jeg er, selv om jeg ikke alltid klarer det. Akkurat det fikk jeg ikke noe svar på fra NHD. Men jeg lurer litt på om helsepersonell har samme respekt for de som skader seg.

Mange år før jeg begynte med selvskading og ikke hadde hørt om det, så husker jeg spesielt en episode der jeg satt på rommet med kniven og ønsket å kutte meg. Så jeg tror at uansett hva jeg gjør så blir jeg aldri helt kvitt det.

 

Du velger det som er riktig for deg, ingen andre har noe med det.  

 

"Så jeg tror at uansett hva jeg gjør så blir jeg aldri helt kvitt det." Du har ihvertfall lullet deg godt inn i den tankegangen og anser den som den mest "behagelige". Du er din egen verste fiende når det kommer til dette. 

[frosken]

Jeg kjenner til mye av det som fører til selvskadingen og jeg prøver å håndtere det på mer konstruktive måter. Men likevel kan jeg komme til et punkt der jeg ikke klarer det lenger.

Jeg kjemper i mot, men ønsker respekt for den jeg er, selv om jeg ikke alltid klarer det. Akkurat det fikk jeg ikke noe svar på fra NHD. Men jeg lurer litt på om helsepersonell har samme respekt for de som skader seg.

Mange år før jeg begynte med selvskading og ikke hadde hørt om det, så husker jeg spesielt en episode der jeg satt på rommet med kniven og ønsket å kutte meg. Så jeg tror at uansett hva jeg gjør så blir jeg aldri helt kvitt det.

Det er mye mulig at du ikke blir kvitt trangen til å selvskade, men du velger selv dine handlinger, så du kan så avgjort slutte å selvskade selv om ikke trangen forsvinner helt.

[Gjest]

Du velger det som er riktig for deg, ingen andre har noe med det.

"Så jeg tror at uansett hva jeg gjør så blir jeg aldri helt kvitt det." Du har ihvertfall lullet deg godt inn i den tankegangen og anser den som den mest "behagelige". Du er din egen verste fiende når det kommer til dette.

Hva som er riktig vet jeg ikke, men jeg gjør det jeg klarer. Jeg tror det er det rette for meg å ta kampen når den kommer. NHD skrev i et tidligere innlegg at enkelte de behandlet hadde tilgang til å ta kontakt 24x7 i uken. Jeg måtte hatt 24x7 i uken resten av livet.

Uasett hva jeg "velger" hadde jeg håpet på å bli respektert for den jeg er. Både her på dol og av helsevesenet ellers.

[XbellaX]

Hva som er riktig vet jeg ikke, men jeg gjør det jeg klarer. Jeg tror det er det rette for meg å ta kampen når den kommer. NHD skrev i et tidligere innlegg at enkelte de behandlet hadde tilgang til å ta kontakt 24x7 i uken. Jeg måtte hatt 24x7 i uken resten av livet.

Uasett hva jeg "velger" hadde jeg håpet på å bli respektert for den jeg er. Både her på dol og av helsevesenet ellers.

 

Dersom du har funnet din løsning, det ikke går ut over andre, og har det ok med beslutningen så er det ingen andre som kan fordømme det. Det er selvsagt ditt valg. 

[Gjest]

Dersom du har funnet din løsning, det ikke går ut over andre, og har det ok med beslutningen så er det ingen andre som kan fordømme det. Det er selvsagt ditt valg.

Men betyr det at når jeg ikke klarer å gjøre det valget dere mener er best, så trenger jeg heller ikke søke støtte og hjelp på dol når det røyner på?

[frosken]

Men betyr det at når jeg ikke klarer å gjøre det valget dere mener er best, så trenger jeg heller ikke søke støtte og hjelp på dol når det røyner på?

 

Jeg kommer aldri til å si at jeg er enig i din tenkning rundt selvskading; jeg tror ikke selvskading er noe "sykdommen gjør", jeg tror det er en aktivt valgt mestringsstrategi. Jeg kunne ønske for din del at du så at det finnes bedre løsninger. Men jeg anerkjenner fullt ut din rett til å velge selv når det gjelder selvskading, og jeg kommer til å fortsette å svare deg enten du slutter eller ikke slutter med selvskading:-)

[XbellaX]

Men betyr det at når jeg ikke klarer å gjøre det valget dere mener er best, så trenger jeg heller ikke søke støtte og hjelp på dol når det røyner på?

 

Du bruker den sykdommen din som en enorm unnskyldning til å kutte ut selvskading og overgir deg fullstendig. Du jobber fullstendig feil i forhold til å bli kvitt problemet, og jeg er usikker om du egentlig vil ut av det eller om det er blitt for trygt for deg.

Men alt dette er dine egne valg, og det tror jeg de aller fleste mennesker forstår og respekterer. Du har like mye rett til å bruke nettstedet som andre, jeg synes egentlig det er litt forbausende at du spør. Opplever du vi har så skakk-kjørt menneskesyn?

[Gjest]

Du bruker den sykdommen din som en enorm unnskyldning til å kutte ut selvskading og overgir deg fullstendig. Du jobber fullstendig feil i forhold til å bli kvitt problemet, og jeg er usikker om du egentlig vil ut av det eller om det er blitt for trygt for deg.

Men alt dette er dine egne valg, og det tror jeg de aller fleste mennesker forstår og respekterer. Du har like mye rett til å bruke nettstedet som andre, jeg synes egentlig det er litt forbausende at du spør. Opplever du vi har så skakk-kjørt menneskesyn?

Jeg har bare forstått det slik at i enkelte behandlingsopplegg er det " gjør som vi sier eller klar deg selv"