Veien til å bli utslitt eller helt greit?

[AnonymBruker]

Hei, 

 

Denne sommeren har jeg tatt en sommerjobb som hjemmehjelp og trives egentlig ganske godt med det. Jeg synes blant annet det er veldig koselig å bli kjent med nye mennesker og ekstra hyggelig at jeg kan bidra (på ulike vis) til å gjøre dagene deres enklere/hyggeligere. 

 

Selv om jeg ikke har hatt denne jobben spesielt lenge, har jeg allerede rukket å bli glad i (bry meg mye om) mange av kundene mine. Jeg snakker jo mye med disse menneskene og lever meg inn i deres problemer og bekymringer. Deres gleder bli mine gleder og deres sorger/nederlag blir mine sorger/nederlag. 

 

Jeg har hatt noen våken-netter hvor jeg har bekymret meg en god del for noen av kundene og har egentlig bare tenkt at dette er en del av jobben. Vi mennesker er jo eksperter på å bekymre oss over ulike ting, tror på sett og vis ikke jeg ville bekymret meg mindre dersom jeg hadde jobbet i butikk. Tanken har allikevel slått meg at jeg kanskje bør lære meg å distansere meg noe (for å ikke bli utslitt)? Hvordan kan jeg isåfall lære meg det? Jeg er ikke i nærheten av å bli utslitt el. lignende enda, men jeg skal bli sykepleier, så det er kanksje noe jeg bør lære meg til en viss grad. På en annen side er det jo også kanskje en god egenskap å ha? Det å kunne leve seg inn i andres problemer, til en viss grad ihvertfall. 

 

Vennlig hilsen   

Anonymous poster hash: 43bd0...1cc

[frosken]

Jeg er ganske sikker på at du gradvis vil lære å distansere deg litt mer, hvis dette er din første jobb av denne typen så ville jeg blitt mer bekymret om du ikke var blitt berørt enn det motsatte. Jeg kan enda huske at jeg som 16-åring var med hjemmesykepleien på en del hjemmebesøk, og jeg husker fortsatt hva hver enkelt pasient slet med :-)

 

Når du begynner på sykepleiestudiet, så synes jeg du skal diskutere denne problemstillingen både med medstudenter og veiledere.

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at du gradvis vil lære å distansere deg litt mer, hvis dette er din første jobb av denne typen så ville jeg blitt mer bekymret om du ikke var blitt berørt enn det motsatte. Jeg kan enda huske at jeg som 16-åring var med hjemmesykepleien på en del hjemmebesøk, og jeg husker fortsatt hva hver enkelt pasient slet med :-)

 

Når du begynner på sykepleiestudiet, så synes jeg du skal diskutere denne problemstillingen både med medstudenter og veiledere.

 

Godt å høre at jeg ikke er den eneste som husker hver enkelt pasient! :-) Jeg ble nesten litt bekymret for at jeg er for følsom/sensitiv til å kunne lykkes som sykepleier. 

 

Takk for svar! :-)

Anonymous poster hash: 43bd0...1cc