Gjest Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Et underlig spørsmål - men fått en følelse av at her er det skarpe skillelinjer. Noe jeg innbiller meg kanskje?! 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Jeg er ikke helsearbeider, men jeg håper jeg utøver psykisk omsorg for mine nærmeste. Til daglig, og når de sliter. Være et medmennske. Det innebærer å lytte, samt å gjøre mitt beste for å lette hverdagen for dem, men også å si ifra om ting de kanskje ikke liker å høre, og sette grenser. Men terapi driver jeg ikke med, det må en som kan det gjøre. Anonymous poster hash: 63124...9e7 0 Siter
frosken Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Et underlig spørsmål - men fått en følelse av at her er det skarpe skillelinjer. Noe jeg innbiller meg kanskje?! Hva legger du i "psykisk omsorg"? 0 Siter
Gjest Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 At noen anerkjenner meg , gjør gyldig det jeg tilkjennegir som vanskelig og skremmende og vondt. Anerkjennelse er ikke det samme som å være enig, og kan også handle om å gi motstand tilbake på en måte som setter i gang selvrefleksjon og samtidig gir den andre en følelse av at ens opplevelsesverden er virkelig og ektefølt. Jeg tror dette fordrer en viss bølgelengde mellom mennesker .. En grunnleggende og gjensidig respekt. Ingen vil være hjelpeløse objekt for andres analyse og vurderinger. Stusser derfor noe når jeg blir bedt om å blindt la meg behandle... 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Stusser derfor noe når jeg blir bedt om å blindt la meg behandle... Hva ville du gjort hvis du hadde kreft? Anonymous poster hash: 189cd...502 0 Siter
Gjest Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Hva ville du gjort hvis du hadde kreft?Anonymous poster hash: 189cd...502 0 Siter
Gjest Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Vet ikke . Trolig latt meg behandle m vellegift 0 Siter
frosken Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 At noen anerkjenner meg , gjør gyldig det jeg tilkjennegir som vanskelig og skremmende og vondt. Anerkjennelse er ikke det samme som å være enig, og kan også handle om å gi motstand tilbake på en måte som setter i gang selvrefleksjon og samtidig gir den andre en følelse av at ens opplevelsesverden er virkelig og ektefølt. Jeg tror dette fordrer en viss bølgelengde mellom mennesker .. En grunnleggende og gjensidig respekt. Ingen vil være hjelpeløse objekt for andres analyse og vurderinger. Stusser derfor noe når jeg blir bedt om å blindt la meg behandle... Jeg har gjentatte ganger sagt til deg at du bør ta stilling til om du mener din psykolog er en egnet behandler for deg eller ikke. Dersom du mener hun ikke er det, så bør du ta initiativ til å skaffe deg annen behandling. Tilsvarende har jeg foreslått for deg at du selv aktivt skal be om å få en medisinvurdering fra en lege på dps. Når jeg har sagt at du bør ta stilling til dette med psykologen, så sier du alltid at du føler tilknytning til henne og ikke orker å se etter andre løsninger. Det er åpenbart at du trenger behandling, ingenting tyder på at du er inne på et konstruktivt spor. Det kommer ingenting ut av passivt være misfornøyd med sin psykolog, unnlate å møte til timer, spekulere på hva hun tenker og mener om deg osv. Enten bør du gå ordentlig inn for den behandlingen hun tilbyr eller du bør ta initiativ til en annen behandlingsløsning. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Vet ikke . Trolig latt meg behandle m vellegift Med andre ord, du hadde fulgt anbefalt behandling. Anonymous poster hash: 189cd...502 Anonymous poster hash: 189cd...502 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Vet ikke . Trolig latt meg behandle m vellegift Med andre ord, du hadde fulgt anbefalt behandling. Anonymous poster hash: 189cd...502 Anonymous poster hash: 189cd...502 0 Siter
Pallida Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 God terapi handler om å få det man trenger for å utvikle seg, ikke om å få det man vil ha. Kan ikke se annet enn at dette også er kjernen i god omsorg. Jeg synes ellers det virker som at du romatiserer terapi en smule. Virksom terapi kan oppleves som "tough love", og framstår kanskje ikke som omsorg i betydning varme og forståelse der og da. Det vil alltid være ubehagelig å bli konfrontrert med eget grums og uheldige mestringsstragier, og det er menneskelig å gå i forsvar når man blir trigget. Det er derimot ingen god løsning å bli der, og projisere ubehaget på utenforliggende forhold (eks. psykologen). Tror du virkelig at endring vil kunne skje uten at du trer ned fra din høye hest, namnlaus? Tro meg; når du først stepper ned, er det en lettelse, ikke et nederlag. 0 Siter
frosken Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 God terapi handler om å få det man trenger for å utvikle seg, ikke om å få det man vil ha. Kan ikke se annet enn at dette også er kjernen i god omsorg. Jeg synes ellers det virker som at du romatiserer terapi en smule. Virksom terapi kan oppleves som "tough love", og framstår kanskje ikke som omsorg i betydning varme og forståelse der og da. Det vil alltid være ubehagelig å bli konfrontrert med eget grums og uheldige mestringsstragier, og det er menneskelig å gå i forsvar når man blir trigget. Det er derimot ingen god løsning å bli der, og projisere ubehaget på utenforliggende forhold (eks. psykologen). Tror du virkelig at endring vil kunne skje uten at du trer ned fra din høye hest, namnlaus? Tro meg; når du først stepper ned, er det en lettelse, ikke et nederlag. Dette synes jeg var en god kommentar:-) 0 Siter
Gjest Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 God terapi handler om å få det man trenger for å utvikle seg, ikke om å få det man vil ha. Kan ikke se annet enn at dette også er kjernen i god omsorg. Jeg synes ellers det virker som at du romatiserer terapi en smule. Virksom terapi kan oppleves som "tough love", og framstår kanskje ikke som omsorg i betydning varme og forståelse der og da. Det vil alltid være ubehagelig å bli konfrontrert med eget grums og uheldige mestringsstragier, og det er menneskelig å gå i forsvar når man blir trigget. Det er derimot ingen god løsning å bli der, og projisere ubehaget på utenforliggende forhold (eks. psykologen). Tror du virkelig at endring vil kunne skje uten at du trer ned fra din høye hest, namnlaus? Tro meg; når du først stepper ned, er det en lettelse, ikke et nederlag. 0 Siter
Gjest Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Jeg mener ikke terapeuten skal gi meg falskt håp og ubegrunnet selvtillit, ønsker bare litt varme og trøst og hjelp til å se min fastlåste situasjon på nye måter. Ja hadde enorme forventninger til terapi , er sikkert for kravstor . 0 Siter
Gjest Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Jeg har gjentatte ganger sagt til deg at du bør ta stilling til om du mener din psykolog er en egnet behandler for deg eller ikke. Dersom du mener hun ikke er det, så bør du ta initiativ til å skaffe deg annen behandling. Tilsvarende har jeg foreslått for deg at du selv aktivt skal be om å få en medisinvurdering fra en lege på dps. Når jeg har sagt at du bør ta stilling til dette med psykologen, så sier du alltid at du føler tilknytning til henne og ikke orker å se etter andre løsninger. Det er åpenbart at du trenger behandling, ingenting tyder på at du er inne på et konstruktivt spor. Det kommer ingenting ut av passivt være misfornøyd med sin psykolog, unnlate å møte til timer, spekulere på hva hun tenker og mener om deg osv. Enten bør du gå ordentlig inn for den behandlingen hun tilbyr eller du bør ta initiativ til en annen behandlingsløsning. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Et underlig spørsmål - men fått en følelse av at her er det skarpe skillelinjer. Noe jeg innbiller meg kanskje?! Skikkelig terapi er vel når man får verktøy til å mestre de utfordningene man sliter med, når man har noe å jobbe med mellom timene. Psykisk omsorg har jeg fått noen ganger når jeg har vært innlagt, har fått trøst, støtte og forståelse. Det var godt 0 Siter
Gjest Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Vi burde kanskje ha snakket litt om hva jeg behandles for- vil ikke behandles skjult for pf.. har ikke det, det vet jeg 0 Siter
stjernestøv Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Jeg mener ikke terapeuten skal gi meg falskt håp og ubegrunnet selvtillit, ønsker bare litt varme og trøst og hjelp til å se min fastlåste situasjon på nye måter. Ja hadde enorme forventninger til terapi , er sikkert for kravstor . Da får du legge deg inn, enkelte er veldig varme personer der. Sikker på at du ikke er grensepsykotisk? 0 Siter
Gjest Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 For meg er omsorg fra en terapeut at han ønsker å hjelpe meg/bringe meg videre. Det innebærer ofte ting jeg ikke liker. Jeg opplever at din psykolog prøver på det samme, men du virker dessverre ikke mottakelig for det 0 Siter
XbellaX Skrevet 17. juli 2014 Skrevet 17. juli 2014 Om du trykker på "sitat", på det innlegget du ønsker å svare, og deretter skriver under sitatboksen så gjør du det litt enklere for deg selv og den du ønsker å svare. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.