Han vinner og hun er i ferd med å tape

[frosken]

Tusen takk for svar gode dere.

Jeg skal prøve, virkelig prøve, å snakke mer med han. Være mer åpen.

Men jeg reagerer så inderlig lett med redsel hvor kropp og sinn låser seg. En gang han ringte meg på vei til jobb gråt jeg og sa noe om at jeg ikke visste hvor mye mer av det inni meg jeg klarte sa han at jeg hadde jo gitt opp før dagen startet og at dette ikke gikk. Var det sånn måtte jeg innlegges.

Han har en filosofi som sier at du må bestemme deg for at ting blir bra. Da er det ikke så lett for han å forstå at verden faller i grus.

 

Han lever på sett og vis i denne kampen sammen med deg. Han vil helt sikkert komme til å si mange ting som ikke er "optimalt", fordi han også forsøker å sørge for at du vinner kampen. Slik jeg ser det, så blir allikevel alt verre av at du stenger ham ute, dvs. ikke snakker om hvordan du har det.

 

Kanskje du kan prøve å tenke ut noe om hvordan den nærmeste uken bør være for at du skal få det litt bedre. Er det noe du trenger å avlyse, er det noe du kan gjøre som vil gi deg litt mer hvile, er det noe du trenger å snakke med dine nærmeste om?

[florista]

Jeg ser at jeg virkelig trenger å snakke mer med min mann enn hvor redd jeg er for reaksjonen hans. For jeg føler meg så skjør at jeg er redd den minste respons som ikke innebærer forståelse (og jeg kan ikke forvente forståelse på alt) vil gjøre at jeg ramler utfor. Helt utfor. 

 

Hvile: Det største problemet mitt her er vel at jeg føler meg så grunnleggende utrygg at å hvile føles umulig. Kroppen er i helspenn. Men herlighet som jeg ønsker og trenger hvile. Så på ett vis er det greit med et program, samtidig ikke. 

 

I tillegg er familiesituasjonen (ikke meg og min mann) blitt ganske så komplisert. Så er det noen jeg kan snakke med må det være min mann. Ikke de andre. 

 

Er det lov å ønske seg koma? Som en mellomting til døden? 

[stjernestøv]

Jeg ser at jeg virkelig trenger å snakke mer med min mann enn hvor redd jeg er for reaksjonen hans. For jeg føler meg så skjør at jeg er redd den minste respons som ikke innebærer forståelse (og jeg kan ikke forvente forståelse på alt) vil gjøre at jeg ramler utfor. Helt utfor. 

 

Hvile: Det største problemet mitt her er vel at jeg føler meg så grunnleggende utrygg at å hvile føles umulig. Kroppen er i helspenn. Men herlighet som jeg ønsker og trenger hvile. Så på ett vis er det greit med et program, samtidig ikke. 

 

I tillegg er familiesituasjonen (ikke meg og min mann) blitt ganske så komplisert. Så er det noen jeg kan snakke med må det være min mann. Ikke de andre. 

 

Er det lov å ønske seg koma? Som en mellomting til døden? 

Ville du virkelig vært i koma? Få deg heller seroquel og sov mye.

[florista]

Jeg blir redd av seroquel. "Dopet". Våken. Koma er jeg ikke våken. Jeg blir ikke redd. Jeg har vært i narkose to ganger. Da gråt jeg enormt før jeg fikk narkosen (og etterpå), men i flere timer var jeg borte. Uten å være redd som jeg registrerte. 

[stjernestøv]

Jeg blir redd av seroquel. "Dopet". Våken. Koma er jeg ikke våken. Jeg blir ikke redd. Jeg har vært i narkose to ganger. Da gråt jeg enormt før jeg fikk narkosen (og etterpå), men i flere timer var jeg borte. Uten å være redd som jeg registrerte. 

Ble redd av seroquel i begynnelsen jeg også, men det gikk over...du overlever Ble ganske "synsk" av dem også hehe, det var jo artig! Masse opplevelser, det har sluttet nå.

Er livredd narkose jeg også, gråt når jeg skulle ha det...narkose er ikke ønskelig selv om man vekke av det. Hva med å prøve andre sovepiller, eller er du redd alt?

[frosken]

Jeg ser at jeg virkelig trenger å snakke mer med min mann enn hvor redd jeg er for reaksjonen hans. For jeg føler meg så skjør at jeg er redd den minste respons som ikke innebærer forståelse (og jeg kan ikke forvente forståelse på alt) vil gjøre at jeg ramler utfor. Helt utfor. 

 

Hvile: Det største problemet mitt her er vel at jeg føler meg så grunnleggende utrygg at å hvile føles umulig. Kroppen er i helspenn. Men herlighet som jeg ønsker og trenger hvile. Så på ett vis er det greit med et program, samtidig ikke. 

 

I tillegg er familiesituasjonen (ikke meg og min mann) blitt ganske så komplisert. Så er det noen jeg kan snakke med må det være min mann. Ikke de andre. 

 

Er det lov å ønske seg koma? Som en mellomting til døden? 

Har du prøvd alternative teknikker for avspenning? Som f.eks. yoga? Eller tai chi? Jeg ser for meg at det å gjøre konkrete, langsomme bevegelser, vil kunne virke avspennende for deg? Regner med at du ikke klarer å bruke mindfulness ol?

[florista]

Jeg har ikke prøvd alternative teknikker for avspenning. Det er snakk om at jeg skal begynne hos psykomotorisk fysio. Det har jeg prøvd en gang før, men ble for heftig og sluttet når jeg besvimte. Jeg er en veldig "knytt" person rent fysisk. Så jeg hadde nok hatt godt av å bevege kroppen med konkrete langsomme bevegelser. Selv om det virker ekstremt skremmende. Jeg "bor" under pleddet fordi det føles tryggest. 

[XbellaX]

Jeg har ikke prøvd alternative teknikker for avspenning. Det er snakk om at jeg skal begynne hos psykomotorisk fysio. Det har jeg prøvd en gang før, men ble for heftig og sluttet når jeg besvimte. Jeg er en veldig "knytt" person rent fysisk. Så jeg hadde nok hatt godt av å bevege kroppen med konkrete langsomme bevegelser. Selv om det virker ekstremt skremmende. Jeg "bor" under pleddet fordi det føles tryggest. 

 

Dette synes jeg høres klokt ut florista. Med din historie er det så viktig at du får hjelp til å dra med deg kroppen, om ikke blir det som et tomt skall med et overfylt og kaotisk hode. Jeg håper du får hjelp til å finne en behandler som er dyktig, og bruk gjerne de første timene på å prate sammen. For å unngå den vonde opplevelsen du hadde forrige gang bør du få din fastlege eller din behandler (en fagperson du opplever kjenner deg godt) til å skrive konkret hvor vanskelig dette er for deg. Lag gjerne et brev selv du kan ta med til timen, jo mer informasjon vedkommende har, desto enklere vil det være å komme deg i møte.

[frosken]

Jeg har ikke prøvd alternative teknikker for avspenning. Det er snakk om at jeg skal begynne hos psykomotorisk fysio. Det har jeg prøvd en gang før, men ble for heftig og sluttet når jeg besvimte. Jeg er en veldig "knytt" person rent fysisk. Så jeg hadde nok hatt godt av å bevege kroppen med konkrete langsomme bevegelser. Selv om det virker ekstremt skremmende. Jeg "bor" under pleddet fordi det føles tryggest. 

Hvis du overhodet orker, så synes jeg du skal forsøke deg på noen svært enkle yogaøvelser. Hvis du er interessert, så kan jeg kanskje finne frem en link med egnede øvelser. Jeg har nesten enda større tro på å starte med det enn psykomotorisk, fordi du selv har kontrollen når du gjør yoga. Men dersom du får en psykomotoriker som du fungerer godt med, så blir sikkert det bra også.

[florista]

Du må gjerne sende med en link, frosken! 

 

Psykomotorisk fysio: Behandler synes dette var en veldig god ide og hun har nevnt det før. Men da jeg prøvde det sist hadde jeg ikke henne som behandler. Hun var veldig opptatt av å ha et svært tett samarbeid med denne fysioen hele veien, og spesielt i starten og komme nærmest med en "konkret bestilling". Det synes jeg høres betryggende ut. Hun og jeg skulle ta dette opp etter ferien. 

 

Nå er utfordringen å klare ferien uten å knekke fullstendig sammen, som jeg føler at jeg egentlig nesten har gjort. Frem til behandling begynner igjen. Jeg vet at behandlingspause kan være bra, men jeg føler meg ikke helt trygg på egen grunn i en sånn fase jeg er i nå. Og det gjør meg redd. 

[XbellaX]

Du må gjerne sende med en link, frosken! 

 

Psykomotorisk fysio: Behandler synes dette var en veldig god ide og hun har nevnt det før. Men da jeg prøvde det sist hadde jeg ikke henne som behandler. Hun var veldig opptatt av å ha et svært tett samarbeid med denne fysioen hele veien, og spesielt i starten og komme nærmest med en "konkret bestilling". Det synes jeg høres betryggende ut. Hun og jeg skulle ta dette opp etter ferien. 

 

Nå er utfordringen å klare ferien uten å knekke fullstendig sammen, som jeg føler at jeg egentlig nesten har gjort. Frem til behandling begynner igjen. Jeg vet at behandlingspause kan være bra, men jeg føler meg ikke helt trygg på egen grunn i en sånn fase jeg er i nå. Og det gjør meg redd. 

 

Dette var flott å lese, det virker til å være en klok behandler du har funnet deg. 

 

Trist at du strever så mye i sommer florista, jeg håper det kommer noen rolige dager innimellom. Har du snakket med din mann om en evt. time out? Ville det gjort deg godt å skjerme deg noen dager hjemme i fred og ro, eller føler du ikke det er til hjelp?

[florista]

Det føles som en veldig klok behandler jeg har fått. Hun er videreutdannet i traumer. 

 

Det som er litt vanskelig er at selv om jeg er så sliten at jeg innimellom kaster opp, har jeg så mye uro og minnebilder at det er vanskelig for meg å være i ro. En del av meg vil/trenger/ønsker bare å ligge i sengen og føle seg trygg. I en trygg seng. Hvor det ikke skjer ekle ting. 

 

Har ikke fått snakket med min mann om en time out, men han ser jeg er sliten og sier av og til at "nå Florista må du hvile litt". 

[frosken]

Det føles som en veldig klok behandler jeg har fått. Hun er videreutdannet i traumer. 

 

Det som er litt vanskelig er at selv om jeg er så sliten at jeg innimellom kaster opp, har jeg så mye uro og minnebilder at det er vanskelig for meg å være i ro. En del av meg vil/trenger/ønsker bare å ligge i sengen og føle seg trygg. I en trygg seng. Hvor det ikke skjer ekle ting. 

 

Har ikke fått snakket med min mann om en time out, men han ser jeg er sliten og sier av og til at "nå Florista må du hvile litt". 

Siden du ikke aktivt fremprovoserer oppkasten, så ville jeg prøvd å ikke tenke så mye på det. Prøv å få i deg litt ekstra næring for å kompensere. Kanskje du kan småspise litt nøtter og tørket frukt, det gir energi uten å gjøre deg så mett.

 

Ta deg tid til å hvile. Prøv å få snakket med mannen din om time-out og hvordan du har det. Hold fast ved at du ikke skal skade deg, sett deg i en stor stol med et pledd i stedet hvis du ikke klarer å ligge i sengen.

 

Gjør alt du kan for å ta vare på deg selv:-)

 

Skal finne frem en yoga link.

[florista]

Tusen takk for svar frosken.

Skal gjøre mitt beste på å snakke med mannen min i løpet av dagen. Skal og prøve og småspise litt mer innimellom for å stoppe vektnedgang.

Tusen takk for svar gode dere.