Smelle med dørene

[Gjest]

Jeg kjenner at denne tråden går inn på meg. Føler meg som et null. Trekker meg derfor ut en stund.

Tull og tøys. Du er ikke et null. Er de med tilsvarende problemer også et null, synes du?

[Gjest]

Registrerer en følelse og velger deretter hva jeg vil gjøre som følge av følelsen. Hvis jeg f.eks. mener jeg er blitt utsatt for noe urimelig som gir meg grunnlag for å bli sint, så kan det hende jeg velger å ta opp dette med rette vedkommende. Hvis jeg mener at min reaksjon er noe overdreven, så venter jeg bare til reaksjonen går over.

Jeg tenker ikke at det å forholde seg "behersket" henger sammen med å forholde seg "iskaldt". Jeg kan kjenne sterke følelser, men jeg velger fortsatt hva jeg vil gjøre - om noe - som følge av mine følelser.

[DoleMari]

 

 

Enig.

[*Edvarda*]

Registrerer en følelse og velger deretter hva jeg vil gjøre som følge av følelsen. Hvis jeg f.eks. mener jeg er blitt utsatt for noe urimelig som gir meg grunnlag for å bli sint, så kan det hende jeg velger å ta opp dette med rette vedkommende. Hvis jeg mener at min reaksjon er noe overdreven, så venter jeg bare til reaksjonen går over.

 

Jeg tenker ikke at det å forholde seg "behersket" henger sammen med å forholde seg "iskaldt". Jeg kan kjenne sterke følelser, men jeg velger fortsatt hva jeg vil gjøre - om noe - som følge av mine følelser.

Sånn fungerer ikke jeg. Mulig jeg ikke tenker raskt nok da? Vet ikke om jeg alltid rekker å registrere følelsen en gang, før jeg gjør noe impulsivt (sjelden at det skjer, men d har hendt ja).Hvordan skal man greie å få bedre kontroll over impulsene sine? Nå føler jeg meg også viljesvak.

[*Edvarda*]

http://www.forskning.no/blog/flaoyen/266186

Dette innlegget syntes jeg var bra. Jeg føler at jeg mangler innebygd impulskontroll, og at jeg må anstrenge meg mer enn andre for å styre impulsene.

[Solemnity]

Jeg synes mange her diskuterer som om å stemple en handling som "umoden" er det verste man kan høre. Å handle umodent er ofte en del av mentale problemer og det betyr vel egentlig ikke annet enn at man har noe å jobbe med - enten i terapi eller på egenhånd. At det ikke er et sunn voksenreaksjon å smelle med dørene burde ikke være en overraskelse for noen.

[Gjest]

Bare for å ha det sagt så er jeg en rolig person.  Har aldri sprunget rundt å slengt med dørene for hver minste ting.  Men når følelser blir for kaotiske har jeg gjort uhensiktsmessige ting.  Jeg forstår jeg er et dårlig menneske som ikke har god nok impulskontroll i slike situasjoner. 

 

Jeg forstår også at vi skal mestre alt 100 %.  Men jeg er dessverre ikke et feilfritt menneske.  Jeg har prøvd å lære meg å akseptere mine feil og mangler.  Men her på dol føler jeg at jeg må kjempe for å bli det feilfrie menneske, og det er noe jeg aldri vil klare å oppnå.  Jeg orker ikke å hele tiden kjempe for å bli noe uoppnåelig.

 

Jeg har mange venner i RL.  Og der aksepterer vi at vi alle har våre feil og mangler. Vi aksepterer at der den ene er svak kan den andre være sterk og motsatt. Vi aksepterer at vi er forskjellige, uten å tenke at når jeg klarer det så må jo du også klare det, hvis ikke så må det være viljen det er noe galt med.

 

Her på dol strekkes alt lenger enn jeg noengang vil klare å kjempe og oppnå. Så lenge jeg får være psykisk bra så er jeg fornøyd, så får jeg heller ta det som kommer når det kommer. 

 

Jeg fikk svar på det jeg spurte om i tråden.  Slenge med dørene er umodent.

[Gjest]

Bare for å ha det sagt så er jeg en rolig person.  Har aldri sprunget rundt å slengt med dørene for hver minste ting.  Men når følelser blir for kaotiske har jeg gjort uhensiktsmessige ting.  Jeg forstår jeg er et dårlig menneske som ikke har god nok impulskontroll i slike situasjoner. 

 

Jeg forstår også at vi skal mestre alt 100 %.  Men jeg er dessverre ikke et feilfritt menneske.  Jeg har prøvd å lære meg å akseptere mine feil og mangler.  Men her på dol føler jeg at jeg må kjempe for å bli det feilfrie menneske, og det er noe jeg aldri vil klare å oppnå.  Jeg orker ikke å hele tiden kjempe for å bli noe uoppnåelig.

 

Jeg har mange venner i RL.  Og der aksepterer vi at vi alle har våre feil og mangler. Vi aksepterer at der den ene er svak kan den andre være sterk og motsatt. Vi aksepterer at vi er forskjellige, uten å tenke at når jeg klarer det så må jo du også klare det, hvis ikke så må det være viljen det er noe galt med.

 

Her på dol strekkes alt lenger enn jeg noengang vil klare å kjempe og oppnå. Så lenge jeg får være psykisk bra så er jeg fornøyd, så får jeg heller ta det som kommer når det kommer. 

 

Jeg fikk svar på det jeg spurte om i tråden.  Slenge med dørene er umodent.

Jeg tror du tar feil. Ingen forventer at du skal være 100 % feilfri, det er iallefall slik jeg leser svar fra frosken og bella

[Gjest]

Jeg tror du tar feil. Ingen forventer at du skal være 100 % feilfri, det er iallefall slik jeg leser svar fra frosken og bella

Ihvertfall mer feilfri enn jeg noengang kommer til å bli.  Alt snakk om at vi skal være så perfekt ellers i samfunnet også.  Vi skulle være perfekte foreldre.  Vi skulle ha et perfekt hjem.  Vi skulle ha en perfekt hage osv Alt dette presset har gitt meg mye dårlig samvittighet opp gjennom livet pga at jeg aldri har følt at jeg har gjort noe bra nok.  Når jeg også møter det på dol så kjenner jeg det bare bryter meg enda lenger ned.  Tror det kanskje er bedre jeg trekker meg ut av dol og heller prøve å godta meg selv slik jeg er. 

[laban]

Bare for å ha det sagt så er jeg en rolig person.  Har aldri sprunget rundt og slengt med dørene for hver minste ting. Men når følelser blir for kaotiske har jeg gjort uhensiktsmessige ting.  Jeg forstår jeg er et dårlig menneske som ikke har god nok impulskontroll i slike situasjoner. 

 

Jeg forstår også at vi skal mestre alt 100%.  Men jeg er dessverre ikke et feilfritt menneske.  Jeg har prøvd å lære meg å akseptere mine feil og mangler.  Men her på dol føler jeg at jeg må kjempe for å bli det feilfrie menneske, og det er noe jeg aldri vil klare å oppnå.  Jeg orker ikke å hele tiden kjempe for å bli noe uoppnåelig.

 

Jeg har mange venner i RL. Vi aksepterer at vi er forskjellige, uten å tenke at når jeg klarer det så må jo du også klare det, hvis ikke så må det være viljen det er noe galt med.

Jeg tror verken frosken eller de fleste andre på DOL mener at man har en personlighetsforstyrrelse eller er noen grunnleggende umoden person, selv om man kan "sprekke" en gang i blant, enten man da reagerer med å smelle med døra eller ved å eksplodere på en annen måte.  Men når utblåsningen er over, er jo de fleste (også den som reagerte) enige om at det ikke er noen spesielt moden handling å gjøre akkurat det.   

 

Jeg gjetter på at også de som virker "perfekte" her på DOL (i betydningen at de analyserer enhver følelse før de velger å reagere på den på en kontrollert måte, befinner seg i skisporet fra november til april avbrutt av en sukkerfri, vegetarisk julefeiring og bruker sommerferien til å trene og rydde) aksepterer at ikke hele verden er som dem og omgås "vanlige" mennesker i RL.  Det skulle ikke forundre meg om de har noen svake sider selv også

Endret 23. juli 2014 av laban

[Gjest]

Jeg tror verken frosken eller de fleste andre på DOL mener at man har en personlighetsforstyrrelse eller er noen grunnleggende umoden person, selv om man kan "sprekke" en gang i blant, enten man da reagerer med å smelle med døra eller ved å eksplodere på en annen måte.  Men når utblåsningen er over, er jo de fleste (også den som reagerte) enige om at det ikke er noen spesielt moden handling å gjøre akkurat det.   

 

Jeg gjetter på at også de som virker "perfekte" her på DOL (i betydningen at de analyserer enhver følelse før de velger å reagere på den på en kontrollert måte, befinner seg i skisporet fra november til april avbrutt av en sukkerfri, vegetarisk julefeiring og bruker sommerferien til å trene og rydde) aksepterer at ikke hele verden er som dem og omgås "vanlige" mennesker i RL.  Det skulle ikke forundre meg om de har noen svake sider selv også

Jeg vet ikke lenger hva jeg tror. Er du frisk og et stabilt menneske har du full kontroll over hvordan du mestrer ting i alle situasjoner, og gjør aldri slike ting. Det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

[laban]

Jeg vet ikke lenger hva jeg tror. Er du frisk og et stabilt menneske har du full kontroll over hvordan du mestrer ting i alle situasjoner, og gjør aldri slike ting. Det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

Jeg skjønner at man kan få det inntrykket her.  Men jeg tror likevel ikke det stemmer.  Man er verken syk eller ustabil eller andre ting på u, selv om man en gang i blant reagerer litt irrasjonelt. 

[frosken]

http://www.forskning.no/blog/flaoyen/266186

Dette innlegget syntes jeg var bra. Jeg føler at jeg mangler innebygd impulskontroll, og at jeg må anstrenge meg mer enn andre for å styre impulsene.

Jeg tror også det er forskjell på hvor mye det "koster" å styre impulser. Dessuten er det også en "treningssak". Når jeg tidlig i denne tråden sa at jeg mener smelling med dører eller ikke, i vesentlig grad handler om holdninger eller hvordan man ønsker å leve sitt liv, så tenkte jeg på at dersom man mener smelling med dører er greit, så er det jo heller ingen grunn til å unngå det. Dersom man derimot ikke ønsker å oppføre seg slik, så strekker man seg mer for å unngå det.

[XbellaX]

Bare for å ha det sagt så er jeg en rolig person.  Har aldri sprunget rundt å slengt med dørene for hver minste ting.  Men når følelser blir for kaotiske har jeg gjort uhensiktsmessige ting.  Jeg forstår jeg er et dårlig menneske som ikke har god nok impulskontroll i slike situasjoner. 

 

Jeg forstår også at vi skal mestre alt 100 %.  Men jeg er dessverre ikke et feilfritt menneske.  Jeg har prøvd å lære meg å akseptere mine feil og mangler.  Men her på dol føler jeg at jeg må kjempe for å bli det feilfrie menneske, og det er noe jeg aldri vil klare å oppnå.  Jeg orker ikke å hele tiden kjempe for å bli noe uoppnåelig.

 

Jeg har mange venner i RL.  Og der aksepterer vi at vi alle har våre feil og mangler. Vi aksepterer at der den ene er svak kan den andre være sterk og motsatt. Vi aksepterer at vi er forskjellige, uten å tenke at når jeg klarer det så må jo du også klare det, hvis ikke så må det være viljen det er noe galt med.

 

Her på dol strekkes alt lenger enn jeg noengang vil klare å kjempe og oppnå. Så lenge jeg får være psykisk bra så er jeg fornøyd, så får jeg heller ta det som kommer når det kommer. 

 

Jeg fikk svar på det jeg spurte om i tråden.  Slenge med dørene er umodent.

 

 

 

 

 

Om man ikke mestrer alt 100% så er man et dårlig menneske. Skriver du. Er det ingenting i det som hører at dette skurrer? Ingenting?

 

Ingen takler alt 100%. Ingen har 100% kontroll på alt. Jeg har slamret med dører, så hardt at hengslene ramlet av og døren ble ødelagt. Det er riktignok mange mange år siden men min kjære far minner meg fortsatt på det når vi treffes ved å si at det ikke finnes den type dører lenger så jeg må lukke den med andakt…. Jeg har og dundret en vase i veggen. Jeg angrer fortsatt for jeg klarer ikke finne en liknende vase noe sted. Hull i veggen ble det og men det anser jeg ikke som mitt problem, hvem i all verden tror at gipsvegger er en glup ide? Fryktelig lite konstruktivt men du verden så skjønt det kjentes akkurat da. Etter hvert som jeg er blitt eldre er jeg blitt ørlitegrann flinkere til å bruke ord, jeg er fortsatt hissig og det håper jeg at jeg fortsetter å være, men litt flinkere til å kjenne etter, ta en 30  sekunders- time out. Jeg har ting å jobbe med, som alle har.

 

Det som ofte slår meg ved dine innlegg er at du (altfor) ofte tar det som er skrevet som ren kritikk og retter det direkte mot deg som person. Du skader deg, vel da må du være et dårlig menneske. Selvfølgelig er du ikke det. Det handler bare om at du bruker noen måter å agere på som ikke er nyttige for deg. Hver gang du skriver at selvskadingen din ”ikke går ut over noen” setter jeg kaffen i halsen. Det går ut over noen, det går ut over deg. Dessuten går det indirekte ut over mennesker i din nærhet fordi selvskading isolerer deg emosjonelt fra andre.

 

Alt skal være så perfekt, skriver du. Det er jeg egentlig enig i. Jeg føler jeg har en relativt stabil og sterk selvfølelse og selvtillit, jeg blir likevel svett av manges ”se så fantastisk flink jeg er” innlegg på sosiale medier. Det varer riktignok kun i noen få sekunder før jeg  klokelig bare gir blaffen.

 

Du skriver du er en rolig person, det vet jeg, det kommer tydelig frem i alle dine innlegg. Du skriver at du ikke smeller med dører eller agerer uhensiktsmessig i tide og utide men at du har en dårlig impulskontroll i situasjoner hvor tankekaoset tar over. Det tror jeg deg på. Det jeg ikke tror deg på er når du sier du ikke har vilje. Det har du mye av, men du bruker den helt feil.  Å kutte seg krever mye vilje. Mye av dette tror jeg du har med deg fra oppvekst, i stedet for å gripe fatt i noen (en voksen) satt du å skjærte i deg. Måten du mestrer eget sinne på er ikke ok, men ingen har noe med å fordømme denne strategien når det er dette du vil velge.

 

Jeg synes Solemnity skriver det klokeste i hele tråden: ” Jeg synes mange her diskuterer som om å stemple en handling som "umoden" er det verste man kan høre. Å handle umodent er ofte en del av mentale problemer og det betyr vel egentlig ikke annet enn at man har noe å jobbe med - enten i terapi eller på egenhånd. At det ikke er et sunn voksenreaksjon å smelle med dørene burde ikke være en overraskelse for noen.”

For det er jo akkurat det det er, en (for noen) nyoppdaget innsikt og en mulighet til å brette opp armene og jobbe med seg selv. 

 

Jeg reagerer også på at du sier du tar kampen når den kommer. Mentalstyrke kommer ikke ramlende ned I fanget når du tilfeldigvis skulle trenge, (jeg har forsøkt den versjonen, tro meg den kom aldri). Mentalstyrke må trenes opp og holdes ved like. Dersom du ønsker å løfte 150 kg i vekter må du trene regelmessig fysisk, det nytter lite å svinge innom et helsestudio å tro at du fikser det i løpet av noen minutter. Akkurat på samme måte må du trene mentalt for å takle vanskelige situasjoner, ved å gjenkjenne følelser og situasjoner som tidligere har vært vonde for deg og som har ledet til lite konstruktive handlinger. Etter hvert kan du oppleve at f.eks. selvskadingen blir mer og mer unødvendig enn at den er direkte hindret. Du lærer å kommunisere, og få utløp for følelsene på en annen måte.

 

 

Nå ble dette veldig langt, men jeg hadde lyst til å forsøke å svare deg litt mer utfyllende. 

[frosken]

Bare for å ha det sagt så er jeg en rolig person.  Har aldri sprunget rundt å slengt med dørene for hver minste ting.  Men når følelser blir for kaotiske har jeg gjort uhensiktsmessige ting.  Jeg forstår jeg er et dårlig menneske som ikke har god nok impulskontroll i slike situasjoner. 

 

Jeg forstår også at vi skal mestre alt 100 %.  Men jeg er dessverre ikke et feilfritt menneske.  Jeg har prøvd å lære meg å akseptere mine feil og mangler.  Men her på dol føler jeg at jeg må kjempe for å bli det feilfrie menneske, og det er noe jeg aldri vil klare å oppnå.  Jeg orker ikke å hele tiden kjempe for å bli noe uoppnåelig.

 

Jeg har mange venner i RL.  Og der aksepterer vi at vi alle har våre feil og mangler. Vi aksepterer at der den ene er svak kan den andre være sterk og motsatt. Vi aksepterer at vi er forskjellige, uten å tenke at når jeg klarer det så må jo du også klare det, hvis ikke så må det være viljen det er noe galt med.

 

Her på dol strekkes alt lenger enn jeg noengang vil klare å kjempe og oppnå. Så lenge jeg får være psykisk bra så er jeg fornøyd, så får jeg heller ta det som kommer når det kommer. 

 

Jeg fikk svar på det jeg spurte om i tråden.  Slenge med dørene er umodent.

Du startet denne tråden med å henvise til at du hadde lest at det var lov å smelle med dørene. En del av oss mener det ikke er greit å smelle med dørene, særlig etter at man er voksen. Deretter diskuterte vi hvorvidt vonde følelser trenger å medføre "utagering" (som smelling med dører, selvskading osv.), noe jeg hevder at det ikke gjør. Jeg sier at det går an å legge merke til sine følelser og anerkjenne dem, uten at man handler impulsivt som følge av det.

 

Din tolkning av dette er at man skal mestre alt 100 %. Jeg kan ikke se at det er det vi har diskutert? Derimot har vi igjen diskutert noe som jeg oppfatter som et svært sårbart tema for deg; nemlig hvilke muligheter har man til å håndtere sterke emosjoner konstruktivt. Jeg oppfatter det som at du i disse diskusjonene om dette temaet gjerne vil at vi skal si at " siden du har det så vanskelig, så er det også rimelig at du handler destruktivt, du har jo ingen andre muligheter". Jeg kommer aldri til å si det, for jeg tror det alltid finnes alternativer til selvskading  og andre destruktive løsninger. Det betyr ikke at jeg sier at du er et dårlig menneske eller at du burde være perfekt, det betyr bare at jeg mener det jeg mener om emosjoner og selvskading.

[frosken]

Ihvertfall mer feilfri enn jeg noengang kommer til å bli.  Alt snakk om at vi skal være så perfekt ellers i samfunnet også.  Vi skulle være perfekte foreldre.  Vi skulle ha et perfekt hjem.  Vi skulle ha en perfekt hage osv Alt dette presset har gitt meg mye dårlig samvittighet opp gjennom livet pga at jeg aldri har følt at jeg har gjort noe bra nok.  Når jeg også møter det på dol så kjenner jeg det bare bryter meg enda lenger ned.  Tror det kanskje er bedre jeg trekker meg ut av dol og heller prøve å godta meg selv slik jeg er. 

 

Kanskje peker du her på noe vesentlig. Men må prioritere hva man synes er viktig her i livet, man kan ikke mestre alt. Jeg er milevis unna perfekt hjem, og enda lenger unna perfekt hage (det eneste hagearbeidet som blir gjort i min hage er det som må til for at jeg ikke legger til rette for brunsnegleinvasjon og påfølgende frustrerte naboer....*s*)

[frosken]

Jeg skjønner at man kan få det inntrykket her.  Men jeg tror likevel ikke det stemmer.  Man er verken syk eller ustabil eller andre ting på u, selv om man en gang i blant reagerer litt irrasjonelt. 

 

Det er en enorm forskjell på å mene at smelling med dører er helt greit og det en gang i blant å reagere litt irrasjonelt. Det er noe med hvilke leveregler man ønsker å etterfølge.

[laban]

Det er en enorm forskjell på å mene at smelling med dører er helt greit og det en gang i blant å reagere litt irrasjonelt. Det er noe med hvilke leveregler man ønsker å etterfølge.

Det synes jeg også.  Men hvis man tolker svarene fra deg, NHD og Solemnity i denne tråden i verste mening, ser det ut som om man er syk eller har personlighetsforstyrrelser eller andre mentale problemer, dersom man noen få ganger har reagert med å forlate en vanskelig situasjon og smelt døra igjen bak seg eller kastet noe i veggen eller noe tilsvarende. 

 

Jeg tolker ikke svarene dithen, det var derfor jeg blandet meg inn ovenfor her.  Og selv om det handler om impulskontroll, synes jeg det er svært langt mellom å smelle med døra og å skade seg selv. 

[frosken]

Det synes jeg også.  Men hvis man tolker svarene fra deg, NHD og Solemnity i denne tråden i verste mening, ser det ut som om man er syk eller har personlighetsforstyrrelser eller andre mentale problemer, dersom man noen få ganger har reagert med å forlate en vanskelig situasjon og smelt døra igjen bak seg eller kastet noe i veggen eller noe tilsvarende. 

 

Jeg tolker ikke svarene dithen, det var derfor jeg blandet meg inn ovenfor her.  Og selv om det handler om impulskontroll, synes jeg det er svært langt mellom å smelle med døra og å skade seg selv. 

Svarene mine bærer nok preg av at  jeg har diskutert varianter av dette temaet gjennom lang tid med "eller".  Men jeg skjønner ikke helt at mine svar i denne tråden gir grunnlag for å si at meg mener man er psyk dersom man smeller med dører, jeg hevdet jo at jeg primært mener dette handler om holdninger og  valg mht. hvordan man ønsker å leve sitt liv.

[Gjest]

Når jeg var så deprimert at det nesten svartnet mistet jeg kontroll på eget sinne. Dette var svært skremmende, jeg knuste glass og var urimelig oppfarende. Tenkte i etterkant jeg gjorde utilgivelige ting og at det nesten ikke var noen vei tilb ake... Cipralex lagt en demper på dette og gjort sinne / temperamentet mitt mer håndterlig når jeg er trist - det er jeg faktisk litt glad for, siden jeg opplevde barna ble redd meg Pga plutselig sinne. Vanligvis veldig tålmodig( kanskje for tålmodig) Så tenker jeg det er skummelt å legge skylden på depresjonen og krisen min, bør ikke være noen hvilepute. Men vet heldigvis med meg selv at jeg steg ut av mitt gode skinn der og da.. Jeg er ikke så " adrenelinsint " til vanlig.Smertelig å tenke på hvilke erfaringer det ga mine barn, at de har sett mammaen sin " slik". Har nesten ikke vært sint siden cipralexen ( m unntak av mitt ublide møte med psykolog sist dessverre ). Kan derfor anbefale dette til sndre i mental ubalanse .. For meg var dette et stort steg... Tenkte jo den slags kjemikalier ikke skulle inn i min kropp- burde kunne klare å oppføre meg osv..