Smelle med dørene

[laban]

Men jeg skjønner ikke helt at mine svar i denne tråden gir grunnlag for å si at jeg mener man er psyk dersom man smeller med dører, jeg hevdet jo at jeg primært mener dette handler om holdninger og valg mht. hvordan man ønsker å leve sitt liv.

Man må tolke ting i verste mening for å lese det slik, og jeg påstår ikke at alle gjør det eller at det er den naturlige tolkningen.  Men det blir jo litt massivt når NHD peker på at det er et sikkert tegn på at man er umoden og usunn, Solemnity nevner at umodne handlinger ofte er en del av mentale problemer, og du mener det "bare" handler om valg og vilje. 

 

Jeg kan forstå at det går an å tolke dette slik "eller" gjør over her: Er du frisk og et stabilt menneske har du full kontroll over hvordan du mestrer ting i alle situasjoner, og gjør aldri slike ting.

 

Men det er ikke meg du skal "behandle" for den tolkningen, jeg mener bare at jeg kan forstå at det blir litt mye valg og viljestyrke og kontroll og sinnsro her, for enkelte. 

Endret 23. juli 2014 av laban

[Gjest]

Om man ikke mestrer alt 100% så er man et dårlig menneske. Skriver du. Er det ingenting i det som hører at dette skurrer? Ingenting?

 

Ingen takler alt 100%. Ingen har 100% kontroll på alt. Jeg har slamret med dører, så hardt at hengslene ramlet av og døren ble ødelagt. Det er riktignok mange mange år siden men min kjære far minner meg fortsatt på det når vi treffes ved å si at det ikke finnes den type dører lenger så jeg må lukke den med andakt…. Jeg har og dundret en vase i veggen. Jeg angrer fortsatt for jeg klarer ikke finne en liknende vase noe sted. Hull i veggen ble det og men det anser jeg ikke som mitt problem, hvem i all verden tror at gipsvegger er en glup ide? Fryktelig lite konstruktivt men du verden så skjønt det kjentes akkurat da. Etter hvert som jeg er blitt eldre er jeg blitt ørlitegrann flinkere til å bruke ord, jeg er fortsatt hissig og det håper jeg at jeg fortsetter å være, men litt flinkere til å kjenne etter, ta en 30  sekunders- time out. Jeg har ting å jobbe med, som alle har.

 

Det som ofte slår meg ved dine innlegg er at du (altfor) ofte tar det som er skrevet som ren kritikk og retter det direkte mot deg som person. Du skader deg, vel da må du være et dårlig menneske. Selvfølgelig er du ikke det. Det handler bare om at du bruker noen måter å agere på som ikke er nyttige for deg. Hver gang du skriver at selvskadingen din ”ikke går ut over noen” setter jeg kaffen i halsen. Det går ut over noen, det går ut over deg. Dessuten går det indirekte ut over mennesker i din nærhet fordi selvskading isolerer deg emosjonelt fra andre.

 

Alt skal være så perfekt, skriver du. Det er jeg egentlig enig i. Jeg føler jeg har en relativt stabil og sterk selvfølelse og selvtillit, jeg blir likevel svett av manges ”se så fantastisk flink jeg er” innlegg på sosiale medier. Det varer riktignok kun i noen få sekunder før jeg  klokelig bare gir blaffen.

 

Du skriver du er en rolig person, det vet jeg, det kommer tydelig frem i alle dine innlegg. Du skriver at du ikke smeller med dører eller agerer uhensiktsmessig i tide og utide men at du har en dårlig impulskontroll i situasjoner hvor tankekaoset tar over. Det tror jeg deg på. Det jeg ikke tror deg på er når du sier du ikke har vilje. Det har du mye av, men du bruker den helt feil.  Å kutte seg krever mye vilje. Mye av dette tror jeg du har med deg fra oppvekst, i stedet for å gripe fatt i noen (en voksen) satt du å skjærte i deg. Måten du mestrer eget sinne på er ikke ok, men ingen har noe med å fordømme denne strategien når det er dette du vil velge.

 

Jeg synes Solemnity skriver det klokeste i hele tråden: ” Jeg synes mange her diskuterer som om å stemple en handling som "umoden" er det verste man kan høre. Å handle umodent er ofte en del av mentale problemer og det betyr vel egentlig ikke annet enn at man har noe å jobbe med - enten i terapi eller på egenhånd. At det ikke er et sunn voksenreaksjon å smelle med dørene burde ikke være en overraskelse for noen.”

For det er jo akkurat det det er, en (for noen) nyoppdaget innsikt og en mulighet til å brette opp armene og jobbe med seg selv. 

 

Jeg reagerer også på at du sier du tar kampen når den kommer. Mentalstyrke kommer ikke ramlende ned I fanget når du tilfeldigvis skulle trenge, (jeg har forsøkt den versjonen, tro meg den kom aldri). Mentalstyrke må trenes opp og holdes ved like. Dersom du ønsker å løfte 150 kg i vekter må du trene regelmessig fysisk, det nytter lite å svinge innom et helsestudio å tro at du fikser det i løpet av noen minutter. Akkurat på samme måte må du trene mentalt for å takle vanskelige situasjoner, ved å gjenkjenne følelser og situasjoner som tidligere har vært vonde for deg og som har ledet til lite konstruktive handlinger. Etter hvert kan du oppleve at f.eks. selvskadingen blir mer og mer unødvendig enn at den er direkte hindret. Du lærer å kommunisere, og få utløp for følelsene på en annen måte.

 

 

Nå ble dette veldig langt, men jeg hadde lyst til å forsøke å svare deg litt mer utfyllende. 

Jeg skadet meg aldri i oppveksten. Det var noe som begynte etter at jeg ble syk , begynte med AD, og var i en veldig vanskelig situasjon. Jeg var godt voksen. For gammel til å begynne med slikt. Men jeg hadde for mange vonde følelser til at jeg klarte å takle de.

Jeg kommenter ikke noe mer av innlegget ditt. Har lest det flere ganger.

[XbellaX]

Jeg skadet meg aldri i oppveksten. Det var noe som begynte etter at jeg ble syk , begynte med AD, og var i en veldig vanskelig situasjon. Jeg var godt voksen. For gammel til å begynne med slikt. Men jeg hadde for mange vonde følelser til at jeg klarte å takle de.

Jeg kommenter ikke noe mer av innlegget ditt. Har lest det flere ganger.

 

Da beklager jeg om jeg har lest feil. Jeg husker du skrev at du antok mye var tillært i forbindelse med hvordan du begynte å skade deg, jeg tolket det som at du har holdt på med det lenge. Det spiller for såvidt ingen rolle. 

[cathlin]

Du skulle kommet og bodd sammen med meg, eller, så skulle vi hatt en ordentlig slamre-dag hver måned.

 

Jeg har bodd i en del kollektiv opp gjennom årene, og det er alltid en slamrer i gjengen. En som slamrer jevnt over, hverdagslig slamring til alle døgnets tider. Det verste var dog hun som spilte afrikanske trommer om morgenen vegg i vegg med meg når jeg hadde jobbet natt og hadde lagt meg for å sove. Det er mye verre en litt koseslamring en gang i skuddåret, så ikke begynn med det er du snill.

 

Håper du nyter sommerdagene!

[stjernestøv]

Leste i et innlegg her at det er lov og slenge med dørene.

Så lenge jeg har vært på dol har jeg fått inntrykk av at det har med umodenhet å ha så lite kontroll på følelsene.

I oppveksten kunne jeg ofte slenge med dørene. Langt inn i den voksnes verden med småbarn kunne jeg reagere slik. Men jeg lot det gå ut over døde ting. Hadde mye dårlig samvittighet for at jeg kunne reagere slik.

Om det var med alderen eller medisinering det ble bedre vet jeg ikke. Men jeg har flere ganger registrert at selvskadingen også har skjedd i situasjoner jeg ellers ville reagert slik. Det har også blitt en måte å ta kontroll over slike reaksjoner. Kanskje var det den som overtok når jeg fant ut at jeg da klarte å ta kontroll over reaksjoner mine nærmeste ville merket. For den var det jo ingen som kunne merke.

Så nå lurer jeg litt på hva som egentlig er normalt. Har mesteparten full kontroll over reaksjoner når de blir voksne og er slenging med dører og lignende ting tegn på en umoden pf?

Jeg mener man burde få lov å smelle litt med dører i oppvekseten, få lov å vise sinne for det er også følelser. De skal ikke undertrykkes. Når min mann og jeg var yngre kunne vi smelle med dører for å vise et poeng, ungene gjorde også det når de var sinte. Når man blir eldre slutter man, det gir jo ingen mening....går bare utover dørene.

 

Men har vært vitne til voksne folk som er skikkelig umodne, de har til og med knust ting i vill krangel med barn tilstede. Det er ikke sunt! Det må gå an å snakke/diskutere uten de store bombene.

[XbellaX]

Det synes jeg også.  Men hvis man tolker svarene fra deg, NHD og Solemnity i denne tråden i verste mening, ser det ut som om man er syk eller har personlighetsforstyrrelser eller andre mentale problemer, dersom man noen få ganger har reagert med å forlate en vanskelig situasjon og smelt døra igjen bak seg eller kastet noe i veggen eller noe tilsvarende. 

 

Jeg tolker ikke svarene dithen, det var derfor jeg blandet meg inn ovenfor her.  Og selv om det handler om impulskontroll, synes jeg det er svært langt mellom å smelle med døra og å skade seg selv. 

 

Du poengterer dette ofte, men jeg kan egentlig ikke se at noen er uenig med deg. Dersom dette blir en fast måte å mestre et sinneutbrudd på er det noe annet enn dersom man en gang for 3 år siden slamret med døren. Jeg synes det er umodent å fortsette å smelle med dører i voksen alder, det samme med vasekasting..., det kan tyde på dårlig impulskontroll, og at man videre har et arbeid å gjøre med seg selv. Fortsetter man å smelle med dører er jeg ganske sikker på man strever på flere måter. Det betyr ikke at den som strever ikke har et valg.

 

Mange av svarene her, ihvertfall mine, er farget av tidligere samtaler med "eller".

[Gjest]

Da beklager jeg om jeg har lest feil. Jeg husker du skrev at du antok mye var tillært i forbindelse med hvordan du begynte å skade deg, jeg tolket det som at du har holdt på med det lenge. Det spiller for såvidt ingen rolle.

Det kan være ca 10 år siden jeg begynte. Jeg skrev for litt siden at jeg husker spesielt engang jeg satt med kniven og ønsket å skade meg lenge før den tid. Jeg hadde heller aldri hørt om selvskading. Derfor tror jeg at det ligger litt mer i meg å reagere slik. Ikke at det er tillært. Mens jeg har forstått det slik at dere ser det som uttagering. Så opplever jeg det heller som at det er min destruktive måte å få kontroll over tanker og følelser.

Men jeg må få frem at nå er det en god stund siden. Jeg nyter sommeren uten langermet jakke og håper å kunne fortsette med det resten av sommeren også.

[XbellaX]

Det kan være ca 10 år siden jeg begynte. Jeg skrev for litt siden at jeg husker spesielt engang jeg satt med kniven og ønsket å skade meg lenge før den tid. Jeg hadde heller aldri hørt om selvskading. Derfor tror jeg at det ligger litt mer i meg å reagere slik. Ikke at det er tillært. Mens jeg har forstått det slik at dere ser det som uttagering. Så opplever jeg det heller som at det er min destruktive måte å få kontroll over tanker og følelser.

Men jeg må få frem at nå er det en god stund siden. Jeg nyter sommeren uten langermet jakke og håper å kunne fortsette med det resten av sommeren også.

 

Bra, jeg og :-)

[Gjest]

Ihvertfall mer feilfri enn jeg noengang kommer til å bli.  Alt snakk om at vi skal være så perfekt ellers i samfunnet også.  Vi skulle være perfekte foreldre.  Vi skulle ha et perfekt hjem.  Vi skulle ha en perfekt hage osv Alt dette presset har gitt meg mye dårlig samvittighet opp gjennom livet pga at jeg aldri har følt at jeg har gjort noe bra nok.  Når jeg også møter det på dol så kjenner jeg det bare bryter meg enda lenger ned.  Tror det kanskje er bedre jeg trekker meg ut av dol og heller prøve å godta meg selv slik jeg er.

Jeg vet hvordan det er, har jobbet endel med dette selv.

Jeg tror vi er like på flere områder, og derfor forstår hverandre bedre enn andre. Utad er vi rolige og balanserte, og plager ingen andre enn oss selv.

[*Edvarda*]

Jeg synes mange her diskuterer som om å stemple en handling som "umoden" er det verste man kan høre. Å handle umodent er ofte en del av mentale problemer og det betyr vel egentlig ikke annet enn at man har noe å jobbe med - enten i terapi eller på egenhånd. At det ikke er et sunn voksenreaksjon å smelle med dørene burde ikke være en overraskelse for noen.

Jaja, det var nå nytt for meg da.

[Solemnity]

Jaja, det var nå nytt for meg da.

 

Jeg sier "burde", fordi man som barn, tenåring og ung voksen burde ha kompetente voksne i sitt liv som viser gjennom handling og ord hvordan man best kan ha sunne forhold til menneskene rundt seg.

[*Edvarda*]

Jeg sier "burde", fordi man som barn, tenåring og ung voksen burde ha kompetente voksne i sitt liv som viser gjennom handling og ord hvordan man best kan ha sunne forhold til menneskene rundt seg.

Ja, det burde man jo. Det var en fin setning d der synes jeg!

[Gjest]

Du startet denne tråden med å henvise til at du hadde lest at det var lov å smelle med dørene. En del av oss mener det ikke er greit å smelle med dørene, særlig etter at man er voksen. Deretter diskuterte vi hvorvidt vonde følelser trenger å medføre "utagering" (som smelling med dører, selvskading osv.), noe jeg hevder at det ikke gjør. Jeg sier at det går an å legge merke til sine følelser og anerkjenne dem, uten at man handler impulsivt som følge av det.

 

Din tolkning av dette er at man skal mestre alt 100 %. Jeg kan ikke se at det er det vi har diskutert? Derimot har vi igjen diskutert noe som jeg oppfatter som et svært sårbart tema for deg; nemlig hvilke muligheter har man til å håndtere sterke emosjoner konstruktivt. Jeg oppfatter det som at du i disse diskusjonene om dette temaet gjerne vil at vi skal si at " siden du har det så vanskelig, så er det også rimelig at du handler destruktivt, du har jo ingen andre muligheter". Jeg kommer aldri til å si det, for jeg tror det alltid finnes alternativer til selvskading  og andre destruktive løsninger. Det betyr ikke at jeg sier at du er et dårlig menneske eller at du burde være perfekt, det betyr bare at jeg mener det jeg mener om emosjoner og selvskading.

Jeg ønsker aksept for at jeg ikke alltid klarer å takle ting slik jeg burde. Når jeg skriver at det er greit å smelle med dører, så legger ikke jeg i det at det bare er å slamre med dørene for hver minste ting.  Men at det er aksept for at vi er vanlige feilbare mennesker som kan reagere på feil måte når det koker over innimellom.  Hovedmålet for meg i slike situasjoner er å unngå at noe går ut over andre.  Vi mennesker er forskjellige.  Noen kan klare mye før det koker over, mens andre skal det mye mindre til.  Alle har vi en grense som også kan forandre seg.   Jeg er enig i at vi skal jobbe for å takle situasjoner på best mulig måte.  Men vi er likevel bare normale mennesker som innimellom vil falle.  

 

Det er en ting jeg ofte har reagert på. Og det er f.eks. når en alkoholiker som slutter å drikke, men faller tilbake igjen.  Da sitter de gode fruer og kritiserer den stakkaren som ikke har vilje nok til holde seg borte fra drikkingen.  Men at de selv har en svakhet som f.eks. å baksnakke andre reagerer de ikke på samme måte, om de faller tilbake på.  Alle har vi våre svakheter.  Jeg synes ikke de er så mye bedre de gode fruene som baksnakker andre enn den stakkaren som faller tilbake i drikkingen.  Alle faller de tilbake i det de er svak på.  

 

Vi har alle noe å strekke oss mot.  Men vi må akseptere at vi ikke blir feilfrie.  For det blir vi aldri.  Vi må akseptere noen fall innimellom. Jeg har mine svakheter som dere godt kjenner til her på dol, men jeg tror andre her også har sine svakheter.  

 

Det blir kanskje litt rotete skrevet, men jeg håper du forstår hva jeg vil frem til.

[frosken]

Jeg ønsker aksept for at jeg ikke alltid klarer å takle ting slik jeg burde. Når jeg skriver at det er greit å smelle med dører, så legger ikke jeg i det at det bare er å slamre med dørene for hver minste ting.  Men at det er aksept for at vi er vanlige feilbare mennesker som kan reagere på feil måte når det koker over innimellom.  Hovedmålet for meg i slike situasjoner er å unngå at noe går ut over andre.  Vi mennesker er forskjellige.  Noen kan klare mye før det koker over, mens andre skal det mye mindre til.  Alle har vi en grense som også kan forandre seg.   Jeg er enig i at vi skal jobbe for å takle situasjoner på best mulig måte.  Men vi er likevel bare normale mennesker som innimellom vil falle.  

 

Det er en ting jeg ofte har reagert på. Og det er f.eks. når en alkoholiker som slutter å drikke, men faller tilbake igjen.  Da sitter de gode fruer og kritiserer den stakkaren som ikke har vilje nok til holde seg borte fra drikkingen.  Men at de selv har en svakhet som f.eks. å baksnakke andre reagerer de ikke på samme måte, om de faller tilbake på.  Alle har vi våre svakheter.  Jeg synes ikke de er så mye bedre de gode fruene som baksnakker andre enn den stakkaren som faller tilbake i drikkingen.  Alle faller de tilbake i det de er svak på.  

 

Vi har alle noe å strekke oss mot.  Men vi må akseptere at vi ikke blir feilfrie.  For det blir vi aldri.  Vi må akseptere noen fall innimellom. Jeg har mine svakheter som dere godt kjenner til her på dol, men jeg tror andre her også har sine svakheter.  

 

Det blir kanskje litt rotete skrevet, men jeg håper du forstår hva jeg vil frem til.

Jeg tror det er et større problem at du selv ikke aksepterer din ufeilbarhet, enn at andre ikke gjør det. Jeg har aldri ment å fordømme verken deg eller andre for ikke å klare alt, men når vi diskuterer et tema som synes jeg det er riktig å si hva jeg mener om dette temaet.

 

Jeg tror for øvrig også at de fleste av oss ikke er ufeilbarlige, vi gjør ting vi skulle ønske vi hadde gjort annerledes i ulike situasjoner i livet. Allikevel mener jeg det jeg sa om det jeg oppfatter som kjernen i denne diskusjonen, nemlig det med at følelser ikke trenger å føre til umiddelbar handling, uten at det av den grunn er snakk om å undertrykke følelser eller være følelseskald.

[cimp]

Må det være en motsetning mellom det å akseptere at noen handler destruktivt i enkelte situasjoner, men likevel mene at det er umodent og lite hensiktsmessig å handle på denne måten? Personlig mener jeg i alle fall at dette er umodne måter å handle på, men jeg kan akseptere at det skjer i sjeldne tilfeller. 

[frosken]

Må det være en motsetning mellom det å akseptere at noen handler destruktivt i enkelte situasjoner, men likevel mene at det er umodent og lite hensiktsmessig å handle på denne måten? Personlig mener jeg i alle fall at dette er umodne måter å handle på, men jeg kan akseptere at det skjer i sjeldne tilfeller. 

 

Bra oppsummert:-)

[Gjest]

Jeg tror det er et større problem at du selv ikke aksepterer din ufeilbarhet, enn at andre ikke gjør det. Jeg har aldri ment å fordømme verken deg eller andre for ikke å klare alt, men når vi diskuterer et tema som synes jeg det er riktig å si hva jeg mener om dette temaet.

 

Jeg tror for øvrig også at de fleste av oss ikke er ufeilbarlige, vi gjør ting vi skulle ønske vi hadde gjort annerledes i ulike situasjoner i livet. Allikevel mener jeg det jeg sa om det jeg oppfatter som kjernen i denne diskusjonen, nemlig det med at følelser ikke trenger å føre til umiddelbar handling, uten at det av den grunn er snakk om å undertrykke følelser eller være følelseskald.

Jeg har nok ofte følt her på dol at jeg ikke gjør nok for å jobbe med meg selv.

Men jeg merker at jeg begynner å få destruktive tanker av tråden, så jeg tror jeg skal prøve å trekke meg ut nå.