Ang tvangsinnlegelse

[stjernestøv]

Legen snakket jo om at han kunne tvangsinnlegge meg, men hørte i dag at det holdt ikke bare å være psykotisk. Man må være til fare for seg selv eller andre, stemmer det?

 

Fikk høre i dag av venner at jeg ser bra ut, det var jo positivt De sa jeg måtte ta medisin, det gjør de ellers blir de dårlig. Så jeg tror zeldoxen virker bra nå. Ingen kunne tvangsinnlegge meg nå sa de, men de og ble skremt hvis noen nevnte sånne ting. Makt fant vi ut, det er skummelt.

[DexterMorgan]

Åh du må ikke snakke om sånnt da får jeg dårlig samvittighet fordi jeg tullet med tvangsinnleggelse med deg

 

Men tror det var noe slikt enten direkte fare eller fare for fremtidig helse dersom man ikke umiddelbart fikk hjelp og måtte tvangsinnlegges for å oppnå det

[stjernestøv]

Åh du må ikke snakke om sånnt da får jeg dårlig samvittighet fordi jeg tullet med tvangsinnleggelse med deg

 

Men tror det var noe slikt enten direkte fare eller fare for fremtidig helse dersom man ikke umiddelbart fikk hjelp og måtte tvangsinnlegges for å oppnå det

Jammen det går greit det altså, ble bare redd når jeg var inn "Frykt modus", nå vet jeg jo at ingen kan gjøre det og jeg tar jo medisiner Så for meg belteseng og tvangstrøye, uff...hehe litt banalt!

 

Ok, er jo ingen fare med min fremtidige helse

[ISW]

Det er ikke bare et farekriterie. Det er også et behandlingskriterie, hvis det går klart frem at en innleggelse vil bedre muligheten for å bli bedre og at denne muligheten ikke finnes med mindre man blir innlagt.

 

Men jeg tror det skal nokså mye til for å bli tvangsinnlagt. Selv om legen kan gjøre dette betyr det ikke at han vil gjøre dette.

[stjernestøv]

Det er ikke bare et farekriterie. Det er også et behandlingskriterie, hvis det går klart frem at en innleggelse vil bedre muligheten for å bli bedre og at denne muligheten ikke finnes med mindre man blir innlagt.

 

Men jeg tror det skal nokså mye til for å bli tvangsinnlagt. Selv om legen kan gjøre dette betyr det ikke at han vil gjøre dette.

Nei min lege ville ikke, jeg liker han

 

Min venn sa i dag at man måtte være til fare for seg selv eller andre, han ble tvangsinnlagt og klagde og fikk medhold. Og når han snakker om å slutte med medisiner trues han med tvangsinnleggelse, det er jaggu dårlig gjort. Kan jo bli nervevrak av det! Har de lov til det?

 

Følte ikke legen min truet meg, han sa det rolig og følte det ikke som en trussel. Men redd ble jeg pga makten, men som du skriver skal det mye til. Jeg var nok ikke i den kategorien, må vel være vill og gal da. Jeg er ganske rolig av meg

[ISW]

Hvis det går klart fram at du blir bedre av å ta medisiner, og du nekter å ta medisiner og dette fører til åpenbart uhensiktsmessig atferd (f.eks at du tror du er Gud og forlanger at forbipasserende skal tilbe deg) så kan du bli tvangsinnlagt selv om du ikke er til fare for deg selv eller andre. Ser du poenget?

 

Nei jeg tror ikke du blir tvangsinnlagt, ikke i det hele tatt

[stjernestøv]

Hvis det går klart fram at du blir bedre av å ta medisiner, og du nekter å ta medisiner og dette fører til åpenbart uhensiktsmessig atferd (f.eks at du tror du er Gud og forlanger at forbipasserende skal tilbe deg) så kan du bli tvangsinnlagt selv om du ikke er til fare for deg selv eller andre. Ser du poenget?

 

Nei jeg tror ikke du blir tvangsinnlagt, ikke i det hele tatt

Takk

 

 Forstår poenget, og før eller senere slutter jeg med medisiner. Det er livets gang for meg. Men jo jeg er Gud, det er du og alle andre og.

[AnonymBruker]

Vet ikke om reglene er forandret, men før i alle fall kunne man også tvangsinnlegge dersom pasienten risikerte å lide overlast, samt hvis det ødela mulighet for bedring att pasienten gikk fri. Det siste kan vel sies om din kamerat ang tvangs medisinering og innleggelsestrussler. Jeg synes ikke det er en urimelig sak, dersom man har en kronisk psykoselidelse att man presses til å ta medisiner, unntak må det selvfølgelig være dersom medisineringen er unyttig, men for de fleste psykotiske mennesker finnes det en medisin som er tolererbar.

 

Selv har jeg holdt meg på zyprexa i 12 år og jeg har ikke hatt noen skikkelig psykose i disse årene. Som har spart meg for lidelse og samfunnet fra å bruke penger på å innlegge meg.

Anonymous poster hash: 04cad...18c

[stjernestøv]

 

Vet ikke om reglene er forandret, men før i alle fall kunne man også tvangsinnlegge dersom pasienten risikerte å lide overlast, samt hvis det ødela mulighet for bedring att pasienten gikk fri. Det siste kan vel sies om din kamerat ang tvangs medisinering og innleggelsestrussler. Jeg synes ikke det er en urimelig sak, dersom man har en kronisk psykoselidelse att man presses til å ta medisiner, unntak må det selvfølgelig være dersom medisineringen er unyttig, men for de fleste psykotiske mennesker finnes det en medisin som er tolererbar.

 

Selv har jeg holdt meg på zyprexa i 12 år og jeg har ikke hatt noen skikkelig psykose i disse årene. Som har spart meg for lidelse og samfunnet fra å bruke penger på å innlegge meg.

Anonymous poster hash: 04cad...18c

 

Han har ikke en psykoselidelse, har bipolar. Da lurer jeg jo litt på hvorfor de bare kaster meg ut fordi jeg ikke tarmedisiner, er jeg mindre verdt enn han. Gir de opp de håpløse? Mener ikke bare ap de må tilby, folk trenger behandling også og oppfølging. Jeg har en psykose sykdom, vil de jeg skal dø? Eller vil de bruke ressurser på ny innleggelse? Ikke det at jeg skal innlegges, bare syns det er rart de truer han og ikke meg. Og lurer på om det er lov å true folk? Han syns ikke noe om det, men han er så snill...jeg kan snakke for meg.

[stjernestøv]

 

Vet ikke om reglene er forandret, men før i alle fall kunne man også tvangsinnlegge dersom pasienten risikerte å lide overlast, samt hvis det ødela mulighet for bedring att pasienten gikk fri. Det siste kan vel sies om din kamerat ang tvangs medisinering og innleggelsestrussler. Jeg synes ikke det er en urimelig sak, dersom man har en kronisk psykoselidelse att man presses til å ta medisiner, unntak må det selvfølgelig være dersom medisineringen er unyttig, men for de fleste psykotiske mennesker finnes det en medisin som er tolererbar.

 

Selv har jeg holdt meg på zyprexa i 12 år og jeg har ikke hatt noen skikkelig psykose i disse årene. Som har spart meg for lidelse og samfunnet fra å bruke penger på å innlegge meg.

Anonymous poster hash: 04cad...18c

 

Han vil slutte med lithium men får ikke lov? Blir så provosert av det der. Det virker ikke på han en gang, det skulle vært meg!!!

[AnonymBruker]

De kan ikke tvangsinnlegge han om han ikke er psykotisk, eller selvmorderisk, så jeg vil nok tro han er en av delene, dersom de kan tvinge han til å ta medisiner.

 

 

Har du tenkt på att medisiner er den viktigste behandlingen for psykoselidelser? Det er den viktigste, så hva du mener med att de skal behandle folk i steden, den skjønner jeg ikke, da det er det de gjør. Jeg mener da slett ikke du skal ha dårlig samvittighet for att du trenger medisinsk behandling. Da tolker du det på verst måte. Det jeg mener og mente er att det er store både personlige og offentlige påkostninger ved å hele tiden falle inn og ut av psykose. Selv er jeg egentlig ganske skuffet over att jeg ikke fikk mer oppfølging, og flere ganger tvangsinnleggelse, når jeg var dårlig, og ikke hadde det godt i det hele tatt. Men jeg fløy under radaren, så da kastet jeg flere år av livet bort på å gå syk og suse. Er det bedre?

 

Medisin = behandling.... psykoanalyse er uvirksomt på psykoselidelser. Støttende psykoterapi er bra, men skal man ha effekt så må man medisineres hvis man er bipolar eller psykotisk. Jeg skjønner du har ett annet syn, men vitenskapen har bevist det jeg sier.

 

Vil man ha mest ut av livet så gjelder det jo å ta den mest effektive behandingen mot psykoser og bipolar som finnes, nemmlig medisiner... Jeg skjønner ikke hvorfor du blir så opprørt av det?

 

 

 

Anonymous poster hash: 04cad...18c

[stjernestøv]

 

De kan ikke tvangsinnlegge han om han ikke er psykotisk, eller selvmorderisk, så jeg vil nok tro han er en av delene, dersom de kan tvinge han til å ta medisiner.

 

 

Har du tenkt på att medisiner er den viktigste behandlingen for psykoselidelser? Det er den viktigste, så hva du mener med att de skal behandle folk i steden, den skjønner jeg ikke, da det er det de gjør. Jeg mener da slett ikke du skal ha dårlig samvittighet for att du trenger medisinsk behandling. Da tolker du det på verst måte. Det jeg mener og mente er att det er store både personlige og offentlige påkostninger ved å hele tiden falle inn og ut av psykose. Selv er jeg egentlig ganske skuffet over att jeg ikke fikk mer oppfølging, og flere ganger tvangsinnleggelse, når jeg var dårlig, og ikke hadde det godt i det hele tatt. Men jeg fløy under radaren, så da kastet jeg flere år av livet bort på å gå syk og suse. Er det bedre?

 

Medisin = behandling.... psykoanalyse er uvirksomt på psykoselidelser. Støttende psykoterapi er bra, men skal man ha effekt så må man medisineres hvis man er bipolar eller psykotisk. Jeg skjønner du har ett annet syn, men vitenskapen har bevist det jeg sier.

 

Vil man ha mest ut av livet så gjelder det jo å ta den mest effektive behandingen mot psykoser og bipolar som finnes, nemmlig medisiner... Jeg skjønner ikke hvorfor du blir så opprørt av det?

 

 

 

Anonymous poster hash: 04cad...18c

 

Jeg tar da medisiner jeg nå, jeg er ytterst missfornøyd med hele dps med god grunn. At han bare finner seg i det forstår jeg ikke, faren er vel at han kan bli manisk. Han er enig i at behandleren hans er uproffesjonell, men han synst hun er så snill. Å være snill er ikke behandling, å snakke om sitt liv er ikke behandling, hun må lese om diagnoser og ha fokus på pasienten. Jeg hadde samme behandler, ja hun var så snill at, ikke noe å si på det. Men det finnes andre snille folk å snakke med, frosken skulle jobbet i psykiatrien og xbellax, de er proffesjonelle selv om de ikke jobber i psykiatrien. 

 

Så spurte legen i dag "vil du på dps". What! aldri!

[Gjest]

Består ditt dps kun av denne " snille" psykologen ? Har du erfart hele d ps som uproft i dine øyne?

[missmas]

Jeg har vært tvangsinnlagt to ganger. Første gangen syns jeg ærlig talt ikke det var grunnlag for det, men det gjorde meg frisk.

[AnonymBruker]

Takk

 

 Forstår poenget, og før eller senere slutter jeg med medisiner. Det er livets gang for meg.

 

 

Hvorfor begår du den samme feilen igjen og igjen når du helt åpenbart blir dårligere uten medisiner????

Anonymous poster hash: 6ab0b...03b

[stjernestøv]

Består ditt dps kun av denne " snille" psykologen ? Har du erfart hele d ps som uproft i dine øyne?

Sykepleier, hun fremstilte dem som uproffe hele gjengen. Men jeg vet jo egentlig ikke hvordan de andre er, men tror det er to psykologer der + sjefen. Gikk til hun ene i to perioder, hun var proffesjonell. Jobbet med meg selv og hun brukte kognitiv terapi. Hun fikk meg til å ha veldig lave tanker om sjefen og de andre, likte ikke sjefen så godt fra før heller. Nå hater jeg hele gjengen.

Endret 23. juli 2014 av stjernestøv

[stjernestøv]

Jeg har vært tvangsinnlagt to ganger. Første gangen syns jeg ærlig talt ikke det var grunnlag for det, men det gjorde meg frisk.

Good for you

[AnonymBruker]

stjernestøv, on 23 Jul 2014 - 14:45, said:

Legen snakket jo om at han kunne tvangsinnlegge meg, men hørte i dag at det holdt ikke bare å være psykotisk. Man må være til fare for seg selv eller andre, stemmer det?

Fikk høre i dag av venner at jeg ser bra ut, det var jo positivt De sa jeg måtte ta medisin, det gjør de ellers blir de dårlig. Så jeg tror zeldoxen virker bra nå. Ingen kunne tvangsinnlegge meg nå sa de, men de og ble skremt hvis noen nevnte sånne ting. Makt fant vi ut, det er skummelt.

Jeg tror mange psykiatriske pasienter blir veldig i opposisjon til hele systemet når man føler at man blir møtt med makt. Mennesker som har makt over en blir man redd og gjør alt for å unngå det. De psykiaterne burde blitt flinkere til kommunikasjon og flinkere til å forklare pasienter som er psykotiske grundig hva som skjer i kroppen, de positive sidene ved å ta medisiner, og f.eks få muligheter til å snakke med andre tidligere pasienter som har vært gjennom det samme selv.

En pasient som føler en bare blir møtt med makt og overgrep blir stående i en evig konflikt. Og det er i seg selv så vanskelig følelsesmessig at en blir deprimert og får angst. Jeg vil si at det viktigste for en psykotisk pasient er at helsepersonell greier å få god kontakt, og få ordentlig samtalebehandling.

Det er leger som mener samtalebehandling ikke fungere på psykotiske pasienter, men det er jeg helt uenig i. Også fordi en psykotisk episode har mange faser, og man er ikke like akutt syk hele tiden. Leger burde prioritere de vanskelige tilfellene med å ha mye fokus på å nå inn til pasienten. Å sette seg ned, forklare, om og om igjen. På den måten kan man få tillitt og etter hvert stole på at disse legene virkelig kan sitt fag.

Jeg har møtt elendige psykologer og psykiatere opp igjennom, men så er det noen også som er helt fantastiske. Som har skjønt akkurat det med å nå inn til pasientene. Det er et fåtall behandlere som er såpass dyktig, dessverre. Her må leger og psykiatere gå litt mer i seg selv og være åpne selv for å hele tiden utvikle seg som terapeuter også, det virker som mange tror at de er ferdig utlært den dagen de får sine eksamenspapirer, eller kun har virkeligheten sin i fra de bøkene man har lest, og ikke har noen som helst fokus på seg selv og sin egen framtoning og kommunikasjon.

Jeg hadde ikke greid å komme meg dit jeg er i dag, uten den psykiateren jeg har nå. Og jeg trenger ikke lenger være på noen tvangsparagraf. Hun jeg har nå er en raus person som gjerne kan sette seg ned sammen med pasientene og spise en vaffel, eller sette seg ute i hagen for å ta en samtale der osv. Sånne små forskjeller legger pasienter så mye merke til. Jeg liker henne også fordi hun har mye humor, og ler med meg, og selvsagt ikke av meg. Samtidig så er hun flink til å prøve å se ting fra mitt perspektiv, og hun tenker seg grundig om hvis jeg kommer med noe, og prøver å sette seg inn i mine tankerekker og følelser. Noen leger kommer bare med konsekvent motsigelser til alt du sier og tenker.

Så god kommunikasjon mellom pasient og lege er det viktigste for å unngå tvangsinnleggelser, tvangsmedisinering. Tror mange uheldige hendelser under tvunget psykiatrisk helsevern kunne vært unngått, med litt mer lydhøre leger/psykepleiere.

Anonymous poster hash: fffce...951

[stjernestøv]

 

Hvorfor begår du den samme feilen igjen og igjen når du helt åpenbart blir dårligere uten medisiner????

Anonymous poster hash: 6ab0b...03b

 

Jeg har med krefter å gjøre som er sterkere enn medisiner, og de kan nå meg selv på medisiner. De vil jeg skal følge min åndelige vei, og jeg er jo enig i det. Så det at jeg trenger medisiner er en kamp, fordi jeg plutselig bare vet at "Nå skal jeg klare det, skal bli en ekte okkultist".

 

Ikke bare det men jeg vil snakke med de døde og hjelpe dem, jeg vil heale folk og hjelpe dem. Jeg vil være klarsynt, alt dette er jeg men klarer ikke takle det. Så isedenfor blir det kaos og sykdom. Jeg VIL klare det en gang, så jeg prøver om og om igjen.

Endret 23. juli 2014 av stjernestøv

[stjernestøv]

Jeg tror mange psykiatriske pasienter blir veldig i opposisjon til hele systemet når man føler at man blir møtt med makt. Mennesker som har makt over en blir man redd og gjør alt for å unngå det. De psykiaterne burde blitt flinkere til kommunikasjon og flinkere til å forklare pasienter som er psykotiske grundig hva som skjer i kroppen, de positive sidene ved å ta medisiner, og f.eks få muligheter til å snakke med andre tidligere pasienter som har vært gjennom det samme selv.

En pasient som føler en bare blir møtt med makt og overgrep blir stående i en evig konflikt. Og det er i seg selv så vanskelig følelsesmessig at en blir deprimert og får angst. Jeg vil si at det viktigste for en psykotisk pasient er at helsepersonell greier å få god kontakt, og få ordentlig samtalebehandling.

Det er leger som mener samtalebehandling ikke fungere på psykotiske pasienter, men det er jeg helt uenig i. Også fordi en psykotisk episode har mange faser, og man er ikke like akutt syk hele tiden. Leger burde prioritere de vanskelige tilfellene med å ha mye fokus på å nå inn til pasienten. Å sette seg ned, forklare, om og om igjen. På den måten kan man få tillitt og etter hvert stole på at disse legene virkelig kan sitt fag.

Jeg har møtt elendige psykologer og psykiatere opp igjennom, men så er det noen også som er helt fantastiske. Som har skjønt akkurat det med å nå inn til pasientene. Det er et fåtall behandlere som er såpass dyktig, dessverre. Her må leger og psykiatere gå litt mer i seg selv og være åpne selv for å hele tiden utvikle seg som terapeuter også, det virker som mange tror at de er ferdig utlært den dagen de får sine eksamenspapirer, eller kun har virkeligheten sin i fra de bøkene man har lest, og ikke har noen som helst fokus på seg selv og sin egen framtoning og kommunikasjon.

Jeg hadde ikke greid å komme meg dit jeg er i dag, uten den psykiateren jeg har nå. Og jeg trenger ikke lenger være på noen tvangsparagraf. Hun jeg har nå er en raus person som gjerne kan sette seg ned sammen med pasientene og spise en vaffel, eller sette seg ute i hagen for å ta en samtale der osv. Sånne små forskjeller legger pasienter så mye merke til. Jeg liker henne også fordi hun har mye humor, og ler med meg, og selvsagt ikke av meg. Samtidig så er hun flink til å prøve å se ting fra mitt perspektiv, og hun tenker seg grundig om hvis jeg kommer med noe, og prøver å sette seg inn i mine tankerekker og følelser. Noen leger kommer bare med konsekvent motsigelser til alt du sier og tenker.

Så god kommunikasjon mellom pasient og lege er det viktigste for å unngå tvangsinnleggelser, tvangsmedisinering. Tror mange uheldige hendelser under tvunget psykiatrisk helsevern kunne vært unngått, med litt mer lydhøre leger/psykepleiere.

Anonymous poster hash: fffce...951

Her skrev du mye klokt