Hun døde den første gangen han tok i henne

[florista]

Hun prøver så inderlig hardt. Prøver å snakke. Prøver å fortelle. Prøver å vise. Men noe inni henne stritter i mot. Redselen for sinne (som kanskje ikke blir sinne) gjør at hun trekker seg idet hun prøver. Mannen ser det er noe, men ikke nok til at hun slipper unna nærhet og det som gjør det hele ekstra vanskelig. Og hvorfor skulle hun slippe det? Som mann og kone? 

 

Hun er oppriktig redd for å "melde seg ut av samfunnet" psykisk uten å ha kontroll. Hun har hatt tendenser til det før. Som å legge seg selv i koma. Melde seg helt ut. Hun er redd det skjer. 

 

Hun kjenner hun er i ferd med å tape kampen. Hun er ingen traumeoverlever. Det føles i alle fall ikke slik. Hun døde den første gangen han tok i henne. 

 

Sliten og utmattet synker hun sammen på badet. Trekker pusten og holder den. 

[frosken]

Hun prøver så inderlig hardt. Prøver å snakke. Prøver å fortelle. Prøver å vise. Men noe inni henne stritter i mot. Redselen for sinne (som kanskje ikke blir sinne) gjør at hun trekker seg idet hun prøver. Mannen ser det er noe, men ikke nok til at hun slipper unna nærhet og det som gjør det hele ekstra vanskelig. Og hvorfor skulle hun slippe det? Som mann og kone? 

 

Hun er oppriktig redd for å "melde seg ut av samfunnet" psykisk uten å ha kontroll. Hun har hatt tendenser til det før. Som å legge seg selv i koma. Melde seg helt ut. Hun er redd det skjer. 

 

Hun kjenner hun er i ferd med å tape kampen. Hun er ingen traumeoverlever. Det føles i alle fall ikke slik. Hun døde den første gangen han tok i henne. 

 

Sliten og utmattet synker hun sammen på badet. Trekker pusten og holder den. 

Jeg tenker at hun ikke døde florista, men at hun ble fryktelig skremt og at det har vært slitsomt å være så mye redd. Jeg tror du gradvis vil bli mindre redd, men ser at det må være svært utfordrende for deg å leve sammen med din mann i dårlige perioder.

 

Nå er enda en uke gått, og det er en uke kortere til din behandler er tilbake. Hold deg godt fast inntil det:-)

[XbellaX]

Hun prøver så inderlig hardt. Prøver å snakke. Prøver å fortelle. Prøver å vise. Men noe inni henne stritter i mot. Redselen for sinne (som kanskje ikke blir sinne) gjør at hun trekker seg idet hun prøver. Mannen ser det er noe, men ikke nok til at hun slipper unna nærhet og det som gjør det hele ekstra vanskelig. Og hvorfor skulle hun slippe det? Som mann og kone? 

 

Hun er oppriktig redd for å "melde seg ut av samfunnet" psykisk uten å ha kontroll. Hun har hatt tendenser til det før. Som å legge seg selv i koma. Melde seg helt ut. Hun er redd det skjer. 

 

Hun kjenner hun er i ferd med å tape kampen. Hun er ingen traumeoverlever. Det føles i alle fall ikke slik. Hun døde den første gangen han tok i henne. 

 

Sliten og utmattet synker hun sammen på badet. Trekker pusten og holder den. 

 

Er det noen måte du kan få deg en pause fra alt dette florista? En kort time out ville gjort deg godt tror jeg. Klarer du å komme deg ut litt eller er du mest hjemme?

[florista]

Takk dere fine.

Jeg er mest hjemme. Føles tryggest selv om det ikke er trygt hjemme heller. Men pga "plikter" så er jeg av og til ute av huset.

Det er vanskelig å få kommet seg bort og vekk... Men hun drømmer om å få gjøre det. Men den drømmen handler om helt vekk. For å slippe det som herjer. For å slippe å puste-for selv det gjør vondt.

Så hun prøver å fortsette å holde pusten...

[XbellaX]

Takk dere fine.

Jeg er mest hjemme. Føles tryggest selv om det ikke er trygt hjemme heller. Men pga "plikter" så er jeg av og til ute av huset.

Det er vanskelig å få kommet seg bort og vekk... Men hun drømmer om å få gjøre det. Men den drømmen handler om helt vekk. For å slippe det som herjer. For å slippe å puste-for selv det gjør vondt.

Så hun prøver å fortsette å holde pusten...

 

Har du noe å gå til etter ferien? Jeg tenker ikke behandling men er du i jobb eller er du uføre/aap? Dersom det siste alternativet, har du muligheter til å oppsøke dagsenter, dagavdeling eller lignende alternativer?

[florista]

Jeg er uføre men jobber av og til via Nav uten lønn. Det ble en pause på det rett før ferien pga utmattelsen. Kan begynne igjen når jeg selv vil.

Det har vært en lang natt. Hun er sliten. Minnebilder kveler henne... Det er vanskelig å ligge rolig så ikke mannen skal våkne. Hun hører på pusten hans. Det gir vonde minner... Det burde ikke det men det gjør det... Tung pust... Hun er sliten...