Er man opptatt av systemer...er det psykisk ..

[Madelenemie]

Hei!

Etter hver ferie, er det en slags forundring fordi jeg enten er rigid på tider eller som nå setter ting for mye på rekke og rad.

Saken er at jeg liker systemer, og fordi jeg bemerker at man kan sette skoene pent og ryddig på plass, istedet for å slenge de av seg, så er det noe "psykisk"

Når jeg før jeg drikker morgenkaffe, foretrekker orden og rydder, er det også psykisk

Også å løpe 1,5 mil kl 06.30 er psykisk.

Og tillegg , måten jeg pakker bagger og kofferten på er det noe psykisk ved....

En dame lo og sa bilen var så systematisk pakket at det ikke var plass til en maur, da sa min mor, det er noe psykisk:-( jeg sier ikke noe, men jeg tenker, ....

Når jeg blidt poengterer at det er hyggelig om ting kan ligge litt rett ( det betyr systematisk) uten at jeg annet enn kommenterer dette, får jeg høre at det er psykisk .

Siste dag sa jeg " stemmer det er psykisk" men jeg aner ikke hva de mener det er og heter:-(

Nå er det en psykisk diagnose og ville ha orden rundt seg og ikke slurv??

Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan være såpass tilstedet i sine gjøremål at det ekstra sekundet for å sette skoene kjapt på plass føles for mye, det er tross alt ganske mange sekunder i timer med sløving, noe vi alle gjør pr dag, så om jeg tar meg de ekstra sekundene på å sette ting riktig, så bør vel dette være til min fordel og ikke en psykisk sak?

Hver gang jeg fyller diesel ser jeg etter om det er søppel som skal kastes, jeg vasker vinduet kjapt og har kluter og våtservietter samt andre logiske bilting i min omkrets.

Da en mann kjørte på meg nå og verken hadde skadeskjema, eller sertifikat med seg?? Sa jeg til han at bare påta deg skylden her og underskriv, det gjorde han, og til og med da fikk jeg høre at min normale orden er psykisk?

Hva var det med mannen da? Som ikke så seg til høyre? Ikke hadde skadeskjema i bilen, ikke sertifikat med seg? Det er han det burde være noe psykisk med??

Men jeg har et papir her hvor det står " fører A har all skyld" og det er han,

Jeg lurer på hva som er psykisk ved å like en viss orden?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Alt en gjør og ikke gjør er psykisk :-)

[DoleMari]

Hei!

Etter hver ferie, er det en slags forundring fordi jeg enten er rigid på tider eller som nå setter ting for mye på rekke og rad.

Saken er at jeg liker systemer, og fordi jeg bemerker at man kan sette skoene pent og ryddig på plass, istedet for å slenge de av seg, så er det noe "psykisk"

Når jeg før jeg drikker morgenkaffe, foretrekker orden og rydder, er det også psykisk

Også å løpe 1,5 mil kl 06.30 er psykisk.

Og tillegg , måten jeg pakker bagger og kofferten på er det noe psykisk ved....

En dame lo og sa bilen var så systematisk pakket at det ikke var plass til en maur, da sa min mor, det er noe psykisk:-( jeg sier ikke noe, men jeg tenker, ....

Når jeg blidt poengterer at det er hyggelig om ting kan ligge litt rett ( det betyr systematisk) uten at jeg annet enn kommenterer dette, får jeg høre at det er psykisk .

Siste dag sa jeg " stemmer det er psykisk" men jeg aner ikke hva de mener det er og heter:-(

Nå er det en psykisk diagnose og ville ha orden rundt seg og ikke slurv??

Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan være såpass tilstedet i sine gjøremål at det ekstra sekundet for å sette skoene kjapt på plass føles for mye, det er tross alt ganske mange sekunder i timer med sløving, noe vi alle gjør pr dag, så om jeg tar meg de ekstra sekundene på å sette ting riktig, så bør vel dette være til min fordel og ikke en psykisk sak?

Hver gang jeg fyller diesel ser jeg etter om det er søppel som skal kastes, jeg vasker vinduet kjapt og har kluter og våtservietter samt andre logiske bilting i min omkrets.

Da en mann kjørte på meg nå og verken hadde skadeskjema, eller sertifikat med seg?? Sa jeg til han at bare påta deg skylden her og underskriv, det gjorde han, og til og med da fikk jeg høre at min normale orden er psykisk?

Hva var det med mannen da? Som ikke så seg til høyre? Ikke hadde skadeskjema i bilen, ikke sertifikat med seg? Det er han det burde være noe psykisk med??

Men jeg har et papir her hvor det står " fører A har all skyld" og det er han,

Jeg lurer på hva som er psykisk ved å like en viss orden?

Jeg synes det fint med orden, jeg. Så lenge man ikke blir helt rigid og går og rydder etter andre hele tiden.

Jeg "øver" selv hver dag på å ta meg tid til å gjøre ting rolig og ikke i full fart. Samboer sier jeg helst skulle vært ferdig med middagen før jeg begynner med den- alt skal gå så fort, men jeg har jo ikke dårlig tid! Jeg tenker over det veldig mye, til og med når jeg pusser tennene, for det skal også gå fort.....Kanskje det er en diagnos? Eller kanskje jeg bare må øve og øve på gjør ting litt saktere.....

[Cilien]

Folk reagerer på det meste som er litt uvanlig, og slik du beskriver din iver etter at alt skal være systematisk og ordnet, virker det som om du nok er mer opptatt av dette enn de fleste. Du kan tenke deg en linje der de som ikke orker å rydde noe som helst er på den ene siden og de som har orden på alt er på den motsatte siden. Både de som er uvanlig rotete og de som er usedvanlig ryddige vil nok bli lagt merke til og en del ganger vil man finne at det er psykiske årsaker til atferden deres.

 

Jeg vil kanskje tro at diagnosen din kan ha noe med dette å gjøre. Selv har jeg en far som også er veldig opptatt av dette og vi andre i familien legger merke til at han rydder og ordner mer når han ikke har det bra eller føler på en viss angst. Jo mer angst han føler, jo viktigere blir det for ham å ha det ryddig. For oss barn har dette ikke vært så lett å forholde seg til. Av og til følte vi at han ikke ville ha oss der - vi førte jo bare til "rot". Heldigvis hadde vi en mer normal mor som lot oss få være barn og ikke alltid var så nøye med ting. Jeg tror ikke det er helt sunt for barn å vokse opp i hjem der alt skal stå på geledd hele tiden. Det blir en litt kald atmosfære, synes jeg, eller i alle fall opplevde jeg det av og til slik.

 

Det beste er kanskje om man kan forhandle litt i en familie og bli enige om en grei middelvei, hvis man er uenige om hvor ordentlig huset skal være.

[Madelenemie]

Folk reagerer på det meste som er litt uvanlig, og slik du beskriver din iver etter at alt skal være systematisk og ordnet, virker det som om du nok er mer opptatt av dette enn de fleste. Du kan tenke deg en linje der de som ikke orker å rydde noe som helst er på den ene siden og de som har orden på alt er på den motsatte siden. Både de som er uvanlig rotete og de som er usedvanlig ryddige vil nok bli lagt merke til og en del ganger vil man finne at det er psykiske årsaker til atferden deres.

Jeg vil kanskje tro at diagnosen din kan ha noe med dette å gjøre. Selv har jeg en far som også er veldig opptatt av dette og vi andre i familien legger merke til at han rydder og ordner mer når han ikke har det bra eller føler på en viss angst. Jo mer angst han føler, jo viktigere blir det for ham å ha det ryddig. For oss barn har dette ikke vært så lett å forholde seg til. Av og til følte vi at han ikke ville ha oss der - vi førte jo bare til "rot". Heldigvis hadde vi en mer normal mor som lot oss få være barn og ikke alltid var så nøye med ting. Jeg tror ikke det er helt sunt for barn å vokse opp i hjem der alt skal stå på geledd hele tiden. Det blir en litt kald atmosfære, synes jeg, eller i alle fall opplevde jeg det av og til slik.

Det beste er kanskje om man kan forhandle litt i en familie og bli enige om en grei middelvei, hvis man er uenige om hvor ordentlig huset skal være.

Hei!

Jeg endret meg etter jeg fikk barn!

Med vilje! Og ønske om ikke å skade mine barn!

Min orden nå er derfor mer slik at jeg sier jeg setter pris på- foretrekker/ finner det/hyggelig osv..,

Jeg passer meg for å ikke pålegge min rette linjeføring og symetri på andre. Jeg sier da kun " jeg setter pris på..." Osv. Uten å gjøre annet enn å ordne opp selv.

Min mann er som din mor:-) det liker og ikke liker jeg!!

[frosken]

Hva legger du i begrepet "psykisk"?

[Madelenemie]

Folk reagerer på det meste som er litt uvanlig, og slik du beskriver din iver etter at alt skal være systematisk og ordnet, virker det som om du nok er mer opptatt av dette enn de fleste. Du kan tenke deg en linje der de som ikke orker å rydde noe som helst er på den ene siden og de som har orden på alt er på den motsatte siden. Både de som er uvanlig rotete og de som er usedvanlig ryddige vil nok bli lagt merke til og en del ganger vil man finne at det er psykiske årsaker til atferden deres.

Jeg vil kanskje tro at diagnosen din kan ha noe med dette å gjøre. Selv har jeg en far som også er veldig opptatt av dette og vi andre i familien legger merke til at han rydder og ordner mer når han ikke har det bra eller føler på en viss angst. Jo mer angst han føler, jo viktigere blir det for ham å ha det ryddig. For oss barn har dette ikke vært så lett å forholde seg til. Av og til følte vi at han ikke ville ha oss der - vi førte jo bare til "rot". Heldigvis hadde vi en mer normal mor som lot oss få være barn og ikke alltid var så nøye med ting. Jeg tror ikke det er helt sunt for barn å vokse opp i hjem der alt skal stå på geledd hele tiden. Det blir en litt kald atmosfære, synes jeg, eller i alle fall opplevde jeg det av og til slik.

Det beste er kanskje om man kan forhandle litt i en familie og bli enige om en grei middelvei, hvis man er uenige om hvor ordentlig huset skal være.

Hei!!

For min del blir dette verre med uro.

Siden jeg har det kun bra etter hjelpen fra min psykiater er det ikkke ille nå, kun normalt hyggelig og bra, jeg liker ikke da å høre forklaringer som psykisk på orden avgangstider etc...

Sørlig ikke av psykisk ustabile, Dvs mennesker som ikke husker og vet hva man pakker før en fjelltur

[Madelenemie]

Hva legger du i begrepet "psykisk"?

Hei!

Jeg ser frem til NHds forklaring på det , for

Selv aner jeg ikke... Psykisk for meg er synonymt ned psykisk diagnose ....

Jeg var den som organiserte vedlikeholdt

Trente lagde middager trente og ikke drev med alkoholmisbruk etc...

[Madelenemie]

Alt en gjør og ikke gjør er psykisk :-)

Hei!

Jeg skrev et langt svar til deg så utladet min iPad.

Lader ut på 5%? Merkelig ?

Uansett , jeg googler psykisk og kommer til psykisk lidelse.

Antar du mener noe annet:-)

[larimar]

psychological

adjective: psychological

 

of, affecting, or arising in the mind; related to the mental and emotional state of a person.

"the victim had sustained physical and psychological damage"

synonyms: mental, emotional, intellectual, inner, non-physical, cerebral, brain,

 

Sinnet er vel et annet ord?

[laban]

Nå er det en psykisk diagnose og ville ha orden rundt seg og ikke slurv??

 

Hvor grensen mellom normalt og "psykisk" (i betydningen litt psykelig / avvikende) går, handler nok litt om hvor omfattende det er og hvordan man takler at andre kan ha helt andre standarder.   

 

F.eks.: Det å ha med sertifikatet når man skal kjøre, og at vognkortet skal ligge i bilen, er faktisk påbudt.  Man kan få bot hvis dette ikke er i orden.  Så det er ikke "noe psykisk" ved å ha dette på plass. 

 

På den annen side betegner du folk som ikke har klart for seg hva man bør pakke til en fjelltur, for "psykisk ustabile".  Det synes jeg er ganske drøyt.  Selvfølgelig bør man finne ut av dette før avreise, men det er ikke noe galt med psyken eller stabiliteten til de som ikke har dette som en komplett liste ferdig i hodet.   

 

Du nevner skohauger i gangen og søppel som etterlates i bilen.  Jeg tror det er mange som misliker denslags.  Men så kommer det an på hvordan man takler at dette betyr nøyaktig ingenting for mange andre. Skoene (eller de skitne sokkene) har man jo tatt av seg, og søppelet er f.eks. tom emballasje eller tomme flasker - for noen eksisterer ikke dette lenger når innholdet er borte, og det blir samtidig usynlig.  Så lenge vi bare rydder når det passer og iblant ber de andre om å skjerpe seg litt, går det bra.  Men hvis vi ikke får sove hvis vi vet at skoene ligger i en haug eller salongbordet flyter av aviser, eller forlanger at alle skal ha tellekanter i sine egne klesskap, kan andre synes det blir for mye - og lure på om vi lider av noe psykisk.  Spesielt hvis det gjelder alt fra krydderglass i alfabetisk orden til T-skjorter sortert etter farge og brettet på en spesiell måte.  Som Cilien beskriver ovenfor - man må finne en slags middelvei.        

[Madelenemie]

Hvor grensen mellom normalt og "psykisk" (i betydningen litt psykelig / avvikende) går, handler nok litt om hvor omfattende det er og hvordan man takler at andre kan ha helt andre standarder.

F.eks.: Det å ha med sertifikatet når man skal kjøre, og at vognkortet skal ligge i bilen, er faktisk påbudt. Man kan få bot hvis dette ikke er i orden. Så det er ikke "noe psykisk" ved å ha dette på plass.

På den annen side betegner du folk som ikke har klart for seg hva man bør pakke til en fjelltur, for "psykisk ustabile". Det synes jeg er ganske drøyt. Selvfølgelig bør man finne ut av dette før avreise, men det er ikke noe galt med psyken eller stabiliteten til de som ikke har dette som en komplett liste ferdig i hodet.

Du nevner skohauger i gangen og søppel som etterlates i bilen. Jeg tror det er mange som misliker denslags. Men så kommer det an på hvordan man takler at dette betyr nøyaktig ingenting for mange andre. Skoene (eller de skitne sokkene) har man jo tatt av seg, og søppelet er f.eks. tom emballasje eller tomme flasker - for noen eksisterer ikke dette lenger når innholdet er borte, og det blir samtidig usynlig. Så lenge vi bare rydder når det passer og iblant ber de andre om å skjerpe seg litt, går det bra. Men hvis vi ikke får sove hvis vi vet at skoene ligger i en haug eller salongbordet flyter av aviser, eller forlanger at alle skal ha tellekanter i sine egne klesskap, kan andre synes det blir for mye - og lure på om vi lider av noe psykisk. Spesielt hvis det gjelder alt fra krydderglass i alfabetisk orden til T-skjorter sortert etter farge og brettet på en spesiell måte. Som Cilien beskriver ovenfor - man må finne en slags middelvei.

Hei!

Det kom feil ut da jeg skrev, det skulle ikke være noen forbindelse mellom psykisk ustabilitet og manglende evne til å pakke, skrive lister, ha orden osv... Jeg mente noe helt annet.

Men når det gjelder brettekanterr på klær har i vertfall ikke jeg det, jeg stryker ikke en gang klær, fordi jeg har ikke tid, og jeg kan ikke stryke, jeg bretter dem, og de ligger hensiktsmessig men uten spesielle brettesystemer.

Men jeg liker ikke ha mye klær og forskjellige klær, jeg liker ha mange eksemplarer av hver ting jeg liker, det forenkler klessystemet. Liker ikke så godt å skifte til nytt tøy, det gjør jeg fordi jeg må og har systemer på det, men så klart er det hyggelig når man kan ta på nøyaktig det man kaster til vask. Men om fargen ikke er lik går lettere, det ser jeg ikke så mye til, men snittet på shortsen, den må ikke plutselig endres fra en dag til en annen, heldigvis at jeg liker samme typer klær.

Min orden er hensiktsmessig, jeg vet jo hvor jeg har ting, det er selvsagt litt uhensiktsmessig at jeg liker ting på rekke og rad, men jeg gjør ikke mer ut av det enn at jeg kjapt setter sko på plass eller sier når jeg passerer noen at " det er jo hyggelig om ting kan ligge litt rett", jeg sier dette med et smil, og kun en gang, og uten å rette på tingene deres. Jeg endret mine rettelinjertenkning da jeg fikk barn, det var helt nødvendig , men jeg har det inni meg, jeg bare holder det på plass sånn at andre ikke skal bli slitne.

Min mor fortalte de andre hvor ekstremt dette var før, det er ok, det er jeg enig i, men jeg endret meg etter at jeg fikk barn, bevisst, fordi jeg ikke ville bli en dårlig mor. Vi har mange barn på besøk, jeg retter på sko og strever litt, men så glemmer jeg det når jeg ser hvor hyggelig de har det eller når jeg luker mine bed.

Endret 26. juli 2014 av Madelenemie

[Madelenemie]

Jeg synes det fint med orden, jeg. Så lenge man ikke blir helt rigid og går og rydder etter andre hele tiden.

Jeg "øver" selv hver dag på å ta meg tid til å gjøre ting rolig og ikke i full fart. Samboer sier jeg helst skulle vært ferdig med middagen før jeg begynner med den- alt skal gå så fort, men jeg har jo ikke dårlig tid! Jeg tenker over det veldig mye, til og med når jeg pusser tennene, for det skal også gå fort.....Kanskje det er en diagnos? Eller kanskje jeg bare må øve og øve på gjør ting litt saktere.....

Hei!

Det er viktig å gjøre ting saktere. Jeg gjør ting selv fort, men oftere og oftere, har jeg senket tempoet og fått gjort ting bedre og like raskt. Feks etter at jeg ble irritert på meg selv fordi jeg ikke husker hva jeg løp inn for å hente, startet jeg noe nytt, leverer tempo fra start, dvs når jeg starter med å gå inn for å hente noe, er jeg da bestemt på hva og hvorfor, er det flere ting, bruker jeg tid i kjelleren på å få tenkt ut hva det var for saker, og :-) jeg løper nå sjelden bomturer:-) slik at lavere tempo ble for min del løsningen.

[Lillemus]

Spesielt hvis det gjelder alt fra krydderglass i alfabetisk orden til T-skjorter sortert etter farge og brettet på en spesiell måte.  Som Cilien beskriver ovenfor - man må finne en slags middelvei.        

Høy! Ikke mobb krydderhylla jeg hadde for mange år siden! Det er utrolig praktisk å ha krydderglassene alfabetisk plassert skal jeg si deg! Nå står de i en haug i et skap og det er like frustrerende hver gang jeg skal ha karri og må lete meg frem mellom kanel, sitronpepper og muskat... 

[Gjest Gargamel]

Ordenssans er vel bare bra, så lenge man ikke stiller urimelige krav til andre. (rimelige krav er en annen sak)

[Madelenemie]

Høy! Ikke mobb krydderhylla jeg hadde for mange år siden! Det er utrolig praktisk å ha krydderglassene alfabetisk plassert skal jeg si deg! Nå står de i en haug i et skap og det er like frustrerende hver gang jeg skal ha karri og må lete meg frem mellom kanel, sitronpepper og muskat... 

Hei!

Nettopp orden skaper kun oversikt og ikke minst bedre tid, -) jeg har krydderhylle selv, om ikke alfabetisk så praktisk:-) men det virket lurt med alfabetisk plassering.

[Madelenemie]

Ordenssans er vel bare bra, så lenge man ikke stiller urimelige krav til andre. (rimelige krav er en annen sak)

Hei!

Nettopp. Da jeg bodde i Tyskland var det uvanlig med uorden, der trivdes jeg godt og lurer på om jeg har tyske aner. Jeg har mer orden enn de fleste nordmenn, samt et mer tysk forhold til avtaler og tider.

[laban]

Høy! Ikke mobb krydderhylla jeg hadde for mange år siden! Det er utrolig praktisk å ha krydderglassene alfabetisk plassert skal jeg si deg! Nå står de i en haug i et skap og det er like frustrerende hver gang jeg skal ha karri og må lete meg frem mellom kanel, sitronpepper og muskat... 

Jeg tror jeg fikk fram at noen få slike ting er helt normalt og lett å akseptere for omverdenen, men det kan bli i meste laget hvis man må ha hele tilværelsen på den måten - og også forsøker å prakke det på andre. 

F.eks. hvis man anser det som en forbrytelse at noen setter karri og kanel i feil rekkefølge eller legger svarte og grå sokkepar i samme hjørne av skuffen.