Antipsykotisk medisin

[DoleMari]

Jeg kommer ikke helt over en periode for noen år siden jeg grublet så mye og fikk enorm angst. Jeg var ikke psykotisk, men kunne kanskje ha blitt pga. grublingen min.. Jeg prøvde antipsykotisk medisin, men fikk enda mer angst! Det var helt grusomt.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg fikk den virkningen når det skulle hjelpe meg? Det er det verste jeg har opplevd. Ble helt slått i bakken og fikk kjempeangst!

 

Noen forklaring på det?

[DoleMari]

Jeg tenker også mye over en begravelse jeg var i og jeg klarte ikke å holde meg sammen. Jeg gråt og gråt og vet at det var gamle sår som dukket opp. Det tror jeg mange skjønte, og jeg føler meg så dum og lurer på hva de tenkte om meg.. har hun ikke kommet lenger, på en måte. Huff, hvordan la være å gruble på dette. Føler jeg ødelagte hele begravelsen!

[frosken]

Jeg tenker også mye over en begravelse jeg var i og jeg klarte ikke å holde meg sammen. Jeg gråt og gråt og vet at det var gamle sår som dukket opp. Det tror jeg mange skjønte, og jeg føler meg så dum og lurer på hva de tenkte om meg.. har hun ikke kommet lenger, på en måte. Huff, hvordan la være å gruble på dette. Føler jeg ødelagte hele begravelsen!

Du ødela neppe begravelsen, det er jo alltid noen som gråter mye i en begravelse. Tror også at folk flest vet at en del av gråtingen ofte kan handle om andre ting enn sorg over akkurat den som blir seremonien handler om.

 

Jeg traff nylig en tremenning i en begravelse for en slektning som ingen av oss hadde noe forhold til.  Vi ble begge forundret over hvor sentimentale vi ble, og hvor fort tårene rant.  Da vi pratet litt om det, kom det frem at vi begge hadde tenkt på blant annet på våre fedres begravelser. I tillegg er jo musikken egnet til å få folk til å bli sentimentale. 

[ISW]

Hvilken medisin prøvde du? Det er en del AP som gir økt angst dessverre.

[stjernestøv]

Syns det var fint at du gråt jeg, jeg gråt ikke når min bror ble begravet pga ap. Bare satt der helt følelsesløs og så på alle som gråt, kunne ønske jeg kunne gråte og.

[DoleMari]

Du ødela neppe begravelsen, det er jo alltid noen som gråter mye i en begravelse. Tror også at folk flest vet at en del av gråtingen ofte kan handle om andre ting enn sorg over akkurat den som blir seremonien handler om.

 

Jeg traff nylig en tremenning i en begravelse for en slektning som ingen av oss hadde noe forhold til.  Vi ble begge forundret over hvor sentimentale vi ble, og hvor fort tårene rant.  Da vi pratet litt om det, kom det frem at vi begge hadde tenkt på blant annet på våre fedres begravelser. I tillegg er jo musikken egnet til å få folk til å bli sentimentale. 

Ja, musikken tar meg helt. Man blir jo så følsom til den musikken. Godt å høre Frosken. Ja, jeg også tenkte på min mamma, og så var jeg så sliten fra før.

[DoleMari]

Syns det var fint at du gråt jeg, jeg gråt ikke når min bror ble begravet pga ap. Bare satt der helt følelsesløs og så på alle som gråt, kunne ønske jeg kunne gråte og.

Huff da. Ja, det er vel det som er birvirkningen med AP. Jeg skjønner den. Men kjedelig å føle at tårene bare renner og renner og.

[DoleMari]

Hvilken medisin prøvde du? Det er en del AP som gir økt angst dessverre.

Olanzapine, minstedose. Har kastet dem, ble kvalm av å se på dem..hehe

[DoleMari]

Det som også er litt ambivalent er at moren min har vært et ikke-tema. Broren min mener hun var svak siden hun ikke gikk fra faren min pga. hvordan han var mot oss. Jeg skjønner den, men det er vanskelig at dem bare skal huske henne som en svak person. Jeg synes ikke det er trist. Ifølge dem er det bare angst og sånn i vår familie.

[frosken]

Det som også er litt ambivalent er at moren min har vært et ikke-tema. Broren min mener hun var svak siden hun ikke gikk fra faren min pga. hvordan han var mot oss. Jeg skjønner den, men det er vanskelig at dem bare skal huske henne som en svak person. Jeg synes ikke det er trist. Ifølge dem er det bare angst og sånn i vår familie.

Det er jo ganske sjelden at et menneske bare er svakt og helt uten gode sider, og det er neppe bare "angst og sånn" i familien deres.  Skjønner at det er vanskelig dersom din mor blir fremstilt endimensjonalt. Kanskje er ikke broren din i stand til å se mere nyansert på dette, og i såfall så tenker jeg at du bør bruke andre mennesker til å snakke med din mor med.

[DoleMari]

Det er jo ganske sjelden at et menneske bare er svakt og helt uten gode sider, og det er neppe bare "angst og sånn" i familien deres.  Skjønner at det er vanskelig dersom din mor blir fremstilt endimensjonalt. Kanskje er ikke broren din i stand til å se mere nyansert på dette, og i såfall så tenker jeg at du bør bruke andre mennesker til å snakke med din mor med.

Ja, jeg kan jo ikke forandre på hans mening, men jeg kan slutte å jatte med og være enig. Jeg nok litt påvirka av hans syn fordi han er eldre enn meg og den eneste voksenfiguren jeg hadde igjen.

 

Jeg har en venninne som sa at man skal snakke pent om de døde, og det synes jeg pent sagt ( så lenge dem ikke var slemme da). Hun hadde mange fine sider og gode verdier som jeg husker nå