Sommerferie, blir så sliten

[Solemnity]

Poster dette på Psykiatri pga. autisme, som er relevant.

 

Jeg har to barn, ett på fire og ett på ni. Det på ni er autistisk. Jeg er også autistisk. Hun på fire er neurotypisk ("normal"), men ekstremt krevende. Hun hyler og skriker og gråter for den minste ting, og har i hvert fall to sinneanfall daglig. Jeg er helt utslitt og vi er kun på første uke av fire, hvor det er meg og ungene hele dagen.

 

Jeg har en sommerplan med aktiviteter for alle dagene, så det er ikke slik at de kjeder seg. Min autistiske sønn må også få muligheten til å slappe av hjemme, for det er det han har mest behov for. Jeg trenger også pauser i løpet av dagen. Fire-åringen krever så mye akkurat nå, at begge vi to autister er helt på felgen. Han orker ikke leke med henne lengre, tar bare på seg høretelefoner og ser på YouTube-videoer.

 

Pappaen har nylig begynt i ny jobb og har lange dager, samt er sliten selv når han kommer hjem. I tillegg har han en del sosialt han må delta på, som drinker etter jobb. Etterhvert skal han også bort i flere dager på kurs denne sommeren.

 

I morgen er det fødselsdagselskap og jeg har mye jeg må få gjort før den tid, men hun skriker på meg hvert femte minutt med full stemmekraft, gråter og hyler når jeg ikke kommer. Hun skriker fordi storebror ikke vil se på TV med henne, fordi hun ikke har mer vann i glasset, fordi en leke falt av sofaen...

 

Hjelp Er veldig nær meltdown selv akkurat nå.

Endret 1. august 2014 av Solemnity

[Madelenemie]

Poster dette på Psykiatri pga. autisme, som er relevant.

 

Jeg har to barn, ett på fire og ett på ni. Det på ni er autistisk. Jeg er også autistisk. Hun på fire er neurotypisk ("normal"), men ekstremt krevende. Hun hyler og skriker og gråter for den minste ting, og har i hvert fall to sinneanfall daglig. Jeg er helt utslitt og vi er kun på første uke av fire, hvor det er meg og ungene hele dagen.

 

Jeg har en sommerplan med aktiviteter for alle dagene, så det er ikke slik at de kjeder seg. Min autistiske sønn må også få muligheten til å slappe av hjemme, for det er det han har mest behov for. Jeg trenger også pauser i løpet av dagen. Fire-åringen krever så mye akkurat nå, at begge vi to autister er helt på felgen. Han orker ikke leke med henne lengre, tar bare på seg høretelefoner og ser på YouTube-videoer.

 

Pappaen har nylig begynt i ny jobb og har lange dager, samt er sliten selv når han kommer hjem. I tillegg har han en del sosialt han må delta på, som drinker etter jobb. Etterhvert skal han også bort i flere dager på kurs denne sommeren.

 

I morgen er det fødselsdagselskap og jeg har mye jeg må få gjort før den tid, men hun skriker på meg hvert femte minutt med full stemmekraft, gråter og hyler når jeg ikke kommer. Hun skriker fordi storebror ikke vil se på TV med henne, fordi hun ikke har mer vann i glasset, fordi en leke falt av sofaen...

 

Hjelp Er veldig nær meltdown selv akkurat nå.

Hei!

Huff, det virker vanskelig. Jeg har fryktelig slitsomme dager selv for tiden, det fysiske arbeidet, i Hagen pleier jeg like, men pga av syk foreldre som nettopp hyler/ skravler meg inn i ørene, når jeg jobber, så blir det en ekstrem belastning. Jeg har et barn med autisme som snakker mye!!:-( det blir intenst, ord og masing er rett og slett det som også gjør meg mest sliten.

Da alle mine var små hadde jeg også mye aktiviteter, lettere enn ord, bråk og mas, som det blir uten.

Kan du ikke bruke noe sånt som film, dataspill, så du og din sønn får de nødvendige pausene?

[Solemnity]

Hei!

Huff, det virker vanskelig. Jeg har fryktelig slitsomme dager selv for tiden, det fysiske arbeidet, i Hagen pleier jeg like, men pga av syk foreldre som nettopp hyler/ skravler meg inn i ørene, når jeg jobber, så blir det en ekstrem belastning. Jeg har et barn med autisme som snakker mye!!:-( det blir intenst, ord og masing er rett og slett det som også gjør meg mest sliten.

Da alle mine var små hadde jeg også mye aktiviteter, lettere enn ord, bråk og mas, som det blir uten.

Kan du ikke bruke noe sånt som film, dataspill, så du og din sønn får de nødvendige pausene?

 

Hun skriker av den minste ting, også når hun spiller dataspill/ser TV. Er ikke interessert i det akkurat nå. Hele ferien har vært slik så langt. Så veldig sliten.

[Madelenemie]

Hun skriker av den minste ting, også når hun spiller dataspill/ser TV. Er ikke interessert i det akkurat nå. Hele ferien har vært slik så langt. Så veldig sliten.

Hei!

Føler med deg, husker selv når jeg hadde småbarn, selv om jeg hadde rolige barn, også min NT sønn så var jeg ofte så sliten at jeg nettopp følte jeg fikk meltdown:-(

Beklager skulle ønske kunne hjelpe deg! Min erfaring er at NT barn skriker svært høyt, og er mer krevende.

På den måten har jeg vært heldig, min ene NT barn skrek høyt, men ble fra 4 år både stille, rolig, hjelpsom, søt og alt som er av positive adjektiver. Han er staut og stødig som sin far m.m.

Blir hun ikke sliten etter aktiviteter? Sliten og rolig nok til å se en film?

[Solemnity]

Hei!

Føler med deg, husker selv når jeg hadde småbarn, selv om jeg hadde rolige barn, også min NT sønn så var jeg ofte så sliten at jeg nettopp følte jeg fikk meltdown:-(

Beklager skulle ønske kunne hjelpe deg! Min erfaring er at NT barn skriker svært høyt, og er mer krevende.

På den måten har jeg vært heldig, min ene NT barn skrek høyt, men ble fra 4 år både stille, rolig, hjelpsom, søt og alt som er av positive adjektiver. Han er staut og stødig som sin far m.m.

Blir hun ikke sliten etter aktiviteter? Sliten og rolig nok til å se en film?

 

Nei, blir aldri sliten. Eller, hun blir sliten, men da blir hun bare i enda dårligere humør og skriker mer. Sønnen min er veldig rolig akkurat nå, det er veldig fint.

[mariaflyfly]

Har du ingen som kan avlaste litt sånn at du og storebror får litt space? Kunne du funnet en ungdom i nabolaget som kan ta henne med på lekeplassen, i parken, på kino el.l. mot litt penger?

[Madelenemie]

Hun skriker av den minste ting, også når hun spiller dataspill/ser TV. Er ikke interessert i det akkurat nå. Hele ferien har vært slik så langt. Så veldig sliten.

Hei!

Jeg har noen tantebarn, de er NT, svæært krevende i forstand skrikete, forlangende og mentalt krevende.

Jeg er veldig glad i dem, tantefølelser, noe sånt, tar de med på turer , glemmer hveer gang hvor sliten jeg blir:-(

Jeg tenker på dem og kjøper små gaver til dem, men passe dem i kortere perioder holder.

Da jeg bare hadde småbarn fikk jeg mye hjelp av min mann, han hadde en viktig jobb, og ofret mye syns jeg for å støtte meg. Tenker på det inni mellom , men mine begrensninger og slitenhet i forhold til støy gjorde at jeg taklet dårlig å være for mye alene med barna.

Idag tar han igjen mer, barna litt større samlet sett og han har mer tid og frihet til sosialt og viktig med jobben.

[Solemnity]

Har du ingen som kan avlaste litt sånn at du og storebror får litt space? Kunne du funnet en ungdom i nabolaget som kan ta henne med på lekeplassen, i parken, på kino el.l. mot litt penger?

 

Det er en god ide. Kjenner ingen slike akkurat nå, men skal se om vi kan få noe til. Har ikke mye penger til overs, men om det erstatter en utflukt jeg ellers hadde tatt med begge ungene, så går det vel nesten opp i opp.

[Madelenemie]

Nei, blir aldri sliten. Eller, hun blir sliten, men da blir hun bare i enda dårligere humør og skriker mer. Sønnen min er veldig rolig akkurat nå, det er veldig fint.

Hei!

Hm. Jeg kunne hjulpet deg en dag... Men du bor vel ikke nære Oslo.

Jeg er flink med arrangerte aktiviteter for barn, i kortere tidsrom:-)

Barn liker meg, jeg liker dem, men huff så sliten jeg også kan bli.

Hva med å dra til et sånt hoppeloppeland? Kjenner du de? I Bærum er ett, barna kan løpe fra seg energi og leke, pluss det er mulighet for å ha med PC for foreldre, jeg var der en del når barna var små, da fikk vi pauser og mulighet for å koble av.

[Madelenemie]

Det er en god ide. Kjenner ingen slike akkurat nå, men skal se om vi kan få noe til. Har ikke mye penger til overs, men om det erstatter en utflukt jeg ellers hadde tatt med begge ungene, så går det vel nesten opp i opp.

Hei!

Jeg svarte deg slik da jeg antok du ikke hadde noen som kunne avlaste deg, ellers ville du vel ikke skrevet dette.

Jeg hadde heller ingen andre enn min mann og han var som pappa til dine også avhengig av å ta vare på sin jobbposisjon, kollegaer og venner.

Vi var avhengig av hans inntekt, så da tok jeg meg av barna.

Håper du får en hvilepause/ freden du trenger for å hente deg inn!

[Høstløv]

Poster dette på Psykiatri pga. autisme, som er relevant.

 

Jeg har to barn, ett på fire og ett på ni. Det på ni er autistisk. Jeg er også autistisk. Hun på fire er neurotypisk ("normal"), men ekstremt krevende. Hun hyler og skriker og gråter for den minste ting, og har i hvert fall to sinneanfall daglig. Jeg er helt utslitt og vi er kun på første uke av fire, hvor det er meg og ungene hele dagen.

 

En ide er å lære henne at sinne, skrik og gråt ikke fører noe godt med seg. Mitt barnebarn hadde også en slik periode, jeg sa bare at hun kunne gå ut på et kott, hvis hun skulle hyle sådan, for det orket jeg ikke å høre på, så sluttet hun med skriketoktene sine.

[frosken]

Poster dette på Psykiatri pga. autisme, som er relevant.

 

Jeg har to barn, ett på fire og ett på ni. Det på ni er autistisk. Jeg er også autistisk. Hun på fire er neurotypisk ("normal"), men ekstremt krevende. Hun hyler og skriker og gråter for den minste ting, og har i hvert fall to sinneanfall daglig. Jeg er helt utslitt og vi er kun på første uke av fire, hvor det er meg og ungene hele dagen.

 

Jeg har en sommerplan med aktiviteter for alle dagene, så det er ikke slik at de kjeder seg. Min autistiske sønn må også få muligheten til å slappe av hjemme, for det er det han har mest behov for. Jeg trenger også pauser i løpet av dagen. Fire-åringen krever så mye akkurat nå, at begge vi to autister er helt på felgen. Han orker ikke leke med henne lengre, tar bare på seg høretelefoner og ser på YouTube-videoer.

 

Pappaen har nylig begynt i ny jobb og har lange dager, samt er sliten selv når han kommer hjem. I tillegg har han en del sosialt han må delta på, som drinker etter jobb. Etterhvert skal han også bort i flere dager på kurs denne sommeren.

 

I morgen er det fødselsdagselskap og jeg har mye jeg må få gjort før den tid, men hun skriker på meg hvert femte minutt med full stemmekraft, gråter og hyler når jeg ikke kommer. Hun skriker fordi storebror ikke vil se på TV med henne, fordi hun ikke har mer vann i glasset, fordi en leke falt av sofaen...

 

Hjelp Er veldig nær meltdown selv akkurat nå.

 

Mitt innspill er ikke så nyttig her og nå, men jeg synes kanskje du skal be om foreldreveiledning i forhold til fireåringen din. Få noen til å observere samspillet mellom dere, få hjelp til å finne ut av hva som kan hjelpe både henne og deg. Kanskje det ville vært lurt med marte meo opplegg?

[Solemnity]

Mitt innspill er ikke så nyttig her og nå, men jeg synes kanskje du skal be om foreldreveiledning i forhold til fireåringen din. Få noen til å observere samspillet mellom dere, få hjelp til å finne ut av hva som kan hjelpe både henne og deg. Kanskje det ville vært lurt med marte meo opplegg?

 

Det er en veldig god ide, siden hun ikke oppfører seg slik med pappaen, så det må være noe i samspillet som gjør at hun tar det ut på meg. Straks faren er hjemme er hun blid som en sol. Hun er også veldig lykkelig i barnehagen/på skolen, men de har kommentert at hun lett blir frustrert.

 

Han mener jeg er for "svak" med henne og ikke setter tydelige grenser, men jeg vet ikke om jeg er enig.

 

Jeg er usikker på hvor jeg kan be om noe slikt, men skal be om råd fra et senter for familier med barn under fem.

[Madelenemie]

Det er en veldig god ide, siden hun ikke oppfører seg slik med pappaen, så det må være noe i samspillet som gjør at hun tar det ut på meg. Straks faren er hjemme er hun blid som en sol. Hun er også veldig lykkelig i barnehagen/på skolen, men de har kommentert at hun lett blir frustrert.

 

Han mener jeg er for "svak" med henne og ikke setter tydelige grenser, men jeg vet ikke om jeg er enig.

 

Jeg er usikker på hvor jeg kan be om noe slikt, men skal be om råd fra et senter for familier med barn under fem.

Hei!

Kanskje du kan spørre legen deres eller på helsestasjonen om hvor henvende deg videre.

Jeg er selv for svak for barna, i følge min mann, men om det er noen min datter tar det ut på er det nettopp far som er streng, vet ikke mekanismene, men mine ja og nei er gjennomtenkte, og han sier alltid nei, så blir det frustrasjon og masing. Man må lytte godt, og jeg trenger selv tenketid, noe barna syns er greit, da vet de at de får et fullstendig gjennomtenkt og bearbeidet svar.

Håper du finner støtte og hjelp.

[Solemnity]

Hei!

Kanskje du kan spørre legen deres eller på helsestasjonen om hvor henvende deg videre.

Jeg er selv for svak for barna, i følge min mann, men om det er noen min datter tar det ut på er det nettopp far som er streng, vet ikke mekanismene, men mine ja og nei er gjennomtenkte, og han sier alltid nei, så blir det frustrasjon og masing. Man må lytte godt, og jeg trenger selv tenketid, noe barna syns er greit, da vet de at de får et fullstendig gjennomtenkt og bearbeidet svar.

Håper du finner støtte og hjelp.

 

Jeg tror, når jeg går tom for energi (du vet sikkert hvordan det føles), så klarer jeg ikke være tydelig nok. Jeg hører ofte ikke hva hun sier den første gangen hun sier det, og må be henne si det igjen. Eventuelt hører jeg henne ikke overhodet, fordi jeg er min egen verden. Jenta mi krever enormt med tilstedeværelse fra de rundt seg og leker aldri med noe alene, med mindre hun blir direkte tvunget. Ofte sier hun at hun vil være nær meg fysisk heeeele tiden og tar på meg, stryker, klinger, sitter på, veiver leker i ansiktet mitt osv. Jeg blir veldig irritert av det.

[mariaflyfly]

Ofte sier hun at hun vil være nær meg fysisk heeeele tiden og tar på meg, stryker, klinger, sitter på, veiver leker i ansiktet mitt osv. Jeg blir veldig irritert av det.

 

Sønnen min var slik. Jeg blei helt hysterisk av at han klatra på meg hele tida.

[Madelenemie]

Jeg tror, når jeg går tom for energi (du vet sikkert hvordan det føles), så klarer jeg ikke være tydelig nok. Jeg hører ofte ikke hva hun sier den første gangen hun sier det, og må be henne si det igjen. Eventuelt hører jeg henne ikke overhodet, fordi jeg er min egen verden. Jenta mi krever enormt med tilstedeværelse fra de rundt seg og leker aldri med noe alene, med mindre hun blir direkte tvunget. Ofte sier hun at hun vil være nær meg fysisk heeeele tiden og tar på meg, stryker, klinger, sitter på, veiver leker i ansiktet mitt osv. Jeg blir veldig irritert av det.

Hei!

Ja jeg vet mye om den ekstreme slitenheten du sikkert er midt oppi nå pga av masing, og for lite alenetid.

Jeg kjenner meg også igjen i å ikke høre, være fjern osv... Viktig her er at du gjør det veldig tydelig for henne hva din fjernhet skyldes. Men det gjør du kanskje?

Man må stadig minne barna om dtette, særlig de nevrotypiske, de tar ting mer personlig.

Fra min yngste var ett år lagde jeg meg handlingsplaner, der jeg startet med å gi mer fokus og henne alenetid, jeg måtte ofte gå tilbake, si unnskyld, gjøre noe om, samt forklare på barnslige måter hva hun og de andre skulle gjøre om de kom i situasjoner der jeg ikke hørte pga av slitenhet/ autistisk fjernhet, det kunne være ta meg i hånden og riste og si, tullemamma hør på meg, flere ganger, det funket bra, mitt arbeide var å forstå dette så godt at jeg reagerte med hodet og ikke med irritasjon, det kom fort på plass.

Men når det er skrevet så har alle mine barn klart og likt å leke alene, så jeg har liten erfaring med et skikkelig masete barn. Jeg har fryktet de har blitt så selvstendige pga av min autisme:-( men uansett har jeg vært flink til å forklare hva ting skyldes, slik at de ikke får følelsen av at de ikke interesserer meg. Jeg sier mye ofte at er så glad i dem.

Min mann følte seg også lite sett og elsket, :-( syns leit, jeg lagde da en plan for det også, ikke like bra, men det sier noe om hva autismen kan medføre av savn og vansker for de rundt.

Og hvor viktig det er å være dette bevisst, tørre vedkjenne seg det slik både du og jeg gjør, men også må vi huske forklare for andre, hva dette medfører.

Skulle ønske kunne hjelpe deg

Endret 2. august 2014 av Madelenemie

[frosken]

Det er en veldig god ide, siden hun ikke oppfører seg slik med pappaen, så det må være noe i samspillet som gjør at hun tar det ut på meg. Straks faren er hjemme er hun blid som en sol. Hun er også veldig lykkelig i barnehagen/på skolen, men de har kommentert at hun lett blir frustrert.

 

Han mener jeg er for "svak" med henne og ikke setter tydelige grenser, men jeg vet ikke om jeg er enig.

 

Jeg er usikker på hvor jeg kan be om noe slikt, men skal be om råd fra et senter for familier med barn under fem.

Høres relevant ut å kontakte familiesenteret.

 

Jeg synes det er opplagt at det kan bli samspillproblemer mellom deg og henne, både som følge av din autisme og hennes krav om tilstedeværelse.  Det høres ut som om hun med hele seg forlanger en tilstedeværende mor og det innebærer for tiden en mor som er mer tilstedeværende enn du ønsker.  Ved å få noen konkrete tips mht samspill så vil du sannsynligvis både klare å se henne litt tidligere og samtidig redusere hennes krevende atferd.