Blir bare trist av tibudene til psykis syke

[AnonymBruker]

Jeg ønsker så klart å utvikle meg jeg også selv om jeg har en psykisk lidelse, men problemet er at jeg synes de tilbudene som gis til psykisk syke er triste: dagsenter, fontenehus, praksisplass og attføringsbedrift. Jeg kunne ønsker at det fantes tilbud som var mer oppløftende - hvor man fokuserte på positive opplevelser som hobbyer, fleksible og lystbetonte jobber og fysisk aktivitet.

 

Det virker som at man må være sterk for å være syk. De som er friske og vellykkede kan velge og vrake i jobber, venner og kjærester, mens vi som er syke må ta til takke med det vi får.

 

Hva tenker dere om dette? Flere som tenker som meg?

Anonymous poster hash: cf37f...c33

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er i stor grad enig med deg.

 

Prøv å finne en Frisklivsentral. De skal ha positive aktiviteter inkl. fysisk trening.

[AnonymBruker]

De som er friske og vellykkede kan velge og vrake i jobber, venner og kjærester, mens vi som er syke må ta til takke med det vi får.

 

Anonymous poster hash: cf37f...c33

 

 

 En liten realitetsorientering: 

 

Svært mange av de friske, vellykkede jeg kjenner, har det IKKE så lett som du skal ha det til. 1) Det er ikke sånn at de kan velge og vrake i jobber. Mange av de må ta det de kan få, de blir pisket rundt og må svelge utrolig mange kameler, og de første jobbene etter endt utdanning har for mange vært et desperat "ta det de kan få"-"valg". 2) Gode venner vokser ikke på trær, og selv de mest populære går ofte med ensomme følelser, fordi det handler om følelsen man har når man er med andre - ikke AT man har noen å være med. 3) Kjærlighetslivet kan være komplisert for alle, til man har fått et stabilt og varig forhold. Mange av de friske kan slettes ikke velge og vrake, og derfor forblir mange av de single, eller i dårlige forhold. 

 

EN ting skiller disse fra et par venner som går på NAV: De tåler ubehag, og går ikke og legger seg når de får vondt i ork'et. 

 

Jeg er klar over at det i høyeste grad finnes syke på NAV, som skal ha all støtte de kan få, men jeg vedder på at halvparten av dem som selv tror de er for syke til å være "normal", egentlig bare ikke har skjønt hvordan livet egentlig er, og ikke har lært å tåle ubehag. Jeg tror ikke noe om hvilken kategori akkurat du tilhører, men de tankene du presenterer om "de vellykkede", skal ihvertfall ikke stå ukorrigert. 

Anonymous poster hash: 12641...5f6

[slabbedask]

Jeg er klar over at det i høyeste grad finnes syke på NAV, som skal ha all støtte de kan få, men jeg vedder på at halvparten av dem som selv tror de er for syke til å være "normal", egentlig bare ikke har skjønt hvordan livet egentlig er, og ikke har lært å tåle ubehag. Jeg tror ikke noe om hvilken kategori akkurat du tilhører, men de tankene du presenterer om "de vellykkede", skal ihvertfall ikke stå ukorrigert. 

 

Nå bygger du opp om fordommer mot de uføre:

 

http://www.nrk.no/ytring/forakten-for-de-ufore-1.11488414

 

Men, la oss nå si at halvparten, som du hevder, av de uføre/de på AAP kunne jobbet. Hvor finnes de 225.000 jobbene til disse? En løsning er å stoppe arbeidsinnvandringen, men det vil ikke politikerne. Så hva skal man gjøre da, sette disse folka på gata og la de tigge til livets opphold?

Endret 2. august 2014 av slabbedask

[AnonymBruker]

Nå bygger du opp om fordommer mot de uføre:

 

http://www.nrk.no/ytring/forakten-for-de-ufore-1.11488414

 

Men, la oss nå si at halvparten, som du hevder, av de uføre/de på AAP kunne jobbet. Hvor finnes de 225.000 jobbene til disse? En løsning er å stoppe arbeidsinnvandringen, men det vil ikke politikerne. Så hva skal man gjøre da, sette disse folka på gata og la de tigge til livets opphold?

 

Jeg bygger ikke opp om fordommer, da jeg antar de fleste er intelligende nok til å fange opp nyanser. Kall det gjerne en naiv tro på menneskeheten.

Anonymous poster hash: 12641...5f6

[slabbedask]

 

Jeg bygger ikke opp om fordommer, da jeg antar de fleste er intelligende nok til å fange opp nyanser. Kall det gjerne en naiv tro på menneskeheten.

 

 

Du svarte ikke på spørsmålene.

[AnonymBruker]

Du svarte ikke på spørsmålene.

 

Det første sier seg selv, da "de uføre" ikke er en ensartet gruppe, noe som er litt av hovedpoenget med mitt avsnitt nr 2. Dermed et overflødig tema. 

 

Det kan vi også trekke videre slik: AAP pga en oppriktig "prøver å få jobb men det er ingen ledige jobber", er noe helt annet enn "AAP pga orker ikke". 

Anonymous poster hash: 12641...5f6

[slabbedask]

 

Det første sier seg selv, da "de uføre" ikke er en ensartet gruppe, noe som er litt av hovedpoenget med mitt avsnitt nr 2. Dermed et overflødig tema. 

 

Det kan vi også trekke videre slik: AAP pga en oppriktig "prøver å få jobb men det er ingen ledige jobber", er noe helt annet enn "AAP pga orker ikke". 

Anonymous poster hash: 12641...5f6

 

 

Du bare raller, men du svarer ikke.

[stjernestøv]

Dagsenteret her er ikke noe iallefall, men de har frisklivssentral. Det skal jeg være med på til hødten, litt tung å gå tur men blir vel lettere. De har også trening, SKAL være med på det nå.

[AnonymBruker]

Du bare raller, men du svarer ikke.

 

Hva er det du skal ha svar på? "De uføre" er ingen ensartet gruppe. Ergo stigmatiserer jeg ikke "de uføre" ved å være kritisk til hva NOEN AV DEM holder på med. Delen av gruppen som kan jobbe, men ikke får jobb fordi det ikke finnes nok jobber, er da overhodet ikke de jeg sikter til. Hvorfor skal du da ha mitt svar på det?

Anonymous poster hash: 12641...5f6

[slabbedask]

 

Hva er det du skal ha svar på? "De uføre" er ingen ensartet gruppe. Ergo stigmatiserer jeg ikke "de uføre" ved å være kritisk til hva NOEN AV DEM holder på med. Delen av gruppen som kan jobbe, men ikke får jobb fordi det ikke finnes nok jobber, er da overhodet ikke de jeg sikter til. Hvorfor skal du da ha mitt svar på det?

 

Du utbasonerer friskt at dette gjelder halvparten av de trygdede.

[AnonymBruker]

Du utbasonerer friskt at dette gjelder halvparten av de trygdede.

 

Ja, jeg har ingen holdepunkter for å tro at det gjelder minoriteten, dessverre. Takk for debatten, jeg har ikke mer å si.

Anonymous poster hash: 12641...5f6

[DexterMorgan]

At friske folk frivillig velger å leve livet i fattigdom i et land som norge hvor folk blir lært opp fra dag 1 at penger er veien til lykke, livet handler om å tjene penger og få status og blablabla, virker ikke veldig troverdig spør du meg, men kan nok hende. Da får vi sette igang mer materialisme propaganda, veien til lykke er antall Ipader og teslaer du har i det store huset ditt

[tonie]

 

 En liten realitetsorientering: 

 

Svært mange av de friske, vellykkede jeg kjenner, har det IKKE så lett som du skal ha det til. 1) Det er ikke sånn at de kan velge og vrake i jobber. Mange av de må ta det de kan få, de blir pisket rundt og må svelge utrolig mange kameler, og de første jobbene etter endt utdanning har for mange vært et desperat "ta det de kan få"-"valg". 2) Gode venner vokser ikke på trær, og selv de mest populære går ofte med ensomme følelser, fordi det handler om følelsen man har når man er med andre - ikke AT man har noen å være med. 3) Kjærlighetslivet kan være komplisert for alle, til man har fått et stabilt og varig forhold. Mange av de friske kan slettes ikke velge og vrake, og derfor forblir mange av de single, eller i dårlige forhold. 

 

EN ting skiller disse fra et par venner som går på NAV: De tåler ubehag, og går ikke og legger seg når de får vondt i ork'et. 

 

Jeg er klar over at det i høyeste grad finnes syke på NAV, som skal ha all støtte de kan få, men jeg vedder på at halvparten av dem som selv tror de er for syke til å være "normal", egentlig bare ikke har skjønt hvordan livet egentlig er, og ikke har lært å tåle ubehag. Jeg tror ikke noe om hvilken kategori akkurat du tilhører, men de tankene du presenterer om "de vellykkede", skal ihvertfall ikke stå ukorrigert. 

Anonymous poster hash: 12641...5f6

 

 

 

Jeg ønsker så klart å utvikle meg jeg også selv om jeg har en psykisk lidelse, men problemet er at jeg synes de tilbudene som gis til psykisk syke er triste: dagsenter, fontenehus, praksisplass og attføringsbedrift. Jeg kunne ønsker at det fantes tilbud som var mer oppløftende - hvor man fokuserte på positive opplevelser som hobbyer, fleksible og lystbetonte jobber og fysisk aktivitet.

 

Det virker som at man må være sterk for å være syk. De som er friske og vellykkede kan velge og vrake i jobber, venner og kjærester, mens vi som er syke må ta til takke med det vi får.

 

Hva tenker dere om dette? Flere som tenker som meg?

Anonymous poster hash: cf37f...c33

 

Hva!?!  Hvorfor har ingen informert meg om at jeg som er frisk skal ha alt det der?? Jeg føler meg lurt. Jeg kan aldeles ikke velge og vrake i jobber, venner og kjærester. Faktisk blir jeg både sliten og lei og må jobbe hardt med motivasjonen innimellom. I perioder er jobben trist og lite lystbetont, og jeg ønsker av og til at noen kom med en utviklende og oppløftende belønning i form av positive og lystbetonte aktiviteter i stedet for det gamle vanlige maset. Men det skjer ikke. Jeg må ta til takke med det jeg får. Det er ikke rettferdig sammenlignet med hva de andre friske tydeligvis får, men jeg får jo i alle fall lønn. :/

[frosken]

Jeg synes trådstarter kommer med noen gode poenger i sitt første avsnitt. Det er - og har vært gjennom lang tid - vanskelig å finne konstruktive dagtilbud for mennesker med psykiske lidelser som ikke er i stand til å være i vanlig jobb.  De tradisjonelle "dagsentrene" preges dessverre av mye passivitet, kaffedrikking og røyking mange steder. Det er også et problem at det stort sett bare er kvinner som benytter dem og dermed er det mange menn som føler de ikke har noe der å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg synes trådstarter kommer med noen gode poenger i sitt første avsnitt. Det er - og har vært gjennom lang tid - vanskelig å finne konstruktive dagtilbud for mennesker med psykiske lidelser som ikke er i stand til å være i vanlig jobb.  De tradisjonelle "dagsentrene" preges dessverre av mye passivitet, kaffedrikking og røyking mange steder. Det er også et problem at det stort sett bare er kvinner som benytter dem og dermed er det mange menn som føler de ikke har noe der å gjøre.

 

Trådstarter etterspør et sted "hvor man fokuserte på positive opplevelser som hobbyer, fleksible og lystbetonte jobber og fysisk aktivitet."

 

La oss kutte dette opp:

 

Hobbyer - er noe man kan melde seg på i nærmiljøet. 

Fleksible og lystbetonte jobber - er ikke mange friske forunt, så hva skal det innebære?

Fysisk aktivitet - er noe man kan gjøre på egen hånd. Det skal ikke mer til enn å gå en tur på fjellet. 

 

De aller fleste trenger ikke et eget senter til å organisere dette for dem. Kanskje er det derimot et steg i friskere retning at man organiserer det selv?

Anonymous poster hash: 12641...5f6

[frosken]

 

Trådstarter etterspør et sted "hvor man fokuserte på positive opplevelser som hobbyer, fleksible og lystbetonte jobber og fysisk aktivitet."

 

La oss kutte dette opp:

 

Hobbyer - er noe man kan melde seg på i nærmiljøet. 

Fleksible og lystbetonte jobber - er ikke mange friske forunt, så hva skal det innebære?

Fysisk aktivitet - er noe man kan gjøre på egen hånd. Det skal ikke mer til enn å gå en tur på fjellet. 

 

De aller fleste trenger ikke et eget senter til å organisere dette for dem. Kanskje er det derimot et steg i friskere retning at man organiserer det selv?

Anonymous poster hash: 12641...5f6

 

Jeg omtalte dagtilbud til mennesker med såpass alvorlige psykiske lidelser at de ikke klarer å stå i jobb. Mange med kronisk psykisk lidelse av alvorlig grad lever ganske isolert og har ofte problemer med å forholde seg til andre mennesker. Jeg anser det som ønskelig at denne gruppen gis tilbud om konstruktive aktiviteter på dagtid.

[AnonymBruker]

Jeg er i stor grad enig med deg.

 

Prøv å finne en Frisklivsentral. De skal ha positive aktiviteter inkl. fysisk trening.

Finnes det i Oslo? Hvordan finner jeg det?

Anonymous poster hash: cf37f...c33

[AnonymBruker]

 

 En liten realitetsorientering: 

 

Svært mange av de friske, vellykkede jeg kjenner, har det IKKE så lett som du skal ha det til. 1) Det er ikke sånn at de kan velge og vrake i jobber. Mange av de må ta det de kan få, de blir pisket rundt og må svelge utrolig mange kameler, og de første jobbene etter endt utdanning har for mange vært et desperat "ta det de kan få"-"valg". 2) Gode venner vokser ikke på trær, og selv de mest populære går ofte med ensomme følelser, fordi det handler om følelsen man har når man er med andre - ikke AT man har noen å være med. 3) Kjærlighetslivet kan være komplisert for alle, til man har fått et stabilt og varig forhold. Mange av de friske kan slettes ikke velge og vrake, og derfor forblir mange av de single, eller i dårlige forhold. 

 

EN ting skiller disse fra et par venner som går på NAV: De tåler ubehag, og går ikke og legger seg når de får vondt i ork'et. 

 

Jeg er klar over at det i høyeste grad finnes syke på NAV, som skal ha all støtte de kan få, men jeg vedder på at halvparten av dem som selv tror de er for syke til å være "normal", egentlig bare ikke har skjønt hvordan livet egentlig er, og ikke har lært å tåle ubehag. Jeg tror ikke noe om hvilken kategori akkurat du tilhører, men de tankene du presenterer om "de vellykkede", skal ihvertfall ikke stå ukorrigert. 

Anonymous poster hash: 12641...5f6

 

Så det å være syk eller svak er det samme som å ikke gidde eller orke?

Anonymous poster hash: cf37f...c33

[AnonymBruker]

 

Det første sier seg selv, da "de uføre" ikke er en ensartet gruppe, noe som er litt av hovedpoenget med mitt avsnitt nr 2. Dermed et overflødig tema. 

 

Det kan vi også trekke videre slik: AAP pga en oppriktig "prøver å få jobb men det er ingen ledige jobber", er noe helt annet enn "AAP pga orker ikke". 

Anonymous poster hash: 12641...5f6

 

Det stilles krav til alle som går på AAP. Det står på hvert eneste brev at hvis man ikke er aktiv og gjør det som kreves, mister man ytelsen. Et annet problem er at nav ikke følger opp alle og er passive til dem.

Anonymous poster hash: cf37f...c33