Onkel Skrues store bekymring

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://psykologisk.no/2014/08/onkel-skrues-store-bekymring/

 

Oppfølging til Bekymringsbussen

[stjernestøv]

http://psykologisk.no/2014/08/onkel-skrues-store-bekymring/

 

Oppfølging til Bekymringsbussen

Skrue virker litt nevrotisk ja stakkars

[Gjest]

Takk for link!

Kjempebra skrevet og skildret :-) og så er det så lett forståelig og lett å sette seg inn i (synes jeg da).

Jeg for min del har (hatt) god nytte av "bekymringsbussen".

Anbefales sterkt.

Håper du fortsetter å poste slike innlegg :-)

[*Edvarda*]

Jeg har også hatt nytte av bekymringsbussen, men glemmer meg etter hvert som tiden går. Trenger et oppfriskningskurs i ny og ne

[Gjest]

Jeg har også hatt nytte av bekymringsbussen, men glemmer meg etter hvert som tiden går. Trenger et oppfriskningskurs i ny og ne

Jeg og glemmer meg innimellom, men ikke så ofte som før. Det er en treningssak det der (iallefall min erfaring) :-)

[*Edvarda*]

Jeg og glemmer meg innimellom, men ikke så ofte som før. Det er en treningssak det der (iallefall min erfaring) :-)

Ja det er nok det

Etter å ha gått i kognitiv terapi synes jeg hjernen begynner å bli veltrent, men må selvfølgelig holde d vedlike

[Loft]

Jeg må nok lese det flere (mange) ganger før jeg egentlig begriper det som står. 
 
Men jeg er nok uansett godt på vei ut av den motorveien, og kjente det boblet litt av både forventning og redsel i magen over alt jeg har fremfor meg når jeg leste dette:
 
"Stien lover ingen billig lykke, men en kan sette seg ned, ta seg en pause, se ut over det landskapet en har beveget seg over, klappe seg selv på skulderen og etter hvert fortsette ferden.

En ferd som kan føre til nye oppdagelser som en kan ha nytte av i livet."

[Gjest]

Jeg må nok lese det flere (mange) ganger før jeg egentlig begriper det som står.

Men jeg er nok uansett godt på vei ut av den motorveien, og kjente det boblet litt av både forventning og redsel i magen over alt jeg har fremfor meg når jeg leste dette:

"Stien lover ingen billig lykke, men en kan sette seg ned, ta seg en pause, se ut over det landskapet en har beveget seg over, klappe seg selv på skulderen og etter hvert fortsette ferden.

En ferd som kan føre til nye oppdagelser som en kan ha nytte av i livet."

Leste du artikkelen om bekymringsbussen som nhd la ut for ikke så lenge siden? Hvis du ikke har gjort det, anbefaler jeg å lese den så kanskje det blir lettere å forstå og sette seg inn i

http://psykologisk.no/2014/05/kast-manedskortet-til-bekymringsbussen/

Endret 4. august 2014 av hww

[Loft]

Leste du artikkelen om bekymringsbussen som nhd la ut for ikke så lenge siden? Hvis du ikke har gjort det, anbefaler jeg å lese den så kanskje det blir lettere å forstå og sette seg inn i

http://psykologisk.no/2014/05/kast-manedskortet-til-bekymringsbussen/

 

Takk! Ja, jeg gjorde det, og den synes jeg er langt lettere å forstå meg på (og følge/bruke)

 

Jeg synes det ofte er skikkelig vanskelig å forstå sånne ting, det er som om noe mangler i teksten som gjør at jeg ikke finner det jeg leter etter (vanskelig å forklare). Jeg må bare lese det en del ganger og bruke litt tid på det.

Endret 4. august 2014 av Loft

[Gjest]

Takk! Ja, jeg gjorde det, og den synes jeg er langt lettere å forstå meg på (og følge/bruke)

 

Jeg synes det ofte er skikkelig vanskelig å forstå sånne ting, det er som om noe mangler i teksten som gjør at jeg ikke finner det jeg leter etter (vanskelig å forklare). Jeg må bare lese det en del ganger og bruke litt tid på det.

Jeg tror jeg forstår hva du mener :-) får ikke til å forklare jeg heller :-)

Hvis du er som meg (en "evig" bekymrer/gader), så er begge disse artiklene veldig gode og verdt å sette seg inn i. Jeg for min del måtte bruke litt tid på den første.

De som har skrevet artiklene er veldig flinke, synes jeg. Det skal jo litt til for å finne på en historie og sette denne sammen med (meta?)kognitiv terapi også?

[DoleMari]

Ja, jeg også trenger oppfriskning i ny og ne. Men er fornøyd med at jeg øver på dette hver dag. Men i dag f.eks. har jeg hatt en veldig dårlig dag, vært veldig nedstemt.  Men jeg vet det går over.

Når jeg er sammen med dyr er jeg veldig tilstede:)

[AnonymBruker]

Jeg må nok lese det flere (mange) ganger før jeg egentlig begriper det som står. 

 

Men jeg er nok uansett godt på vei ut av den motorveien, og kjente det boblet litt av både forventning og redsel i magen over alt jeg har fremfor meg når jeg leste dette:

 

"Stien lover ingen billig lykke, men en kan sette seg ned, ta seg en pause, se ut over det landskapet en har beveget seg over, klappe seg selv på skulderen og etter hvert fortsette ferden.

En ferd som kan føre til nye oppdagelser som en kan ha nytte av i livet."

 

Dette blir for høytflyvende for meg...

Anonymous poster hash: ebbee...f55

[DoleMari]

Takk! Ja, jeg gjorde det, og den synes jeg er langt lettere å forstå meg på (og følge/bruke)

 

Jeg synes det ofte er skikkelig vanskelig å forstå sånne ting, det er som om noe mangler i teksten som gjør at jeg ikke finner det jeg leter etter (vanskelig å forklare). Jeg må bare lese det en del ganger og bruke litt tid på det.

Jeg må også lese det flere ganger for at det skal synke inn.. iallfall hvis jeg er sliten i hodet, som nå

[Gjest]

Ja, jeg også trenger oppfriskning i ny og ne. Men er fornøyd med at jeg øver på dette hver dag. Men i dag f.eks. har jeg hatt en veldig dårlig dag, vært veldig nedstemt. Men jeg vet det går over.

Når jeg er sammen med dyr er jeg veldig tilstede:)

I terapi er det etter min mening og erfaring viktig at man godtar/aksepterer å ha dårlige dager også, og at selv om man ikke lyktes den og evt flere dager, så må man ikke gi opp. Man må bestemme seg for å reise seg og ta i bruk teknikken igjen. Det er fort gjort å glemme seg blandt mange andre hverdagslige ting.

Ett skritt tilbake - to skritt frem osv. Øvelse og atter øvelse. Etterhvert blir det gradvis mer automatisert - det tar bare litt tid å bygge nye "tankebaner". Så ja: oppfriskninger må til men det er meg og min erfaring da.

Endret 4. august 2014 av hww

[Loft]

De som har skrevet artiklene er veldig flinke, synes jeg. Det skal jo litt til for å finne på en historie og sette denne sammen med (meta?)kognitiv terapi også?

 

Jeg er enig! Bekymringsbussen er iallefall helt genial, og det er sikkert denne også  

 

Kjenner igjen det med å gjøre avtale med meg selv om å ikke gjøre samme feilen igjen. Noe som ofte har gjort at jeg har gått ekstremt hardt i veggen på "motsatt side". Skulle ønske jeg hadde lyttet litt mer til foreldrene mine da jeg var ung, ikke vært allergisk mot råd, og ikke hadde hatt det behovet for å gå mine egne veier.

 

Så jeg prøver vel egentlig å følge motorveien jeg da, det har vært for mange bomveier, og jeg ble til slutt så redd for folk av det at jeg gjemte meg når det kom besøk (det henger kanskje egentlig ikke på greip men?).

 

Nå prøver jeg å omfavne konformitet for det det er verdt, og jeg blir gladere av det. Men jeg vil ikke gå i ring og ring som Skrue, jeg må utfordre meg selv, og gjøre nye, men normale ting. Det er ikke så lett alltid når du noen ganger ikke er helt sikker på hva som er normalt da grensene nesten er slått opp på vidt gap.

 

Men jeg synes det har vært og er mye god hjelp i å vende fokuset utover, og ikke innover. Da føler jeg at jeg stadig står mer støtt.

[Loft]

Jeg må også lese det flere ganger for at det skal synke inn.. iallfall hvis jeg er sliten i hodet, som nå

 

"Godt" det ikke bare er jeg som synes det er vanskelig.

[DoleMari]

I terapi er det etter min mening og erfaring viktig at man godtar/aksepterer å ha dårlige dager også, og at selv om man ikke lyktes den og evt flere dager, så må man ikke gi opp. Man må bestemme seg for å reise seg og ta i bruk teknikken igjen. Det er fort gjort å glemme seg blandt mange andre hverdagslige ting.

Ett skritt tilbake - to skritt frem osv. Øvelse og atter øvelse. Etterhvert blir det gradvis mer automatisert - det tar bare litt tid å bygge nye "tankebaner". Så ja: oppfriskninger må til men det er meg og min erfaring da.

Ja, helt enig med deg:)

Jeg har blitt flinkere til å godta vonde følelser som jeg plutselig kan få. F.eks. så ble jeg så tynga av sorg i dag ovenfor ei jeg kjente som døde nylig. Egentlig ikke så nær, men så begynner jeg å sette meg inn i hvor vondt hun hadde det og det er ikke bra for meg. Jeg må bare ikke gå inn i sånne ting. Jeg klarer det bedre!

 

Jeg avslo en sosial sammenkomst med samboeren min i dag, burde gått og fikk så dårlig samvittighet osv osv etterpå. Men jeg var ikke i form i dag ( sikkert en dårlig unnskyldning). Jeg har ganske angst for sosiale sammmenkomster med hans venner. Så dumt!!

[DoleMari]

Ja, helt enig med deg:)

Jeg har blitt flinkere til å godta vonde følelser som jeg plutselig kan få. F.eks. så ble jeg så tynga av sorg i dag ovenfor ei jeg kjente som døde nylig. Egentlig ikke så nær, men så begynner jeg å sette meg inn i hvor vondt hun hadde det og det er ikke bra for meg. Jeg må bare ikke gå inn i sånne ting. Jeg klarer det bedre!

 

Jeg avslo en sosial sammenkomst med samboeren min i dag, burde gått og fikk så dårlig samvittighet osv osv etterpå. Men jeg var ikke i form i dag ( sikkert en dårlig unnskyldning). Jeg har ganske angst for sosiale sammmenkomster med hans venner. Så dumt!!

Og det aller dummeste er at jeg har det ikke sånn med de med lavere utdanning. Der var det mange høyt utdannede og noen leger. Får totalangst:( Føleg meg så mindreverdig. Hvordan skal jeg jobbe med det da?

[Gjest]

Og det aller dummeste er at jeg har det ikke sånn med de med lavere utdanning. Der var det mange høyt utdannede og noen leger. Får totalangst:( Føleg meg så mindreverdig. Hvordan skal jeg jobbe med det da?

Det er bra, og viktig, at du klarer å akseptere å ha vonde følelser. Det er en del av livet (slik det står noe om i art.). Du har kommet langt med det når jeg tenker på det selv, så tenker jeg alltid på frosken, for dette prøvde hun lenge å banke inni hodet på meg

Hvis du klarer å la være å gå inn i sånne ting som du sier, så er det bra. Men klarer du det ikke, så er det greit det også - men prøv å ikke henge deg opp i og gruble på det, la tankene være i fred og godta at det er slik. Det er helt greit å ha vonde følelser en gang i blandt.

Det er helt ok at du ikke dro, synes jeg (så lenge det ikke er typisk for deg mtp å unnvike). Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, men den ville vel kommet uansett - da er det om å gjøre å bare la den være i fred. Da gir den seg til slutt.

Du skal heller ikke prøve å unngå tanken (les det om å unngå å tenke på en rosa elefant og se hva som skjer ). Men aksepter at du har en dårlig dag, og vær snill mot deg selv ved å ta hensyn til grensene dine. Det kommer alltids en ny anledning der du sikkert er i bedre form igjen og kan dra.

Ang hans venner: hva med å øve deg på å tenke at du er like god som dem, iallefall ikke noe dårligere (for det er du ikke)? Tenk hvor kjedelig det hadde vært om alle var like og hadde høy utdannelse og høyt lønnede jobber? Selvsagt forstår jeg at det er ønskelig, men det er dessverre ikke slik det funker i praksis. Og da kan man like gjerne akseptere at det er slik. Husk at han har valgt deg for den du er og evt jobber med (jobber du?). Det høres i hvertall ikke ut som han er flau eller noe over å inkludere deg i denne vennegjengen, for da ville han vel ikke hatt deg med?

Jeg treffer utrolig mange ulike folk gjennom jobben min. Jeg behandler dem alle likedan (bortsett fra en jeg ikke liker, men det er pga hans motbydelige adferd gjennom lang tid, jeg har ikke lenger respekt for han) - alle er like mye verdt uansett hvordan og hvem de er, om de jobber eller ikke og hva de jobber med.

Men alt dette er øvelse og atter øvelsE, og som krever tid og tålmodighet. Det skal bygges nye tankeveier, og det er mye arbeid med det

Jeg vet imidlertid hvordan det er å ha sosial angst, slet veldig med det før. Men anser meg selv som frisk for dette.

Jeg anbefaler deg også å lese om ACT - aksept og forpliktelsesterapi

Håper svaret mitt kan vær til nytte for deg, og sov godt

[DoleMari]

Det er bra, og viktig, at du klarer å akseptere å ha vonde følelser. Det er en del av livet (slik det står noe om i art.). Du har kommet langt med det når jeg tenker på det selv, så tenker jeg alltid på frosken, for dette prøvde hun lenge å banke inni hodet på meg

Hvis du klarer å la være å gå inn i sånne ting som du sier, så er det bra. Men klarer du det ikke, så er det greit det også - men prøv å ikke henge deg opp i og gruble på det, la tankene være i fred og godta at det er slik. Det er helt greit å ha vonde følelser en gang i blandt.

Det er helt ok at du ikke dro, synes jeg (så lenge det ikke er typisk for deg mtp å unnvike). Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, men den ville vel kommet uansett - da er det om å gjøre å bare la den være i fred. Da gir den seg til slutt.

Du skal heller ikke prøve å unngå tanken (les det om å unngå å tenke på en rosa elefant og se hva som skjer ). Men aksepter at du har en dårlig dag, og vær snill mot deg selv ved å ta hensyn til grensene dine. Det kommer alltids en ny anledning der du sikkert er i bedre form igjen og kan dra.

Ang hans venner: hva med å øve deg på å tenke at du er like god som dem, iallefall ikke noe dårligere (for det er du ikke)? Tenk hvor kjedelig det hadde vært om alle var like og hadde høy utdannelse og høyt lønnede jobber? Selvsagt forstår jeg at det er ønskelig, men det er dessverre ikke slik det funker i praksis. Og da kan man like gjerne akseptere at det er slik. Husk at han har valgt deg for den du er og evt jobber med (jobber du?). Det høres i hvertall ikke ut som han er flau eller noe over å inkludere deg i denne vennegjengen, for da ville han vel ikke hatt deg med?

Jeg treffer utrolig mange ulike folk gjennom jobben min. Jeg behandler dem alle likedan (bortsett fra en jeg ikke liker, men det er pga hans motbydelige adferd gjennom lang tid, jeg har ikke lenger respekt for han) - alle er like mye verdt uansett hvordan og hvem de er, om de jobber eller ikke og hva de jobber med.

Men alt dette er øvelse og atter øvelsE, og som krever tid og tålmodighet. Det skal bygges nye tankeveier, og det er mye arbeid med det

Jeg vet imidlertid hvordan det er å ha sosial angst, slet veldig med det før. Men anser meg selv som frisk for dette.

Jeg anbefaler deg også å lese om ACT - aksept og forpliktelsesterapi

Håper svaret mitt kan vær til nytte for deg, og sov godt

Jeg skal love deg at det var til nytte! Tusen takk for at du tok tid til å svare på flere ting:)

Nå har den vonde følelsen gått over, men jeg får ikke sove ( noe jeg sjelden er plaget med)

Jeg sliter innimellom med forskjell på hva som er "livet" og hva som er psykdom av vonde følelser. Men ingen vits å tenke så mye på det. Det varer ikke så lenge av ganger, heldigvis.

 

Nå tror jeg jeg skjønner hva du mener ang. det Frosken hadde prøvd å fortelle deg. Nemlig at det er normalt å ha følelser, og også vonde følelser ( ? ).

 

Jeg skal lese igjen svaret ditt igjen. Må tenke litt ( hehe).

God natt til deg også, sove godt:)