Onkel Skrues store bekymring

[Gjest]

Jeg skal love deg at det var til nytte! Tusen takk for at du tok tid til å svare på flere ting:)

Nå har den vonde følelsen gått over, men jeg får ikke sove ( noe jeg sjelden er plaget med)

Jeg sliter innimellom med forskjell på hva som er "livet" og hva som er psykdom av vonde følelser. Men ingen vits å tenke så mye på det. Det varer ikke så lenge av ganger, heldigvis.

 

Nå tror jeg jeg skjønner hva du mener ang. det Frosken hadde prøvd å fortelle deg. Nemlig at det er normalt å ha følelser, og også vonde følelser ( ? ).

 

Jeg skal lese igjen svaret ditt igjen. Må tenke litt ( hehe).

God natt til deg også, sove godt:)

God morgen Fikk du deg en god natt søvn?

Ja, det er helte normalt å ha følelser - også vonde

Jeg lurte også mye på dette - hva som var normale følelser, og hva som var syke. Brukte mye tid og energi på det.

Jeg vet egentlig ikke om det er så viktig å vite det. Jeg tenker at du kan jobbe med de følelsene som plager deg - uansett om de er normale eller ikke. Det som er viktigst er vel hva du _gjør_ med følelsene - handlingen som følge av dem, adferden.

Jeg tenker også at psykisk friske mennesker kanskje får tanker og følelser som ikke oppleves som normale, men at de lar det bli med tanken.

Jeg er litt usikker her, kanskje noen andre kan svare på det?

[Gjest]

Jeg er enig! Bekymringsbussen er iallefall helt genial, og det er sikkert denne også  

 

Kjenner igjen det med å gjøre avtale med meg selv om å ikke gjøre samme feilen igjen. Noe som ofte har gjort at jeg har gått ekstremt hardt i veggen på "motsatt side". Skulle ønske jeg hadde lyttet litt mer til foreldrene mine da jeg var ung, ikke vært allergisk mot råd, og ikke hadde hatt det behovet for å gå mine egne veier.

 

Så jeg prøver vel egentlig å følge motorveien jeg da, det har vært for mange bomveier, og jeg ble til slutt så redd for folk av det at jeg gjemte meg når det kom besøk (det henger kanskje egentlig ikke på greip men?).

 

Nå prøver jeg å omfavne konformitet for det det er verdt, og jeg blir gladere av det. Men jeg vil ikke gå i ring og ring som Skrue, jeg må utfordre meg selv, og gjøre nye, men normale ting. Det er ikke så lett alltid når du noen ganger ikke er helt sikker på hva som er normalt da grensene nesten er slått opp på vidt gap.

 

Men jeg synes det har vært og er mye god hjelp i å vende fokuset utover, og ikke innover. Da føler jeg at jeg stadig står mer støtt.

Synes du er flink jeg

Viktig å være klar over å vende fokuset utover - et vitig "stikkord" å ha i bakhodet.

[Kalevaala]

Det er bra, og viktig, at du klarer å akseptere å ha vonde følelser. Det er en del av livet (slik det står noe om i art.). Du har kommet langt med det når jeg tenker på det selv, så tenker jeg alltid på frosken, for dette prøvde hun lenge å banke inni hodet på meg

Hvis du klarer å la være å gå inn i sånne ting som du sier, så er det bra. Men klarer du det ikke, så er det greit det også - men prøv å ikke henge deg opp i og gruble på det, la tankene være i fred og godta at det er slik. Det er helt greit å ha vonde følelser en gang i blandt.

Det er helt ok at du ikke dro, synes jeg (så lenge det ikke er typisk for deg mtp å unnvike). Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, men den ville vel kommet uansett - da er det om å gjøre å bare la den være i fred. Da gir den seg til slutt.

Du skal heller ikke prøve å unngå tanken (les det om å unngå å tenke på en rosa elefant og se hva som skjer ). Men aksepter at du har en dårlig dag, og vær snill mot deg selv ved å ta hensyn til grensene dine. Det kommer alltids en ny anledning der du sikkert er i bedre form igjen og kan dra.

Ang hans venner: hva med å øve deg på å tenke at du er like god som dem, iallefall ikke noe dårligere (for det er du ikke)? Tenk hvor kjedelig det hadde vært om alle var like og hadde høy utdannelse og høyt lønnede jobber? Selvsagt forstår jeg at det er ønskelig, men det er dessverre ikke slik det funker i praksis. Og da kan man like gjerne akseptere at det er slik. Husk at han har valgt deg for den du er og evt jobber med (jobber du?). Det høres i hvertall ikke ut som han er flau eller noe over å inkludere deg i denne vennegjengen, for da ville han vel ikke hatt deg med?

Jeg treffer utrolig mange ulike folk gjennom jobben min. Jeg behandler dem alle likedan (bortsett fra en jeg ikke liker, men det er pga hans motbydelige adferd gjennom lang tid, jeg har ikke lenger respekt for han) - alle er like mye verdt uansett hvordan og hvem de er, om de jobber eller ikke og hva de jobber med.

Men alt dette er øvelse og atter øvelsE, og som krever tid og tålmodighet. Det skal bygges nye tankeveier, og det er mye arbeid med det

Jeg vet imidlertid hvordan det er å ha sosial angst, slet veldig med det før. Men anser meg selv som frisk for dette.

Jeg anbefaler deg også å lese om ACT - aksept og forpliktelsesterapi

Håper svaret mitt kan vær til nytte for deg, og sov godt

 

Det var en veldig god tekst, som minte meg på dette med å akseptere dårlige dager og vonde følelser. Jeg har også lett for å glemme det, og trenger slike påminnelser.  

 

Og så vil jeg bare si til deg det jeg tenker hver gang jeg leser dine svar for tiden:  Det er så inderlig godt å se hvor langt du har kommet hww.  Jeg er så imponert over den jobben du har gjort, og over hvor reflektert og sterk du fremstår nå.  Og veldig veldig glad for at du nå bruker din styrke og innsikt til å løfte opp og hjelpe andre her på forumet.  

[Nycora]

Og det aller dummeste er at jeg har det ikke sånn med de med lavere utdanning. Der var det mange høyt utdannede og noen leger. Får totalangst:( Føleg meg så mindreverdig. Hvordan skal jeg jobbe med det da?

Alle er vi mennesker. Uansett om man er prest, eller lege, er det det menneskelige som teller. Jeg har møtt mennesker med høy utdannelse som har oppført seg som idioter, disse respekterer jeg ikke. Skal jeg respektere noen, enten de er prest eller klokker, må de først og fremst oppføre seg som folk og være greie.

For meg har ikke utdannelsen så mye å si, jeg ser opp til de som ikke "sitter på sin høye hest" , men er jordnære, uansett hvor mange år de har slitt ut skolebenken.

[Gjest]

Det var en veldig god tekst, som minte meg på dette med å akseptere dårlige dager og vonde følelser. Jeg har også lett for å glemme det, og trenger slike påminnelser.  

 

Og så vil jeg bare si til deg det jeg tenker hver gang jeg leser dine svar for tiden:  Det er så inderlig godt å se hvor langt du har kommet hww.  Jeg er så imponert over den jobben du har gjort, og over hvor reflektert og sterk du fremstår nå.  Og veldig veldig glad for at du nå bruker din styrke og innsikt til å løfte opp og hjelpe andre her på forumet.

Tusen takk for gode ord til deg og, Kalevaala det er veldig hyggelig og gleder meg betydelig mye å høre dette fra dere