Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Knekt , uten fremtidstro Lurer på hvordan dette skal ende. Kjenner meg utrøstelig og halshugd . Lurer på hvordan jeg skal klare å overleve dette, kjenner meg mobbet ( det vil alle her protestere på, men det et slik jeg kjenner meg), krenket og nedgradert av psykolog. Livet kjennes destruert . Kjenner m så inderlig trist. Er det verdt å kjempe ...?

  • Svar 43
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • stjernestøv

    7

  • DoleMari

    2

  • AnonymBruker

    2

  • Kayia

    2

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Skrevet (endret)

Knekt , uten fremtidstro Lurer på hvordan dette skal ende. Kjenner meg utrøstelig og halshugd . Lurer på hvordan jeg skal klare å overleve dette, kjenner meg mobbet ( det vil alle her protestere på, men det et slik jeg kjenner meg), krenket og nedgradert av psykolog. Livet kjennes destruert . Kjenner m så inderlig trist. Er det verdt å kjempe ...?

På hvilken måte mener du at du kjemper? Hva kjemper du for?

Endret av Kayia
Skrevet

Knekt , uten fremtidstro Lurer på hvordan dette skal ende. Kjenner meg utrøstelig og halshugd . Lurer på hvordan jeg skal klare å overleve dette, kjenner meg mobbet ( det vil alle her protestere på, men det et slik jeg kjenner meg), krenket og nedgradert av psykolog. Livet kjennes destruert . Kjenner m så inderlig trist. Er det verdt å kjempe ...?

 

Dersom du opplever deg som mobbet og halshugd på forumet bør du vurdere å heller ta en pause. Jeg synes 99% av det som skrives til deg er både konstruktivt og velmenende, jeg ser mange mennesker som vil deg vel. Takhøyden på DOL er høy, men måten du brukte forumet på i går kveld synes jeg var sørgelig å lese. Denne formen for utagering gjør deg ingenting godt.

 

Du har det utvilsomt smertefullt, fortvilelsen og desperasjonen er tydelig og på mange måter forstålig, men på samme tid iverksetter du heller ingen tiltak som gjør noe med situasjonen. Du tviholder og nører opp under alt destruktivt og "psykt". Jeg tror du kan ha god nytte av medisiner, dette for å gjøre deg litt mindre sårbar og hudløs, litt mindre krigersk og på vakt. Jeg håper uansett du fortsetter hos samme behandler, jeg tror det kan bli en tid nyttig terapi for deg, ikke bare med tanke på sykdom men nyttig for resten av livet ditt. Dersom du føler relasjonen som så ødelagt at den er umulig å reparere bør du vurdere et bytte, skjønt jeg tviler det vil hjelpe deg. Det er sunt og normalt med tvil og skepsis, med kritisk sans og mange spørsmål, men på et eller annet tidspunkt må man bestemme seg for å ta sats selv om tilliten er så godt som ikke eksisterende,- fordi det handler om livet, fordi andre er avhengige av deg, fordi å fortsette i samme spor kun gjør deg dårligere, og fordi andre alternativene faktisk ikke eksisterer. Tillit står det skralt til med i utgangspunktet for mange som strever, det er helt ok. Ingen forventer av deg at den skal være urokkelig akkurat nå. Du fremstår som alvorlig syk for tiden, og jeg håper du skraper frem krefter til å gjøre noen viktige grep for deg selv og for din familie.

"Dersom du gjør som du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått". 

Skrevet (endret)

Det er ikke tilbakemeldinger her jeg mener m mobbing ( ser jeg skrev uklart )-men psykologens tanker om hva som " feiler " meg synes jeg er alldeles uhørte og satt på spissen . Jeg begriper ikke grunnlaget , hun kan ikke ha lyttet til mer enn det hun selv vil høre:(( vanskelig for meg å vise motstand mot dette, hun blir ansett som den mest troverdige- og hennes stempel vil forfølge meg resten av livet ( som jeg er usikkert om er verdt å leve videre i). Nå skjønner jeg hvorfor fastlege i juni så surt på meg og sa jeg måtte endre strategiene mine. Lest om personlighetsforstyrrelser, jeg anser meg ikke for å være slik det beskrives her - normalt . Alt har vært mørkt det siste året og jeg har oppført meg helt sprøtt- synd jeg har fortalt dette til psykolog- synd jeg ble sint når hun sa jeg var paranoid - jeg var ikke klar over / det var ikke i min villeste fantasi at hun kunne bruke dette ( les min urfortvilelse over en tilværelse som hadde rast sammen, min enorme skuffelse over meg selv og min angst ) slik. Jeg har nå skjønt en skal passe seg for psykologer med vennlig blikk som såkalt vil hjelpe deg. Bytter jeg psykolog vil bare denne psykologens holdninger bli den nestes referanse og jeg vil ikke komme videre , få noen hjelp til det jeg synes er mitt problem : den sosiale angsten. Jeg vekker tydeligvis aversjon i folk ( siden du synes jeg er så utagerende)- det er svært sårende å høre, men om jeg er så fæl som alle vil ha det til fortjener jeg kun en ting .... Å det vil jeg ikke si høyt her. !Takk for at du så ofte har brydd deg xBellax. Jeg skal prøve å unngå forumet ( som har vært en trøst til å sortere litt / prøve å få forståelse ).

Endret av En namnlaus
Skrevet

Jeg har nå skjønt en skal passe seg for psykologer med vennlig blikk som såkalt vil hjelpe deg.

(...)

Jeg vekker tydeligvis aversjon i folk (siden du synes jeg er så utagerende) - det er svært sårende å høre, men om jeg er så fæl som alle vil ha det til, fortjener jeg kun en ting .... Å det vil jeg ikke si høyt her!

Du synes ikke dette virker ørlite paranoid, hvis du prøver å se det utenfra - f.eks. tenker deg at det var en annen forumbruker som skrev det, etter å ha lagt ut omtrent likelydende innlegg i en måned? 

Skrevet

Det er ikke tilbakemeldinger her jeg mener m mobbing ( ser jeg skrev uklart )-men psykologens tanker om hva som " feiler " meg synes jeg er alldeles uhørte og satt på spissen . Jeg begriper ikke grunnlaget , hun kan ikke ha lyttet til mer enn det hun selv vil høre:(( vanskelig for meg å vise motstand mot dette, hun blir ansett som den mest troverdige- og hennes stempel vil forfølge meg resten av livet ( som jeg er usikkert om er verdt å leve videre i). Nå skjønner jeg hvorfor fastlege i juni så surt på meg og sa jeg måtte endre strategiene mine. Lest om personlighetsforstyrrelser, jeg anser meg ikke for å være slik det beskrives her - normalt . Alt har vært mørkt det siste året og jeg har oppført meg helt sprøtt- synd jeg har fortalt dette til psykolog- synd jeg ble sint når hun sa jeg var paranoid - jeg var ikke klar over / det var ikke i min villeste fantasi at hun kunne bruke dette ( les min urfortvilelse over en tilværelse som hadde rast sammen, min enorme skuffelse over meg selv og min angst ) slik. Jeg har nå skjønt en skal passe seg for psykologer med vennlig blikk som såkalt vil hjelpe deg. Bytter jeg psykolog vil bare denne psykologens holdninger bli den nestes referanse og jeg vil ikke komme videre , få noen hjelp til det jeg synes er mitt problem : den sosiale angsten. Jeg vekker tydeligvis aversjon i folk ( siden du synes jeg er så utagerende)- det er svært sårende å høre, men om jeg er så fæl som alle vil ha det til fortjener jeg kun en ting .... Å det vil jeg ikke si høyt her. !Takk for at du så ofte har brydd deg xBellax. Jeg skal prøve å unngå forumet ( som har vært en trøst til å sortere litt / prøve å få forståelse ).

 

Det er trist å lese hvordan du har det, og det høres ekstremt utmattende og vondt ut å ha det slik som du har det nå. Jeg håper du godtar mine små spørsmål om dette med din psykolog. Jeg forstår at det må være vanskelig for deg å godta det hun forteller om hva hun tenker er ditt problem, og at du synes dette må være uriktig. Jeg kan også til en viss grad forstå at du er usikker på hennes kompetanse. Det jeg har større vanskeligheter med å forstå er at det virker som du tror hun gjør dette med en hensikt om å skade deg på en eller annen måte. Jeg forstår ikke hvilken hensikt hun skulle ha med det. Nå kan det hende at jeg er umåtelig naiv, men tror du ikke psykologer stort sett har et ønske om å hjelpe sine pasienter på en best mulig måte? Synes du ikke det er i det minste litt forståelig at hun baserer en del av sin vurdering på hvordan deres møter har vært, og hva som har skjedd det siste året?

 

Jeg vil også minne deg på at du har mye som er flott i ditt liv, og som du kan være veldig stolt over. Du har en mann og barn som er glade i deg, du har klart å ta en flott utdannelse, du har annen familie og venner som vil deg vel (og sikkert mye annet også som jeg ikke vet etter bare å ha sett hva du har skrevet her). Du har masse å kjempe for, og forsøk å bruke dem som motivatorer som best du kan. Jeg sender deg gode tanker :)

Skrevet (endret)

Livet!!!!!!!!!!!!!

Jeg kan ikke se annet enn at du legger ned innsats og kjemper for å få fortsette å ha det vanskelig. Endret av Kayia
Skrevet

Knekt , uten fremtidstro Lurer på hvordan dette skal ende. Kjenner meg utrøstelig og halshugd . Lurer på hvordan jeg skal klare å overleve dette, kjenner meg mobbet ( det vil alle her protestere på, men det et slik jeg kjenner meg), krenket og nedgradert av psykolog. Livet kjennes destruert . Kjenner m så inderlig trist. 

 

Det blir ikke bedre så lenge du motsetter deg alt samarbeid med hjelpeapparatet.

stjernestøv
Skrevet

Livet!!!!!!!!!!!!!

Livet som frisk mener du? Noen ganger må man bare akseptere at man er syk, og trenger litt drahjelp. Ikke kjemp imot kjære deg, go with the flow.

Skrevet

Og nå skal jeg bli ignorert og miste stemmen her. Kanskje det beste , men føles grusomt med en slik dom. Er tydeligvis mer grusom enn jeg er i stand til å fatte. Baker nå for å glemme alt og glede bsrna mine, de får ha masse venner her, jeg har jo intet å gi. Men glemte selvsagt gjær

Skrevet

Knekt , uten fremtidstro Lurer på hvordan dette skal ende. Kjenner meg utrøstelig og halshugd . Lurer på hvordan jeg skal klare å overleve dette, kjenner meg mobbet ( det vil alle her protestere på, men det et slik jeg kjenner meg), krenket og nedgradert av psykolog. Livet kjennes destruert . Kjenner m så inderlig trist. Er det verdt å kjempe ...?

Hva er grunnen til at du går hos psykolog? For å få hjelp til noe som er vanskelig i livet ditt?

Hva tenker du psykologen må gjøre og si for at du skal bli bedre? Er det best at han jatter med deg og sier det du ønsker? Vil dette skape endring hos deg?

Skrevet

Og nå skal jeg bli ignorert og miste stemmen her. Kanskje det beste , men føles grusomt med en slik dom. Er tydeligvis mer grusom enn jeg er i stand til å fatte. Baker nå for å glemme alt og glede bsrna mine, de får ha masse venner her, jeg har jo intet å gi. Men glemte selvsagt gjær

Du kan komme tilbake og skrive mer når du har kommet i gang med andre måter å forholde deg til dine vanskeligheter på.  Dette nettforumet har alltid vært opptatt av at det som foregår her skal være konstruktivt og noe vi tror kan være til hjelp for mennesker som sliter. Måten din bruk av forumet har utviklet seg på, gjør at jeg ikke tror det er konstruktivt for deg om dette fortsetter. Derfor mener jeg at vi ikke bør fortsette å gi deg oppmerksomhet på den måten gi har gjort til nå.

 

Håper du finner bedre strategier etter hvert og at du gradvis vil få det bedre.

Skrevet (endret)

Bruker for mye tid her. Men når tankene er kaos og nattesøvnen lik null og fixseringen på egen psyke har vært massiv og følelsen av avmakt formidabel har dette vært ok for meg. Det virkelige livet fixser jeg ikke, fixser visst ikke å være forumdeltager heller :( jeg for min del tenker råd jeg får her er med i mitt kontinuerlige tankespinn og min søken etter å komme med ut av noe jeg opplever som en eksistensiell krise. Dere påpeker jeg ikke nyttegjør meg råd , jeh synes det er litt feil- men det handler vel om hvordan jeg opplever det/ hvordan andre opplever meg. Ja tror jeg er terapiresistent . Kjenner et hat mot psykologen min- kanskje er jeg i ferd med å bli slem?! Beste er nok å ikke se henne mer. Tror ikke jeg klarer å beherske meg. Får avlyse.

Endret av En namnlaus
Skrevet

Du kan komme tilbake og skrive mer når du har kommet i gang med andre måter å forholde deg til dine vanskeligheter på. Dette nettforumet har alltid vært opptatt av at det som foregår her skal være konstruktivt og noe vi tror kan være til hjelp for mennesker som sliter. Måten din bruk av forumet har utviklet seg på, gjør at jeg ikke tror det er konstruktivt for deg om dette fortsetter. Derfor mener jeg at vi ikke bør fortsette å gi deg oppmerksomhet på den måten gi har gjort til nå.

Håper du finner bedre strategier etter hvert og at du gradvis vil få det bedre.

Jeg tenker du tenker slik Pga diagnosen min:((
Skrevet

Jeg tenker du tenker slik Pga diagnosen min:((

Nei, jeg tenker slik pga nettatferden din.

stjernestøv
Skrevet

Jeg tenker du tenker slik Pga diagnosen min:((

Holder på å miste fotfestet jeg også hvis det er noen trøst, da er vi iallefall to i samme båt. Klem!

Skrevet

Nei, jeg tenker slik pga nettatferden din.

har jeg emosjonelt ustabil adferd " her"?
stjernestøv
Skrevet

har jeg emosjonelt ustabil adferd " her"?

Adferd er ikke lik diagnose, er det?

Skrevet

Holder på å miste fotfestet jeg også hvis det er noen trøst, da er vi iallefall to i samme båt. Klem!

får prøve å holde beina under oss.
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.

×
×
  • Opprett ny...