Konstruktive tips?

[AnonymBruker]

Jeg er et slags løvetannbarn, som har trosset alle spådommer og kjempet meg til en god utdannelse. Nå jobber jeg på et prosjekt i utlandet som det er minst to år igjen av. Er nå inne i siste rest av ferien, og ligger allerede søvnløs fordi jeg gruer så fælt for å dra tilbake. Søker derfor noen tips...

 

Jobben er grei nok, og språk er ikke noe problem fordi det snakkes engelsk på arbeidsplassen. Det sosiale er det mye verre med:

 

- De jeg jobber med er enten mye yngre enn meg og nyutdannede, eller på min alder/eldre og etablert med familie. 

 

- De single (som alle er yngre) går ut sammen i helgene. Jeg har prøvd å henge på når de drar ut, men føler meg ikke bra på utesteder lenger, og går hjem etter kort tid. Føler meg helt tom og forferdelig ensom hver gang jeg er på vei hjem fra en slik kveld, og har flere ganger tenkt at jeg ikke orker å leve mer. Følelsen jeg får er skremmende, helt svart på en måte. 

 

- De som er etablerte med barn har sitt eget sosiale liv. En sjelden gang har jeg blitt med, men det kjennes rart å sitte der som singel sammen med et par jeg ikke kjenner så godt, og jeg har fått inntrykk av at de foretrekker å omgås andre par. 

 

- Den første tiden gikk fint, fordi jeg hadde en kjæreste. Da det ble slutt var det kjempevanskelig å møte en ny. Da jeg endelig møtte en nå i vinter tok det ikke lang tid før han ikke var så veldig snill lenger, og da trykket den ensomhetsfølelsen på mer enn noen gang. Det er også slutt nå. Jeg aner ikke hvor eller hvordan jeg skal møte en ny, eller hvem som skal gidde å date meg når jeg har et dårlig sosialt liv. 

 

- Det finnes ingen lokal variant av "aktivitetsvenner" eller slikt som blir anbefalt for noen i min situasjon. Det finnes ingen fjell å gå på, og teater, kafe og byliv er ikke min cup of tea. Min gamle hobby kan jeg ikke lenger holde på med på grunn av en idrettsskade. Jeg har reist rundt og sett alt av severdigheter. Generelt har jeg reist mye alene, og er veldig lei av å være alene. Jeg trener hver dag og lager god mat, men det tar ikke hele dagen. Jeg gjør alle singel-tips, og har gjort det i flere år. Føler meg bare mer og mer hul innvendig.

 

- Nå ser jeg høsten for meg. Hverdagene kan jeg døyve med mye jobbing, trening og en film, men helgene blir tomme. Jeg gruer meg til enda mer ensomhet.

 

Når jeg tenker tilbake på når jeg har vært lykkelig og følt meg hel, har det vært når jeg har hatt snille kjærester, vært på fjelltur sammen, tilbragt mye tid med svigerfamilien og hatt den "høre til"-følelsen hvor jeg vet jeg kan være sammen med dem når jeg har fri, som en slags basis, og så spedd på med å møte venner. Det er mitt største ønske å møte en mann jeg kan ha det sånn med igjen, men de fleste i bransjen er litt sånn at livet skal være mest mulig "kult" og fritt, og jeg aner som sagt ikke hvordan jeg skal møte noen andre. 

 

Jeg ser ingen løsning på dette. 

Anonymous poster hash: 0af2c...e03

[Madelenemie]

Jeg er et slags løvetannbarn, som har trosset alle spådommer og kjempet meg til en god utdannelse. Nå jobber jeg på et prosjekt i utlandet som det er minst to år igjen av. Er nå inne i siste rest av ferien, og ligger allerede søvnløs fordi jeg gruer så fælt for å dra tilbake. Søker derfor noen tips... Jobben er grei nok, og språk er ikke noe problem fordi det snakkes engelsk på arbeidsplassen. Det sosiale er det mye verre med: - De jeg jobber med er enten mye yngre enn meg og nyutdannede, eller på min alder/eldre og etablert med familie.  - De single (som alle er yngre) går ut sammen i helgene. Jeg har prøvd å henge på når de drar ut, men føler meg ikke bra på utesteder lenger, og går hjem etter kort tid. Føler meg helt tom og forferdelig ensom hver gang jeg er på vei hjem fra en slik kveld, og har flere ganger tenkt at jeg ikke orker å leve mer. Følelsen jeg får er skremmende, helt svart på en måte.  - De som er etablerte med barn har sitt eget sosiale liv. En sjelden gang har jeg blitt med, men det kjennes rart å sitte der som singel sammen med et par jeg ikke kjenner så godt, og jeg har fått inntrykk av at de foretrekker å omgås andre par.  - Den første tiden gikk fint, fordi jeg hadde en kjæreste. Da det ble slutt var det kjempevanskelig å møte en ny. Da jeg endelig møtte en nå i vinter tok det ikke lang tid før han ikke var så veldig snill lenger, og da trykket den ensomhetsfølelsen på mer enn noen gang. Det er også slutt nå. Jeg aner ikke hvor eller hvordan jeg skal møte en ny, eller hvem som skal gidde å date meg når jeg har et dårlig sosialt liv.  - Det finnes ingen lokal variant av "aktivitetsvenner" eller slikt som blir anbefalt for noen i min situasjon. Det finnes ingen fjell å gå på, og teater, kafe og byliv er ikke min cup of tea. Min gamle hobby kan jeg ikke lenger holde på med på grunn av en idrettsskade. Jeg har reist rundt og sett alt av severdigheter. Generelt har jeg reist mye alene, og er veldig lei av å være alene. Jeg trener hver dag og lager god mat, men det tar ikke hele dagen. Jeg gjør alle singel-tips, og har gjort det i flere år. Føler meg bare mer og mer hul innvendig. - Nå ser jeg høsten for meg. Hverdagene kan jeg døyve med mye jobbing, trening og en film, men helgene blir tomme. Jeg gruer meg til enda mer ensomhet. Når jeg tenker tilbake på når jeg har vært lykkelig og følt meg hel, har det vært når jeg har hatt snille kjærester, vært på fjelltur sammen, tilbragt mye tid med svigerfamilien og hatt den "høre til"-følelsen hvor jeg vet jeg kan være sammen med dem når jeg har fri, som en slags basis, og så spedd på med å møte venner. Det er mitt største ønske å møte en mann jeg kan ha det sånn med igjen, men de fleste i bransjen er litt sånn at livet skal være mest mulig "kult" og fritt, og jeg aner som sagt ikke hvordan jeg skal møte noen andre.  Jeg ser ingen løsning på dette.  Anonymous poster hash: 0af2c...e03

Hei!

Kanskje du kan få deg en ny hobby, og utveksle informasjon på nettet:-)

Kanskje fins det noen der du bor nå som deler interessen etter hvert.

Når du er tilbake i Norge, kan du jo melde deg inn i turistforeningen, de har mange fine turer de arrangerer.

En venn av meg deltok mye og traff også etter en stund en som ble hans kjæreste.

Fint når man deler interesser godt utgangspunkt for et forhold.

[Bella Dotte]

Jeg har flere single voksne venner, og single yngre venner, og voksne venner som er i forhold/har barn, alt dette i Norge, riktignok, men jeg forstår ikke hvorfor det skulle behøve å bare forekomme i Norge? Det må da finnes sosiale aktiviteter som ikke kretser rundt "det å gå ut"? Er det ingen foreninger der på stedet?

[usikker]

Hva med trening? Å gå tur alene kan virke forfriskende på tankene!

Ha små mål for hver helg, eks lørdag bibloteket, søndag fjelltur.

Neste lørdag handle og gå på kafé, søndagen gå i en park å lese bok/avis.

Om du åpner deg litt for kollegaene dine, kan det jo være de drar deg mer med!

Mange folk som liker å leke spleiseleken!! Plutselig treffer du en!

Lykke til!