AnonymBruker Skrevet 6. august 2014 Skrevet 6. august 2014 Som jeg har skrevet tidligere her inne har jeg gått til psykiater i MANGE år. Nå skal han slutte og jeg står uten annen støtte enn fastlegen. (Som det er vanskelig å komme til og kan lite om psykiatri.) Jeg har bipolar lidelse og post traumatisk stress lidelse. Denne sommeren synes jeg har vært temmelig vanskelig og jeg har hatt ganske store svigninger tross Lamictal og antipsykotisk medisin. Føler at jeg har strevd mye. Har barn og samboer så dette er vanskelig for dem og.. Nå har jeg et par-tre timer igjen før behandlingen er over.. Bør jeg fortelle psykiateren hvordan det egentlig er med meg? Føler han er mest opptatt av at "nå er alt bra, og jeg skal stå på egne bein." Føler det ikke er mer han kan tilby meg så det er kanskje like greit å holde vanskelighetene unna de timene jeg har igjen..? Takknemlig for svar. Anonymous poster hash: 0760b...732 Anonymous poster hash: 0760b...732 0 Siter
motorPrøysen Skrevet 6. august 2014 Skrevet 6. august 2014 Du bør si det som du er. Du kan også spørre om han kan henvise deg til en annen psykiater som kan følge deg opp. Det trenger ikke dreie seg om hyppige timer. Hvis du vegrer deg for å gjøre det, kan du se på det som en øvelse i å uttrykke egne behov. 0 Siter
Kayia Skrevet 6. august 2014 Skrevet 6. august 2014 (endret) Du bør si til psykiateren din at du opplever å ha behov for ny vurdering ad medisinering. Det høres ut som du har hatt en god dialog med psykiateren du har gått til, og vedkommende kan sikkert vurdere hvordan du kan medisineres ut fra det behovet du har nå. Ut over det kan det høres ut som du stresses ved det veiskillet du står overfor pga at psykiateren din slutter? Dersom dette er tilfelle kan det kanskje være lurt å lufte mestringsstrategier framover, og evt få synspunkt på hvordan du skal forholde deg til det å "miste" det som har vært din støttespiller. Det er mye godt i det å føle at man klarer å stå på egne bein, men også greit å vite hvem man kan henvende seg til dersom det skulle føles vanskelig innimellom. Se på dette som en mulighet, og snakk om dette allerede neste gang du møter din psykiater sånn at dere kan få konkretisert hvordan du skal forholde deg tiden framover. Endret 6. august 2014 av Kayia 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. august 2014 Skrevet 9. august 2014 Det er en forutsetning for å kunne hjelpe, at pasienten i alle samtaler forteller det som det er. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.