Psykisk syk mor, hva gjør jeg?

[Ordinary]

Min mor er psykisk syk, tilbakevennende depresjon. Tror også hun har problemer med å skille virkelighet og fantasi i blant. 

 

Til tider fungerer hun meget bra, men man merker det når hun begynner å bli syk igjen. Hun ringer ofte, "bekymrer" seg over andre, snakker veldig mye svada, lager bråk og uro over ingenting. 

 

Hun setter seg selv i offer-rollen til en hver tid hvis hun føler seg truffet på noen måte.

 

Mine besteforeldre bekymrer seg og vet ikke hva dem skal gjøre, og føler at det eneste dem kan gjøre er å vente til hun selv tar kontakt med legen, men min mindreårige søster bor fortsatt sammen med vår mor, og jeg føler at vi ikke kan vente stort mye lengre da dette går utover henne. 

 

Er det noe jeg/vi kan gjøre bortsett fra å vente, eller kan vi ta kontakt med lege selv? 

 

Hun går på diverse medisiner, og har vært innlagt på psykiatrisk sykehus flere ganger. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes dere skal ta kontakt med fastlegen hennes når dere merker at sykdom er på vei.

[Katt-ja]

"Hun ringer ofte, "bekymrer" seg over andre, snakker veldig mye svada, lager bråk og uro over ingenting. "

Huff - stygt redd for at dette karakteriserer de fleste mødre sett fra f eks en tenåringssønns ståsted

(Presiserer: jeg tviler ikke på at moren i denne tråden er syk, altså - jeg følte meg bare litt truffet av karakteristikken....)

[Ordinary]

"Hun ringer ofte, "bekymrer" seg over andre, snakker veldig mye svada, lager bråk og uro over ingenting. "

Huff - stygt redd for at dette karakteriserer de fleste mødre sett fra f eks en tenåringssønns ståsted

(Presiserer: jeg tviler ikke på at moren i denne tråden er syk, altså - jeg følte meg bare litt truffet av karakteristikken....)

 

Hehe, når du sier det så, men er litt i overkant av det normale her.