Mild depresjon?

[Gjest Anonym bruker]

Hei!

Etter at jeg i det siste har sett noen endringer i min egen oppførsel og tankemåte, begynte jeg å sjekke litt rundt hvordan dette med depresjoner egentlig er. Jeg har en god stund nå hatt dårlig matlyst, ikke lyst til å gjøre noe som helst, kranglet mye med samboeren, og er rett og slett egentlig sliten og lei av alt. Jeg står opp, går på jobb, og fungerer normalt i hverdagen, men føler ikke at jeg får noe glede av det jeg gjør. (Som sikkert også har mye sammenheng med at jeg ikke tar intiativ til å gjøre noe annet enn den daglige rutinen, men dog.)

Selvom disse symptomene har blitt spesielt sterke i det siste, føler jeg egentlig at jeg har hatt det slik helt siden barneskolealder. Som barn ble jeg mobbet(eller oppfattet ihvertfall mye som mobbing) fra jeg begynte på skolen, og helt ut ungdomsskolen. Foreldrene mine visste til en viss grad om dette, men jeg fortalte stort sett ingenting, før jeg brøt ut i gråt når jeg måtte legge meg for kvelden. Jeg husker at moren min mange ganger sa at vi måtte til psykolog, men jeg nektet. Jeg ville jo ikke være noe annerledes enn alle andre.

Det jeg lurer på nå er om jeg rett og slett har hatt en depresjon helt siden da(er nå 22år).. Er dette noe jeg kan klare å jobbe meg ut av på egenhånd, eller burde jeg ha samtaler med fastlege/psykolog?

MVH

Sliten og lei jente som vil begynne å utnytte livet til det fulle!

[AnonymBruker]

Hei!

Etter at jeg i det siste har sett noen endringer i min egen oppførsel og tankemåte, begynte jeg å sjekke litt rundt hvordan dette med depresjoner egentlig er. Jeg har en god stund nå hatt dårlig matlyst, ikke lyst til å gjøre noe som helst, kranglet mye med samboeren, og er rett og slett egentlig sliten og lei av alt. Jeg står opp, går på jobb, og fungerer normalt i hverdagen, men føler ikke at jeg får noe glede av det jeg gjør. (Som sikkert også har mye sammenheng med at jeg ikke tar intiativ til å gjøre noe annet enn den daglige rutinen, men dog.)

Selvom disse symptomene har blitt spesielt sterke i det siste, føler jeg egentlig at jeg har hatt det slik helt siden barneskolealder. Som barn ble jeg mobbet(eller oppfattet ihvertfall mye som mobbing) fra jeg begynte på skolen, og helt ut ungdomsskolen. Foreldrene mine visste til en viss grad om dette, men jeg fortalte stort sett ingenting, før jeg brøt ut i gråt når jeg måtte legge meg for kvelden. Jeg husker at moren min mange ganger sa at vi måtte til psykolog, men jeg nektet. Jeg ville jo ikke være noe annerledes enn alle andre.

Det jeg lurer på nå er om jeg rett og slett har hatt en depresjon helt siden da(er nå 22år).. Er dette noe jeg kan klare å jobbe meg ut av på egenhånd, eller burde jeg ha samtaler med fastlege/psykolog?

MVH

Sliten og lei jente som vil begynne å utnytte livet til det fulle!

 

Begynn med en time hos fastlegen.

Anonymous poster hash: 4dbca...edb

[DexterMorgan]

Kan hende du har hatt dystymi, og at det nå blir en dobbel dose med dystymi og en depresiv periode i tilleg, ta en samtale med fastlegen så vil han peke deg i riktig retning

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er overveiende sannsynlig depresjon, og du bør snarest ta kontakt med fastlegen din for å få hjelp.

 

Det er lite du kan gjøre på egenhånd, men mye du kan gjøre for deg selv om du får profesjonell hjelp.

[FGT]

Det høres ut som depresjon, men siden du har følt deg utenfor fra du var liten, så kan det du har bæret på hele tiden være noe som har gjort deg mermotagelig for depresjon, eller dystymi

Endret 7. august 2014 av FGT