Plutselig masse gråting..

[AnonymBruker]

Hei,

Første post på forum, men har lest litt her innimellom. Har slitt veldig psykisk før (traumer) og har fått god behandling. Er ferdigbehandlet og har ingen oppfølging, noe jeg tenker er greit siden jeg føler jeg har fått lagt det meste bak meg.

 

Den siste uka har jeg opplevd å plutselig begynne å gråte. Innimellom er det skikkelig gråt, med hikst og masse tårer. Det kommer overraskende på meg, selv om det alltid er knyttet til bekymringer/frustrasjoner/noe trist. Problemet blir selvforsterkende, for jeg blir jo så fortvilt over å oppleve at jeg ikke klarer å oppføre meg normalt. Jeg har aldri brukt å gråte mye.. Synes dette er flaut og veldig slitsomt.

 

Er litt tappet for krefter etter ferie (synes mest det er stress å reise, men gjør det så alle blir glade) og kjenner stresset med å komme tilbake i jobb igjen gjør meg anspent og ufokusert (arbeidsoppgaver har hopet seg opp, mye mas + frister som nærmer seg), så tenker all denne gråtingen kommer av at er så sliten og klarer ikke å se hvordan jeg skal strekke til ..

 

Det jeg lurer på er; Er denne gråtingen begynnelsen på noe jeg bør ta kontakt med lege for å få hjelp med? Eller er det normalt å holde på å gråte sånn?

 

Her er noen eksempler; tidligere i uka ringte jeg nav pga uventet trekk i utbetaling, og snakket saklig og greit om hvordan fylle inn meldekortet når deltid/aap/ferie. Da begynte jeg plutselig å gråte, helt ukontollert, fordi jeg innså at jeg hadde fyllt inn forrige kort feil. Har og grått alene på kontoret flere ganger denne uka fordi det er så mye å gjøre. Middagen ble mislykket, og kjente gråten presset seg på da og, måtte ta en tur på do for å tørke tårer..

 

I dag burde jeg ha ringt avdelingsleder for å informere om at jeg ikke rekker å komme ajour med mine vanlige arbeidsoppgaver denne mnd. Egentlig helt uproblematisk, har en forståelsesfull leder. Men tør ikke, for er så redd for å begynne å gråte. Innboksen er full av "kan du ordne..", "hva er status på..." og "hvor er.." som jeg flagger for oppfølging, men vet jeg ikke får tid til å følge opp med det første. Noe nytt kommer hver dag, og egentlig har jeg ikke tid til å lese de en gang, for burde kun jobbe med hasteprosjektene mine.

 

 

PS: Om noen har råd om hvordan jeg kan bli bedre til å "ta meg sammen", så tar jeg gjerne i mot. Puster med magen og tenker at dette ordner seg, for det gjør det nok, men det er ikke nok til å stoppe gråten når den kommer. Jeg har ikke tid til å gråte nå..

Anonymous poster hash: ea2ec...404