DoleMari Skrevet 10. august 2014 Skrevet 10. august 2014 Jeg ringte barnevernet i en situasjon jeg følte jeg måtte ( som jeg har skrevet om her for et par år siden). Jeg reagerte voldsomt den gang, og tror jeg kjente meg igjen i barnets situasjon uten å helt tenke på det selv den gang. Jeg føler jeg har kommet meg sterk ut av det og har ikke noe ambivalens i forhold til dette lenger. Kan selvfølgelig savne min venninne innimellom. Jeg tåler mye følelser, men akkurat det hun gjorde mot meg den gang ble jeg skikkelig dårlig av. Når det gjelder trusler og vurdering av min beregnelighet og min nevrotiske verden osv som hun skrev masse til meg. Det var helt grusomt. Hvorfor reagerer jeg så sterkt på akkurat det? Jeg ble livredd! Føler jeg tåler så mye av andre følelser!! Men med en gang hun skrev sånt så følte meg mesten "koko". Det gikk liksom rett inn hos meg. 0 Siter
frosken Skrevet 10. august 2014 Skrevet 10. august 2014 Jeg synes ikke det er noe rart om man reagerer sterkt når noen prøver å ramme en på ens mest sårbare punkter. Det var vel det din venninne gjorde, slik jeg husker det. Som respons på din bekymringsmelding til barnevernet, så forsøkte hun på alle måter å så tvil om din troverdighet, din vurderingsevne, dine menneskelige egenskaper osv. Jeg synes nesten det hadde vært rart om du ikke ble ganske rammet av dette gitt din egen forhistorie. Jeg tror at samme hvor robuste vi er generelt sett, så blir vi aldri helt usårbare - og det bør vi vel heller ikke bli, tenker jeg :-) 0 Siter
DoleMari Skrevet 10. august 2014 Forfatter Skrevet 10. august 2014 Jeg synes ikke det er noe rart om man reagerer sterkt når noen prøver å ramme en på ens mest sårbare punkter. Det var vel det din venninne gjorde, slik jeg husker det. Som respons på din bekymringsmelding til barnevernet, så forsøkte hun på alle måter å så tvil om din troverdighet, din vurderingsevne, dine menneskelige egenskaper osv. Jeg synes nesten det hadde vært rart om du ikke ble ganske rammet av dette gitt din egen forhistorie. Jeg tror at samme hvor robuste vi er generelt sett, så blir vi aldri helt usårbare - og det bør vi vel heller ikke bli, tenker jeg :-) Ja, det viser jo bare at man er menneskelig at man blir preget av slike situasjoner:) Det var bare en "måtte gjøre" handling uten å tenke konsekvenser. Men jeg har lært om meg selv. Og blir nesten skremt når jeg sammenligner henne med farmorem nin. Det var en forferdelig periode med mye angst og grubling som jeg føler jeg har lært mye av ( også hva jeg må jobbe med med meg selv). Vil aldri dit igjen:) 0 Siter
FGT Skrevet 10. august 2014 Skrevet 10. august 2014 (endret) Det rammer deg personlig,ja du tar det innover deg, selv om du føler at ikke det stemmer det hun skrev. usanne Påstander som en skjønner er tatt ut fra luften, eller at folk har en feil vurdering av din situasjon, uansett om det er direkte eller du leser det, så er dette noe som vi alle reagerer på. snakker en om hva en føler om et menneske, så blir det noe helt annet, men påstå ting om et menneske, må en ha god kunnskap, noe de vanligvis ikke har, når en kommer med slike uttalelser,og måten det blir gjort på. Endret 10. august 2014 av FGT 0 Siter
DoleMari Skrevet 10. august 2014 Forfatter Skrevet 10. august 2014 Det rammer deg personlig,ja du tar det innover deg, selv om du føler at ikke det stemmer det hun skrev. usanne Påstander som en skjønner er tatt ut fra luften, eller at folk har en feil vurdering av din situasjon, uansett om det er direkte eller du leser det, så er dette noe som vi alle reagerer på. snakker en om hva en føler om et menneske, så blir det noe helt annet, men påstå ting om et menneske, må en ha god kunnskap, noe de vanligvis ikke har, når en kommer med slike uttalelser,og måten det blir gjort på. Takk:) Det var nok hevn og hun kjente meg godt og tok selvfølgelig min aller såreste punkter for å trykke meg mest mulig ned. Men fikk mye støtte her inne, og føler meg sterkere nå! ) 0 Siter
DoleMari Skrevet 10. august 2014 Forfatter Skrevet 10. august 2014 Det som er, er at jeg har vokst opp med en kontrollerende far og en farmor som gikk løs på moren en gang. Gale folk. Jeg lurer på om jeg kan ha utviklet et veldig temperament pga. dette, fordi jeg var sammen med en sykelig sjalu fyr en gang, og ble så sliten at jeg til slutt gikk løs på ham og holdt han fast i håret. Men har altså ikke noen voldelige tendenser, og temperamentet slår bare til når jeg ser folk blir dårlig behandlet ( f.eks. en dørvakt som slo til en gammel full mann. Huff, jeg ble så sint). Men nå orker jeg ikke blande meg opp i andre lenger. Det er godt:) Og er ellers rolig og grei. 0 Siter
Gjest Skrevet 10. august 2014 Skrevet 10. august 2014 Jeg husker dette :-) Godt å se at det går bra med deg og at du kom deg styrket ut av det - en ordentlig tøffing er du :-) 0 Siter
DoleMari Skrevet 10. august 2014 Forfatter Skrevet 10. august 2014 Jeg husker dette :-) Godt å se at det går bra med deg og at du kom deg styrket ut av det - en ordentlig tøffing er du :-) Tuuusen takk:) Jeg er ikke så tøff inni.. Jeg prøver å praktisere mindfullness, men noen ganger kommer tankene og så baller det seg på. Men jeg blir ikke så "redd" lenger. Den linken du sendte meg på forrige innlegg var veldig interssant. Jeg skal lese den igjen tenkte jeg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.