Å drøfte mistillit med behandler

[frosken]

Skyld i den situasjon jeg er i:( Les : min skyld at jeg pr dags dato føler meg som et vrak av en annen verden (

Jeg tror det er viktig for deg å jobbe med temaet skyld i terapi. Kanskje er nettopp dette med skyldfølelse noe av det som gjør at du roter deg sånn bort i forhold til behandlingssystemet. Du ender opp med å ville gjøre psykologen til syndebukk, fordi du ikke orker å kjenne på din egen skyldfølelse - tror jeg.

 

Du er ikke skyld i at du har psykiske vansker. Du er ikke skyld i at det skar seg på din forrige jobb. Du er nok derimot relativt "skyldig" i at terapien din en periode har vært lite konstruktiv.  Du har utagert mye i sommer, og dette er også noe du har ansvar for at du har gjort.

 

Det er primært du selv som hele tiden kverner rundt om du er et dårlig menneske eller ikke. For oss andre - inkl. behandlingssystemet - så handler det ikke om å være et dårlig menneske. Det handler mer om hva slags problemer du sliter med, hva det er grunn til å tro at kan hjelpe deg videre. '

 

Du har nå blitt fristilt i forhold til om du vil fortsette med psykologen, fortsette på ditt nåværende DPS eller starte på nytt et annet sted. Dette er et valg du bør reflektere nøye over, og når du så har tatt valget så må du etter min mening begynne å fokusere på hva du trenger å jobbe med. Det er ikke primært din psykolog som trenger å endre seg, det er du som trenger å få det bedre i eget liv.

[Gjest]

Jeg tror det er viktig for deg å jobbe med temaet skyld i terapi. Kanskje er nettopp dette med skyldfølelse noe av det som gjør at du roter deg sånn bort i forhold til behandlingssystemet. Du ender opp med å ville gjøre psykologen til syndebukk, fordi du ikke orker å kjenne på din egen skyldfølelse - tror jeg.

Du er ikke skyld i at du har psykiske vansker. Du er ikke skyld i at det skar seg på din forrige jobb. Du er nok derimot relativt "skyldig" i at terapien din en periode har vært lite konstruktiv. Du har utagert mye i sommer, og dette er også noe du har ansvar for at du har gjort.

Det er primært du selv som hele tiden kverner rundt om du er et dårlig menneske eller ikke. For oss andre - inkl. behandlingssystemet - så handler det ikke om å være et dårlig menneske. Det handler mer om hva slags problemer du sliter med, hva det er grunn til å tro at kan hjelpe deg videre. '

Du har nå blitt fristilt i forhold til om du vil fortsette med psykologen, fortsette på ditt nåværende DPS eller starte på nytt et annet sted. Dette er et valg du bør reflektere nøye over, og når du så har tatt valget så må du etter min mening begynne å fokusere på hva du trenger å jobbe med. Det er ikke primært din psykolog som trenger å endre seg, det er du som trenger å få det bedre i eget liv.

Jeg ble bittelitt overrasket over valgfriheten, noe som likner et romslig mønster her.. jeg er likevel litt satt ut. Jeg kjenner en irasjonell tilknytning til psykologen, hvorfor i all verden gjør jeg det når jeg kjenner hun misforsto meg. Ikke har sett min krise osv.. Følte det som om et menneske jeg ikke hadde faglig respekt for i en kollokvie har kommet med en utalelse... Sikkert helt irasjonell, jeg vet det er store krav for å bli kvalifisert psykolog ... Hun var så vennlig i dag, sa hun ville ringe meg over helgen - så jeg kunne la " ting" synke..( Kjenner meg ulykkelig og rådløs... Mine nærmeste sier jeg skal se fremover , litt usikker på om jeg makter det alene. Blir overmannet av meg selv og min dystre tanker. Hun sier jeg har tilbakevendende depresjon... Jeg har aldri kalt meg deprimert.. Men har trolig vært det i det siste. Jeg kjenner meg forvirra, nede og aner ikke hva fremtiden vil bringe. Søkt masse jobbet, blir det realitet av noe av dette blir jeg skrekkslagen- føler meg satt til veggs... Klarer ikke velge, vil ikke noe... Ny osykolog?!! Huff

[frosken]

Du har kalt deg selv deprimert mange ganger her på dol.

[Gjest]

Ja, syntes lenge det var drøyt å kalle meg det, sa jeg ikke var det til psykolog 1( i siste jobb). Jeg har alltid vært en " polyanna" jente, kjenner det som en plikt å være glad& takknemlig.Når jeg ser tilbake kjennes det som jeg kan ha hatt depressive tendenser lenge. F eks når jeg sluttet et studie el som ungdom da jeg kjente meg utfryst og ikke "?kul" nokMens jeg videreutdannet meg ( og tiden før da veldig skiftende ). Når fastlege tok dep test kom vedk til alvorlig dep i fjor høst. Han tok den fordi Nav krevde det...før det hadde ikke det ordet vært nevt , selv om han nok forsto ting tok på...Psykolog 2- dps-kom til madrs 45 i desember samme år. Etter cipralex 15 i januar i år, men så begynte " apati" fornemmelser.,..

[FGT]

Det går fint å ta opp dette, for en må jo ha en viss tillit den behandleren som du har gitt deg enn til.

[Gjest]

Men synes det å bytte behandler blir tyngende og tongrodd.. om jeg skal bytte dps der jeg er må jeg forholde meg til deres etablerte vurderinger hørtes det ut som, ønsker jeg " ny" utredning dps ca en time unna...

[AnonymBruker]

Men synes det å bytte behandler blir tyngende og tongrodd.. om jeg skal bytte dps der jeg er må jeg forholde meg til deres etablerte vurderinger hørtes det ut som, ønsker jeg " ny" utredning dps ca en time unna...

 

Hva er det du ønsker da??

Anonymous poster hash: 8b8dd...bc6

[Gjest]

Hva er det du ønsker da??

Anonymous poster hash: 8b8dd...bc6

Synes det har kommet lite ut av mine samtaler med psykolog , mye kan nok skyldes min motstand & skepsis og at jeg er redd for å bli psykeliggjort ... Les betegnet som pers forstyrret- huff tar dette så personlig .. de kjennes ikke ut som hjelpere og jeg får lyst til å flykte fra hele terapi opplegget. Lurer på om jeg er blitt demotivert .. Spør meg selv om jeg kan klare å gjenvinne et " verdig" liv.. Så inderlig trøtt og rådløs. Kjennes ekkelt å måtte forholde seg til Evt ny utreder.. Vedk vil sikkert ha referanser fra min journal som vil farge blikket, føler meg " dømt".. Kan virkelig et helt dps være enig med en psykolog, de har jo ikke møtt meg.. ?! Aner ikke hva jeh skal velge, kjenner egentlig jeg trenger hjelp til å komme ut av tungsindighet og en følelse av st livet er destruert.

[frosken]

Det er jo du selv som stenger for muligheten til å få hjelp til å komme ut av tungsindigheten. Du bruker all din energi på en slags "innbilt kamp" hvor det ikke finnes noen motstander. Det er også du som er den som sitter med muligheten til å skifte fokus og velge mer konstruktivt.

 

Du spør for øvrig om "kan virkelig et helt dps være enig med en psykolog, de har jo ikke møtt meg?". Hele dps har overhodet ingen formening om deg, men de ansvarlige har vurdert ditt brev og gitt deg noen alternativer å velge mellom. Nå er det opp til deg.

[AnonymBruker]

Synes det har kommet lite ut av mine samtaler med psykolog , mye kan nok skyldes min motstand & skepsis og at jeg er redd for å bli psykeliggjort ... Les betegnet som pers forstyrret- huff tar dette så personlig .. de kjennes ikke ut som hjelpere og jeg får lyst til å flykte fra hele terapi opplegget. Lurer på om jeg er blitt demotivert .. Spør meg selv om jeg kan klare å gjenvinne et " verdig" liv.. Så inderlig trøtt og rådløs. Kjennes ekkelt å måtte forholde seg til Evt ny utreder.. Vedk vil sikkert ha referanser fra min journal som vil farge blikket, føler meg " dømt".. Kan virkelig et helt dps være enig med en psykolog, de har jo ikke møtt meg.. ?! Aner ikke hva jeh skal velge, kjenner egentlig jeg trenger hjelp til å komme ut av tungsindighet og en følelse av st livet er destruert.

Jeg synes det virker som om du er veldig deprimert.

Jeg led også av en dyp depresjon for en del år tilbake, det tok meg lang tid å innse dette selv. Da jeg leste at deprimerte manglet et stoff i hjernen og at dette stoffet ikke blir produsert i kroppen, innså jeg, at jeg trengte hjelp.

Jeg fikk antidepressiva og tok det i ca tre år. Gradvis ble jeg friskere, og nå er jeg helt bra.

Anonymous poster hash: 081bb...a9a

[Gjest]

Lurer på om jeg burde spist antidepressiva igjen.. Ble bare så likegyldig av dem, men er veldig nede og irritabel uten også.. Klarer ikke kose meg , besatt av vonde og triste tankerekker - når de slipper hjemsøker de meg raskt igjen .. Lurer på om jeg er fysisk syk, men fastlege har jo tatt blodprøver. Er slapp og orker ikke se tv... Ser at deprimerte har det så tungt på morgenen ofte, det er min beste tid.. Til utpå formiddagen, da får jeg en følelse av st jeg rakner og må legge meg å døse/ sove. Tror jeg sover veldig urolig om natta, våkner ofte tidlig...

[Gjest]

Det er jo du selv som stenger for muligheten til å få hjelp til å komme ut av tungsindigheten. Du bruker all din energi på en slags "innbilt kamp" hvor det ikke finnes noen motstander. Det er også du som er den som sitter med muligheten til å skifte fokus og velge mer konstruktivt.

Du spør for øvrig om "kan virkelig et helt dps være enig med en psykolog, de har jo ikke møtt meg?". Hele dps har overhodet ingen formening om deg, men de ansvarlige har vurdert ditt brev og gitt deg noen alternativer å velge mellom. Nå er det opp til deg.

Jeg var lettet og litt glad over " tilbudene" i går, nå kjenner jeg det nesten er håpløst å ta et valg..

[AnonymBruker]

Jeg var lettet og litt glad over " tilbudene" i går, nå kjenner jeg det nesten er håpløst å ta et valg..

Du bør godta at du er psyk og fortsette hos samme psykolgen.

Anonymous poster hash: 8b8dd...bc6

[Gjest]

Niks!

[frosken]

Niks!

Nå er du i ferd med å utagere igjen. Du vil bare protestere og protestere. Det synes jeg du kan gjøre et annet sted enn her.

[AnonymBruker]

Niks!

Da har du jo foretatt et valg og trenger ikke å fortsette å argumentere for og imot.

Anonymous poster hash: 081bb...a9a

[Gjest]

Ok Frosken.. Det er jeg litt enig i egentlig, sorry . Føler meg så vemmelig når du sier jeg " utagerer " forresten ..Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg skal klare meg fremover alene .. Uten psykolog .. Bare litt redd det og blir feil.. men har sikkert sagt alt dette før her. Vil ikke være hun fæle utagerende jeg er egentlig litt fornuftig trodde jeg.. Søkt jobb i hytt og pine.. Skrevet brev og sagt jeg kan ta " alt" Evt tilkalling, men kjenner meg bare enda mer elendig av dette. Tror ikke på det og ser ikke lyset .. Dessverre. Men nå skal jeg prøve å la være å sutre og bære meg over det her! Burde jo kanskje bare hoppe i mer behandling og håpe på bedre tider. Kunne tenkt meg en lege som sa du trenger ditt og datt , men da kommer en vel ikke utenom diagnoser og jeg er ikke forstyrret.

[Solemnity]

Jeg var lettet og litt glad over " tilbudene" i går, nå kjenner jeg det nesten er håpløst å ta et valg..

 

Det er ikke grenser for hva du klarer å være misfornøyd med.

 

Psykisk syk eller ikke, med mindre du begynner å oppføre deg som et voksent menneske, så vil livet ditt være akkurat like kjipt som det er i dag. Du har alle verdens fordeler å sette pris på: God utdannelse, familie, behandlingstilbud og valgtilbud. Ingenting vil bli bedre inntil du vekker løven inne i deg, som sier "faen heller, sånn her kan jeg ikke ha det", og fokuserer din iboende styrke for å bli bedre. Om ikke for deg selv, så for barna dine.

 

Moren min sier noe veldig klokt: "Det finnes to typer mennesker i denne verden. Alle faller vi i løpet av livet, men en type reiser seg igjen og den andre typen blir liggende og kave."

[AnonymBruker]

Niks!

 

Fortsett som nå da. For det går jo så bra! 

 

Anonymous poster hash: 8b8dd...bc6

Anonymous poster hash: 8b8dd...bc6

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

^{Jeg tror det har liten hensikt å fortsette med svarene til namnlaus. Hun har bestemt seg for at hun vil være slik hun er nå.}