Føler det er en mening med alt

[AnonymBruker]

Jeg har etter hvert etter mange år som ateist, fått en følelse av at det er en større mening med ting, og at vi er her på jorden for å få fysiske opplevelser.

 

Jeg har vært psykotisk, og opplevd himmel og helvete, men jeg har ikke problemer med det å måtte ta medisiner eller være innlagt. Fordi hjernen min ikke takler for mye støy.

 

Men jeg føler meg sikrere og sikrere på at det er noe større enn oss, og at alt opphav til liv har en større bevissthet. Det er som jeg har sett hvordan det er i himmelen. Der er det et evig lys med tilgivelse og kjærlighet. Jeg ser dette i skarpe bilder.

 

Det er synd at jeg ikke kan fortelle så mye om slikt til psykiateren min. Er det ingen psykiatere som tror på gud?. For meg er det utrolig nå at mange svært intelligente mennesker faktisk tror at bevissthet kun finnes i våre hjerner en stakkarslig stund, før det igjen blir helt mørkt og ingen videre mening. Jeg skjønner ikke en slik logisk tenkning.

 

Nå vil jeg ikke med dette innlegget starte en diskusjon om hvor hvitt gud eksiterer eller ei, fordi det vet jo vi alle at vi kan komme med et klart svar på. Jeg synes bare det er så trist at folk ikke våger å tro på noe større.

 

NHD -kjenner du noen psykiatere som tror på gud?, hvis det er slik at alle er gudløse så synes jeg det er litt skremmende for å si det mildt.

Anonymous poster hash: f4625...e95

[stjernestøv]

 

Jeg har etter hvert etter mange år som ateist, fått en følelse av at det er en større mening med ting, og at vi er her på jorden for å få fysiske opplevelser.

 

Jeg har vært psykotisk, og opplevd himmel og helvete, men jeg har ikke problemer med det å måtte ta medisiner eller være innlagt. Fordi hjernen min ikke takler for mye støy.

 

Men jeg føler meg sikrere og sikrere på at det er noe større enn oss, og at alt opphav til liv har en større bevissthet. Det er som jeg har sett hvordan det er i himmelen. Der er det et evig lys med tilgivelse og kjærlighet. Jeg ser dette i skarpe bilder.

 

Det er synd at jeg ikke kan fortelle så mye om slikt til psykiateren min. Er det ingen psykiatere som tror på gud?. For meg er det utrolig nå at mange svært intelligente mennesker faktisk tror at bevissthet kun finnes i våre hjerner en stakkarslig stund, før det igjen blir helt mørkt og ingen videre mening. Jeg skjønner ikke en slik logisk tenkning.

 

Nå vil jeg ikke med dette innlegget starte en diskusjon om hvor hvitt gud eksiterer eller ei, fordi det vet jo vi alle at vi kan komme med et klart svar på. Jeg synes bare det er så trist at folk ikke våger å tro på noe større.

 

NHD -kjenner du noen psykiatere som tror på gud?, hvis det er slik at alle er gudløse så synes jeg det er litt skremmende for å si det mildt.

Anonymous poster hash: f4625...e95

 

Så vakkert skrevet, takk :-) Enig!

[AnonymBruker]

Noe motsatt har skjedd meg. Nå tenker jeg at ingenting betyr noe eller at alt er en illusjon. Fri vilje eksisterer ikke og mennesket er bare beregnende og troendes til hva som helst. Og jeg frykter døden for da skal jeg tortureres. Nei... ikke hyggelige greier egentlig.

Anonymous poster hash: cd6c9...9ff

[AnonymBruker]

Noe motsatt har skjedd meg. Nå tenker jeg at ingenting betyr noe eller at alt er en illusjon. Fri vilje eksisterer ikke og mennesket er bare beregnende og troendes til hva som helst. Og jeg frykter døden for da skal jeg tortureres. 

 

Av hvem da? Gamle-Erik med høygaffelen?

Anonymous poster hash: 892c7...9cb

[AnonymBruker]

Nå vil jeg ikke med dette innlegget starte en diskusjon om hvor hvitt gud eksiterer eller ei, fordi det vet jo vi alle at vi kan komme med et klart svar på. Jeg synes bare det er så trist at folk ikke våger å tro på noe større.

 

Vanskelig å tro på noe man, eh, ikke tror på.

Anonymous poster hash: 892c7...9cb

[AnonymBruker]

 

Jeg har etter hvert etter mange år som ateist, fått en følelse av at det er en større mening med ting, og at vi er her på jorden for å få fysiske opplevelser.

 

Men jeg føler meg sikrere og sikrere på at det er noe større enn oss, og at alt opphav til liv har en større bevissthet. Det er som jeg har sett hvordan det er i himmelen. Der er det et evig lys med tilgivelse og kjærlighet. Jeg ser dette i skarpe bilder.

 

Anonymous poster hash: f4625...e95

 

*nysgjerrig* Kan du fortelle mer?

 

 

Er det ingen psykiatere som tror på gud?

 

Anonymous poster hash: f4625...e95

 

Mitt inntrykk er at nokså få psykiatere tror på Gud. På mange måter er psykiatri som vitenskap konsentrert om å forklare vårt sjelsliv basert på hjerneaktivitet. Og da er de opptatt av hvordan ulike hjernedeler virker og hvordan medikamenter kan påvirkehjernen osv. Det som foregår i hjernen kan måles med instrumenter.

 

Det rent åndelige, opplevelse av engler, tro på liv etter døden osv. kan ikke måles på noe vis. Følgelig blir slikt normalt neglisjert av naturvitenskapen, ganske enkelt fordi man ikke har mulighet til å undersøke slikt. Derfor har naturvitenskap ofte et agnostisk/ateistisk preg.

 

En slik avvisning, altså troen at bare det målbare/alment sansbare er alt som finnes, kalles naturalisme. Med et naturalistisk syn beholdes naturvitenskap som eneste "fasit på første plass" i livet.

 

Endring i etiske preferanser hos mange pluss det naturalistiske synet er altså historisk bakgrunn til at mange universiteter har glidd inn i ateisme, framfor å innrømme inkompetanse på åndelig tema. Derfor er det også naturlig at få psykiatere tror på Gud.

Anonymous poster hash: 7f2fb...76e

[stjernestøv]

 

Jeg har etter hvert etter mange år som ateist, fått en følelse av at det er en større mening med ting, og at vi er her på jorden for å få fysiske opplevelser.

 

Jeg har vært psykotisk, og opplevd himmel og helvete, men jeg har ikke problemer med det å måtte ta medisiner eller være innlagt. Fordi hjernen min ikke takler for mye støy.

 

Men jeg føler meg sikrere og sikrere på at det er noe større enn oss, og at alt opphav til liv har en større bevissthet. Det er som jeg har sett hvordan det er i himmelen. Der er det et evig lys med tilgivelse og kjærlighet. Jeg ser dette i skarpe bilder.

 

Det er synd at jeg ikke kan fortelle så mye om slikt til psykiateren min. Er det ingen psykiatere som tror på gud?. For meg er det utrolig nå at mange svært intelligente mennesker faktisk tror at bevissthet kun finnes i våre hjerner en stakkarslig stund, før det igjen blir helt mørkt og ingen videre mening. Jeg skjønner ikke en slik logisk tenkning.

 

Nå vil jeg ikke med dette innlegget starte en diskusjon om hvor hvitt gud eksiterer eller ei, fordi det vet jo vi alle at vi kan komme med et klart svar på. Jeg synes bare det er så trist at folk ikke våger å tro på noe større.

 

NHD -kjenner du noen psykiatere som tror på gud?, hvis det er slik at alle er gudløse så synes jeg det er litt skremmende for å si det mildt.

Anonymous poster hash: f4625...e95

 

Jeg kjente en meget god psykiater som var kristen :-)

[AnonymBruker]

 

*nysgjerrig* Kan du fortelle mer?

 

 

Mitt inntrykk er at nokså få psykiatere tror på Gud. På mange måter er psykiatri som vitenskap konsentrert om å forklare vårt sjelsliv basert på hjerneaktivitet. Og da er de opptatt av hvordan ulike hjernedeler virker og hvordan medikamenter kan påvirkehjernen osv. Det som foregår i hjernen kan måles med instrumenter.

 

Det rent åndelige, opplevelse av engler, tro på liv etter døden osv. kan ikke måles på noe vis. Følgelig blir slikt normalt neglisjert av naturvitenskapen, ganske enkelt fordi man ikke har mulighet til å undersøke slikt. Derfor har naturvitenskap ofte et agnostisk/ateistisk preg.

 

En slik avvisning, altså troen at bare det målbare/alment sansbare er alt som finnes, kalles naturalisme. Med et naturalistisk syn beholdes naturvitenskap som eneste "fasit på første plass" i livet.

 

Endring i etiske preferanser hos mange pluss det naturalistiske synet er altså historisk bakgrunn til at mange universiteter har glidd inn i ateisme, framfor å innrømme inkompetanse på åndelig tema. Derfor er det også naturlig at få psykiatere tror på Gud.

Anonymous poster hash: 7f2fb...76e

 

 

Det blir vanskelig å skulle fortelle akkurat det jeg har opplevd. Men opplevelsen av å befinne seg i et sterkt kjærlig lys. Jeg ser for meg en bevisst tilstand der noe bare er, uten at man kan tenke. Jeg hører også stemmer. De kan rope navnet mitt og forklare meg ting hvis det er noe jeg er redd for. Opplever også magi med tall, slik at det samme tallet dukker opp over alt. F.eks når jeg malte ferdig et  bildet mitt i går så fikk jeg for meg at skjebnestallet mitt dukket opp i hodet mitt. Så måtte jeg gå å se hva klokka var og da var den akkurat det tallet. Har det sånn hele tida. Når jeg stod opp i dag så var også det tallet, når jeg satte meg foran pc så var også det tallet der.

 

Anonymous poster hash: f4625...e95

[motorPrøysen]

Det fins mange psykiatere som tror på Gud. Men uansett om psykiateren din tror på Gud eller ikke bør du kunne fortelle ham/henne om opplevelsene dine. Du går jo ikke i terapi for å fastslå objektive sannheter i verden, men for å utforske hva som er viktig for deg, i ditt liv. For mange mennesker er religion viktig, og da er det ofte relevant å snakke om det i terapi. En god psykiater tar innover seg hva opplevelsene betyr for deg, selv om han ikke nødvendigvis tror på akkurat det samme som deg.

[AnonymBruker]

Av hvem da? Gamle-Erik med høygaffelen?

Anonymous poster hash: 892c7...9cb

Bare ser for meg en konsentrasjonsleir... at jeg blir gjenfødt der, fordi jeg har vært et dårlig menneske...

På en annen side tviler jeg på at det rundt meg er virkelig.

Anonymous poster hash: cd6c9...9ff

[FGT]

Selv om en tror på gud, så betyr ikke det at det finnes en mening i alt, selv om gud her en mening eller rettere sagt en hensikt med menneskene og den fantastiske jordkloden. Tenker ikke på det politiske systemer eller mennesker som ødelegger Jorden og undertrykke mennesker.

[AnonymBruker]

Det fins mange psykiatere som tror på Gud. Men uansett om psykiateren din tror på Gud eller ikke bør du kunne fortelle ham/henne om opplevelsene dine. Du går jo ikke i terapi for å fastslå objektive sannheter i verden, men for å utforske hva som er viktig for deg, i ditt liv. For mange mennesker er religion viktig, og da er det ofte relevant å snakke om det i terapi. En god psykiater tar innover seg hva opplevelsene betyr for deg, selv om han ikke nødvendigvis tror på akkurat det samme som deg.

Jeg kjenner jeg trenger å fortelle om noen av mine opplevelser. Hvis det ikke er mulig i helsevesenet å vurderer jeg å oppsøke noen andre. Jeg har ikke ønsker om å gå rundt å føle meg som noe overspirituellt hele tiden, kan bli sliten av å hele tiden skulle forholde meg til den store gudommelige verden. Jeg tenker  at jeg har dette jordiske livet og da er det jo det jeg skal leve. Men jeg får jo også eksistensiell angst innimellom fordi jeg blir veldig usikker på hvordan jeg skal gripe livet mitt videre. Men jeg skulle gjerne hatt en psykiater som faktisk tror på gud, det hadde gjort det enklere.

Anonymous poster hash: f4625...e95

[Nycora]

Da jeg var syk, følte jeg et nærvær av noe, kall det guddommelig, nesten hele tiden. Hadde mange rare opplevelser. Nå er jeg ganske frisk, og ser, føler ingen sånne ting lengre. Innser at dette nok var endel av min sykdom. På en måte var det godt å kjenne at noen var der og passet på meg, men da det ble riktig ille, ble jeg veldig redd. Antipsykotika virket mot dette, noe jeg antar det ikke hadde gjort om dette hadde vært virkelighet?

[AnonymBruker]

Da jeg var syk, følte jeg et nærvær av noe, kall det guddommelig, nesten hele tiden. Hadde mange rare opplevelser. Nå er jeg ganske frisk, og ser, føler ingen sånne ting lengre. Innser at dette nok var endel av min sykdom. På en måte var det godt å kjenne at noen var der og passet på meg, men da det ble riktig ille, ble jeg veldig redd. Antipsykotika virket mot dette, noe jeg antar det ikke hadde gjort om dette hadde vært virkelighet?

 

Det er nok lett å tolke slike inntrykk inn i kjente diagnoser, særlig når medikamenter motvirker de inntrykkene. Jeg tror at inntrykkene ikke nødvendigvis representerer noe sykt, men kan selvfølgelig være det. Vi kan f.eks. ha de mest vanvittige drømmer, uten å være syke. Bortsett fra drømmer, så har naturvitenskapen en kultur for å stemple alle inntrykk som ikke er allment sansbare, som tegn på avvik og sykelighet.

 

Jeg tror at det finnes noe mer enn det vi alle ser og kan sanse. At noen kan komme i en tilstand der de er i stand til å sanse noe metafysisk. Noen kan oppleve de inntrykkene belastende, f.eks. hvis de er angstpreget. Da kan det være godt å bli kvitt dem.

 

Leste en gang om en sjømann som var ute for en nokså stygg ulykke. Han hadde høyt fall ombord i skipet han var på. Da hadde han slått hodet sitt. Etter den tid hadde han mange rare syner. Der så han ofte vonde hendelser, slik som trafikkulykker. Problemet for ham var at de synene var detaljerte beskrivelser av ulykker han senere kom til å bli vitne til. Da hadde han ingen anledning til å advare involverte parter om hva de var på vei til. Til slutt ble de synene så plagsomme, at han gikk til en prest for hjelp. Presten ba for ham og da slapp han flere syner.

Anonymous poster hash: 7f2fb...76e