Sjalusi

[*Edvarda*]

http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article672871.ece

Er i et sånt forhold og skal nå bryte ut. Vi har to barn.

Kjenner at angsten tar meg. Vet ikke hvordan han vil reagere. Er usikker på om jeg overdriver (at det ikke kommer til å bli så ille som jeg forestiller meg) eller om jeg har "berettiget" redsel.

Har bestemt meg for å bryte så tviler ikke på avgjørelsen.

Noen erfaringer og tips?

[Gjest Gargamel]

http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article672871.ece

Er i et sånt forhold og skal nå bryte ut. Vi har to barn.

Kjenner at angsten tar meg. Vet ikke hvordan han vil reagere. Er usikker på om jeg overdriver (at det ikke kommer til å bli så ille som jeg forestiller meg) eller om jeg har "berettiget" redsel.

Har bestemt meg for å bryte så tviler ikke på avgjørelsen.

Noen erfaringer og tips?

Ingen tips fra meg, men jeg ønsker deg lykke til.

[Loft]

Lykke til fra meg også!

[Gjest]

Siden dette er noe du ikke kan vite på forhånd eller kontrollere, så må du vel bare ta det som det kommer?

Flott at du bryter ut av et slikt forhold - du høres sterk ut!

Lykke til

[*Edvarda*]

Ingen tips fra meg, men jeg ønsker deg lykke til.

  

Lykke til fra meg også!

  

Siden dette er noe du ikke kan vite på forhånd eller kontrollere, så må du vel bare ta det som det kommer?

Flott at du bryter ut av et slikt forhold - du høres sterk ut!

Lykke til

Takk for støtten!

Helt frem til nå har jeg greid å tenke at jeg må ta en dag av gangen og ta det som det kommer. Men de siste ukene har jeg oftere dager med bekymring og uro/rastløshet/skjelving. Prøver å distrahere meg selv, men er så ufokusert. Uansett har jeg vel ikke noe annet valg enn å prøve å holde ut som best jeg kan.

Vet ikke om jeg er sterk. Føler meg som et fjols som har vært i et sånt forhold i årevis. Har brukt så lang tid på å se at noe i forholdet er galt.

[Gjest Gargamel]

Takk for støtten!

Helt frem til nå har jeg greid å tenke at jeg må ta en dag av gangen og ta det som det kommer. Men de siste ukene har jeg oftere dager med bekymring og uro/rastløshet/skjelving. Prøver å distrahere meg selv, men er så ufokusert. Uansett har jeg vel ikke noe annet valg enn å prøve å holde ut som best jeg kan.

Vet ikke om jeg er sterk. Føler meg som et fjols som har vært i et sånt forhold i årevis. Har brukt så lang tid på å se at noe i forholdet er galt.

Hvis du gjennomfører det du har tenkt er du i alle fall sterk. Det hadde ikke vært like imponerende om du ikke følte litt angst. Da måtte det jo vært noe feil med deg.

[*Edvarda*]

Hvis du gjennomfører det du har tenkt er du i alle fall sterk. Det hadde ikke vært like imponerende om du ikke følte litt angst. Da måtte det jo vært noe feil med deg.

Ja, det er sant.

Huff, glemmer av og til at det er lov å ha følelser.