Slurv og slanking

[Gondor]

I sommer har jeg virkelig slurvet med medisininntaket. Jeg har fått i meg morgendosen sent på formiddagen og ofte sløyfet kveldsdosen. Jeg har ikke merket noen forskjell i formen. Men her forleden glemte jeg både kveldsdosen og morgendosen og da merket jeg det. Prikking under huden og generell ubehag. Det sier jo litt om hvor sterke disse medisinene er og jeg blir betenkt. Får allikevel ingen seponeringstrang.

 

Lurer på hva slags virkning det har på hjernen at jeg har slurvet så mye?

 

En annen ting: Jeg stilte meg foran speilet for ikke så lenge siden og virkelig så på kroppen min. Ja, jeg har mave og skulle gjerne fått den bort. Litt slankere lår også. Men jeg vil ikke bli en syltynn kvinne. Det synes jeg ikke er noe pent.

 

Tror gutta liker kvinner med litt pupper, rumpe og lår uten at det er det viktigste. Vi må slutte å se på plakater og i blader på disse perfekte kvinnene. Profesjonelt sminket og retusjert er de. Jeg har tro på styrketrening og gåturer for å få en sterk og velformet kropp.

 

Synes ikke dere det er viktig å ha et positivt forhold til kroppen sin? Vi bærer den med oss hele tiden. Vi burde sette pris på den hvis den fungerer som den skal. "Din kropp er ditt tempel". Etter hvert som man blir eldre blir det viktigere og viktigere å ta godt vare på den gjennom mosjon og kosthold. Synes man at man er for tynn eller for tykk kan man kjøre i seg iskremen eller droppe den helt, for å være litt fjåsete.

 

Frem for den naturlige kvinnekroppen! Sett pris på den istede for å hate den. Prøv i hvert fall. Jeg har selv hatet kroppen min fordi de rundt meg kommenterte den hele tiden. Men jeg fikk sagt i fra om at nå får det være slutt med gransking og kritikk av kroppen min, og etter det har jeg ikke hørt noe. La meg få strutte i fred!

 

Amen.

[AnonymBruker]

I sommer har jeg virkelig slurvet med medisininntaket. Jeg har fått i meg morgendosen sent på formiddagen og ofte sløyfet kveldsdosen. Jeg har ikke merket noen forskjell i formen. Men her forleden glemte jeg både kveldsdosen og morgendosen og da merket jeg det. Prikking under huden og generell ubehag. Det sier jo litt om hvor sterke disse medisinene er og jeg blir betenkt. Får allikevel ingen seponeringstrang.

 

Lurer på hva slags virkning det har på hjernen at jeg har slurvet så mye?

 

En annen ting: Jeg stilte meg foran speilet for ikke så lenge siden og virkelig så på kroppen min. Ja, jeg har mave og skulle gjerne fått den bort. Litt slankere lår også. Men jeg vil ikke bli en syltynn kvinne. Det synes jeg ikke er noe pent.

 

Tror gutta liker kvinner med litt pupper, rumpe og lår uten at det er det viktigste. Vi må slutte å se på plakater og i blader på disse perfekte kvinnene. Profesjonelt sminket og retusjert er de. Jeg har tro på styrketrening og gåturer for å få en sterk og velformet kropp.

 

Synes ikke dere det er viktig å ha et positivt forhold til kroppen sin? Vi bærer den med oss hele tiden. Vi burde sette pris på den hvis den fungerer som den skal. "Din kropp er ditt tempel". Etter hvert som man blir eldre blir det viktigere og viktigere å ta godt vare på den gjennom mosjon og kosthold. Synes man at man er for tynn eller for tykk kan man kjøre i seg iskremen eller droppe den helt, for å være litt fjåsete.

 

Frem for den naturlige kvinnekroppen! Sett pris på den istede for å hate den. Prøv i hvert fall. Jeg har selv hatet kroppen min fordi de rundt meg kommenterte den hele tiden. Men jeg fikk sagt i fra om at nå får det være slutt med gransking og kritikk av kroppen min, og etter det har jeg ikke hørt noe. La meg få strutte i fred!

 

Amen.

Du skal få strutte i fred for min del

 

Selv er jeg mest opptatt av at kroppen min skal fungere. Det har sikkert med langvarig sykdom å gjøre. Jeg elsker den når jeg kjenner at den er sterk og funksjonell. Jeg er så glad når den bærer meg avgårde, når jeg kjenner at jeg har god balanse, at jeg kan koste på litt i oppoverbakker, når løft føles lette osv.

 

Utseendemessig har jeg stort sett alltid likt den. Hadde vel en usikker tid i ungdomstida hvor ting var litt vanskelig fordi jeg var for tynn (for andre). Men i voksen alder har min tristeste tid med kropp vært når den ikke har orket og ikke har båret meg. Det har trolig gjort meg veldig lite fiksert på utseende av den, og gjort at jeg verdsetter den ekstremt mye når den bærer og fungerer. 

 

Jeg skulle ønske flere fant pur glede i en funksjonell kropp og med det kunne verdsette den mer ut i fra dette enn at den skal se ut slik eller sånn. 

Anonymous poster hash: ff78f...6d8

[Gondor]

Dette er den beste innstillingen. Det er sikkert. Jeg adopterer den.

[Kalevaala]

 Jeg har selv hatet kroppen min fordi de rundt meg kommenterte den hele tiden. Men jeg fikk sagt i fra om at nå får det være slutt med gransking og kritikk av kroppen min, og etter det har jeg ikke hørt noe.

 

Fantastisk! Både at du sa klart i fra, og at du ble hørt på første forsøk