Tankekjør og aktivitet

[Gondor]

Jeg har tatt opp dette før, men føler meg misforstått, derfor prøver jeg igjen.

 

Når jeg er ute å går og skulle nyte både naturen og kroppens bevegelser, får jeg tankekjør. Musikkstykker som repeteres og repeteres, samtaler, fantasier som repeterer seg; et konstant kjør i hodet. Dette er altså ikke normale tanker, men et sammensurium og et tempo som ødelegger alt. Jeg prøver å konsentrere meg om hvert skritt jeg tar, virkelig bruke øynene og SE, la være å bry  meg, puste rolig og late som det ikke er der, akseptere det og bare la det hyle i fred, men gleden over å være ute er helt borte. Tankekjøret er der jo uansett. Det er en sann plage og det suger all energi og glede ut av meg.

 

Det er altså ikke noe vits å fortelle meg at jeg skal konsentrere meg om noe annet, ikke gi tankene næring, le av dem og fortelle meg selv at det ikke er noe å bry seg om, for tankekjøret er jo der allikevel! Det er fortvilende.

 

Alt er bedre når jeg er hjemme i min egen trygge hule, men når jeg har vært ute fortsetter det gjerne når jeg kommer inn. 

 

Er det noen kur for dette? Det nytter ikke å øke ap. Det har jeg prøvd. Jeg kan bestemme meg for at dette får jeg bare leve med, men det gjør at jeg kvier meg for å gå ut. Jeg elsker naturen, men det er nesten ikke noe vits i å gå ut hvis jeg ikke kan glede meg over den. Kanskje jeg er en ekte byjente som fungerer best blant bygårder, asfalt og biler? Kanskje jeg skal flytte til New York City og sky Central Park som pesten?

 

I skrivende stund har jeg tankekjør. Orker ikke mer. Går å legger meg. Håper på noen gode råd.

 

God natt.

 

 

 

 

[ISW]

Hver gang jeg er ute og jogger, så er det visse irriterende sanger (les: av type Barbie Girl) som setter seg fast i hjernen, og går rytmisk til løpingen (det reduserer treningsgleden en del). Det er første gang jeg leser om noen som også har musikk sittende fast på hjernen når de er ute og trener - ikke for å lage humor av innlegget ditt, men interessant at flere opplever det.

 

Det ser jo ut som du gjør mye riktig allerede, og det må være frustrerende å ikke bli kvitt dette. Det er nok med tankekjør som med tanker flest - jo mer du prøver å bli kvitt det jo sterkere blir det.

 

Ikke prøv å glede deg over noe, du kan vanskelig styre glede. La gleden komme når den kommer, og ta det da som en bonus.

 

Dette går nok over før eller siden :-)

[Health Freak]

Det hjelper å bruke kroppen med moderat belastning i to timer. Sånn at du blir mør.

[Gondor]

Hver gang jeg er ute og jogger, så er det visse irriterende sanger (les: av type Barbie Girl) som setter seg fast i hjernen, og går rytmisk til løpingen (det reduserer treningsgleden en del). Det er første gang jeg leser om noen som også har musikk sittende fast på hjernen når de er ute og trener - ikke for å lage humor av innlegget ditt, men interessant at flere opplever det.

 

Det ser jo ut som du gjør mye riktig allerede, og det må være frustrerende å ikke bli kvitt dette. Det er nok med tankekjør som med tanker flest - jo mer du prøver å bli kvitt det jo sterkere blir det.

 

Ikke prøv å glede deg over noe, du kan vanskelig styre glede. La gleden komme når den kommer, og ta det da som en bonus.

 

Dette går nok over før eller siden :-)

 

Jo mer jeg prøver å bli kvitt det, jo sterkere blir det. Hmmm.... noe å tenke på. Kanskje jeg bare skal la det hyte og skrike og som du sier ikke forvente sterk lykkefølelses.

 

I går hadde jeg Johnny Cash på hjernen "Hurt". Den siste låta han skrev tror jeg før han døde. Det er en veldig god låt, men ikke fullt så alright å høre på hundre ganger.

 

Jeg skal gå i dag også og være vennlig innstilt til tankekjøret. Jeg kan tenke at tankekjøret ikke skader meg, hvis jeg får tankekjør da. Jeg tenker jo bak tankekjøret og observerer  at jeg tenker.

 

For meg er det et nederlag å ha tankekjør. Jeg er opptatt av mindfulness og synes jeg mislykkes totalt.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du forteller, jeg hører og samme sangene om og om igjen. Ofte sånne som jeg ikke har hørt på mange år eller har noe forhold til. Men kan være hva som helst.

Og tanker som raser av gårde og som ofte gjentas om og om igjen om samme tema.Pluss noen stemmer blandet inn.

Vet hvor slitsomt det er, hos meg kommer det oftest når jeg er sosal, mer enn en halv time.

Noen gode råd har jeg ikke, må bare vente til det roer seg av seg selv.

Men av og til hjelper det å gjøre noe, eks.litt husarbeid.

Anonymous poster hash: 5c48f...35c

[Gjest]

Jeg har tatt opp dette før, men føler meg misforstått, derfor prøver jeg igjen.

Når jeg er ute å går og skulle nyte både naturen og kroppens bevegelser, får jeg tankekjør. Musikkstykker som repeteres og repeteres, samtaler, fantasier som repeterer seg; et konstant kjør i hodet. Dette er altså ikke normale tanker, men et sammensurium og et tempo som ødelegger alt. Jeg prøver å konsentrere meg om hvert skritt jeg tar, virkelig bruke øynene og SE, la være å bry meg, puste rolig og late som det ikke er der, akseptere det og bare la det hyle i fred, men gleden over å være ute er helt borte. Tankekjøret er der jo uansett. Det er en sann plage og det suger all energi og glede ut av meg.

Det er altså ikke noe vits å fortelle meg at jeg skal konsentrere meg om noe annet, ikke gi tankene næring, le av dem og fortelle meg selv at det ikke er noe å bry seg om, for tankekjøret er jo der allikevel! Det er fortvilende.

Alt er bedre når jeg er hjemme i min egen trygge hule, men når jeg har vært ute fortsetter det gjerne når jeg kommer inn.

Er det noen kur for dette? Det nytter ikke å øke ap. Det har jeg prøvd. Jeg kan bestemme meg for at dette får jeg bare leve med, men det gjør at jeg kvier meg for å gå ut. Jeg elsker naturen, men det er nesten ikke noe vits i å gå ut hvis jeg ikke kan glede meg over den. Kanskje jeg er en ekte byjente som fungerer best blant bygårder, asfalt og biler? Kanskje jeg skal flytte til New York City og sky Central Park som pesten?

I skrivende stund har jeg tankekjør. Orker ikke mer. Går å legger meg. Håper på noen gode råd.

God natt.

vil bare si jeg føler med deg. Selv kjenner jeg på det bli drevet inn i tanker av tyngende kaliber når du helst vil være konstruktiv. Vondt.

[Gondor]

Jeg gikk tur i går i en vakker skog, ved sjøen, på stranden. Tankekjøret var der, men jeg prøvde å konsentrere meg om hvert skritt jeg tok og lytte til skrittene. Jeg holdt i et blad og kjente på det. Alt dette for å holde meg våken og tilstedeværende. Tankekjøret forsvant ikke, men det var mer i bakgrunnen. Målet er å kunne smile av tankene og ikke ta dem sånn på alvor.