Robin Williams

[Gjest]

Det de mener å si, er vel at det til syvende og sist er et _valg_ - uansett hvordan man vrir og vender på det. Jeg fordømmer ikke folk som begår selvmord. Disse menneskene må ha hatt det jævli som går så langt.

Har for øvrig selv en i nær familie som gjorde dette. Forstår at hn må ha hatt det helt jævli, jeg fordømmer ikke vedkommede. Som du sier, er det bare tragisk.

Men det er mange som fordømmer de. Jeg har mange ganger vært overasket hvor lite enkelte forstår.

Jeg synes det er litt forenklet å bare si at de har et valg. I teorien stemmer det nok, men vi mennesker er veldig kompliserte i praksis. Derfor reagerer jeg alltid når jeg hører den.

[AnonymBruker]

Hvis man sier at det er en selvvalgt handling for å støtte et menneske i at man ikke er dømt til døden tross alvorlig depresjon, er jeg enig. Hvis man derimot sier dette for å understreke at det er en egoistisk handling er jeg uenig.

Anonymous poster hash: 4346d...9be

[AnonymBruker]

Fryktelig trist at han døde!

Jeg har lyst til å lage til robin williams tribute- filmkvelder, med filmer jeg har sett og de jeg ikke har sett.

Elsker "patch adams" og ikke minst ms doubtfire

Anonymous poster hash: 45e43...c11

[AnonymBruker]

Forsår ikke at folk blir lei seg når de ikke khente han. Samme når diana døde. Merkelig...

Anonymous poster hash: b7013...359

[Gjest]

Men det er mange som fordømmer de. Jeg har mange ganger vært overasket hvor lite enkelte forstår.

Jeg synes det er litt forenklet å bare si at de har et valg. I teorien stemmer det nok, men vi mennesker er veldig kompliserte i praksis. Derfor reagerer jeg alltid når jeg hører den.

Jeg skjønner hva du mener.

Men det er jo til syvende og sist et valg - uansett.. De kan velge å gjøre det, eller å ikke gjøre det.

Håper du skjønner hva jeg mener

Endret 16. august 2014 av hww

[ISW]

Jeg tror at veldig mye av årsaken er det de på engelsk kaller "falling from grace".

Uansett er jeg helt enig med Frosken (og dermed litt uenig med NHD, jfr artikkelen om Nils Arne Eggen som mente at sønnen døde av en psykisk lidelse, på samme måte som kona døde av en fysisk lidelse). Det er et bevisst valg noen dessverre gjør. Det er ikke en logisk følge av depresjon.

[AnonymBruker]

Jeg tror at veldig mye av årsaken er det de på engelsk kaller "falling from grace".

Uansett er jeg helt enig med Frosken (og dermed litt uenig med NHD, jfr artikkelen om Nils Arne Eggen som mente at sønnen døde av en psykisk lidelse, på samme måte som kona døde av en fysisk lidelse). Det er et bevisst valg noen dessverre gjør. Det er ikke en logisk følge av depresjon.

 

Det er en følge av depresjon. Dette er ikke noe psykisk friske gjør.

Anonymous poster hash: b7013...359

[AnonymBruker]

Vanskelig å kalle det en bevisst handling synes jeg. Selv har jeg vært både alvorlig deprimert og psykotisk. Og det var ikke mye som skilte dette. Man kan undres over hvor bevisst man er når handlingen gjøres.

Anonymous poster hash: 4346d...9be

[Gjest]

Vanskelig å kalle det en bevisst handling synes jeg. Selv har jeg vært både alvorlig deprimert og psykotisk. Og det var ikke mye som skilte dette. Man kan undres over hvor bevisst man er når handlingen gjøres.Anonymous poster hash: 4346d...9be

Interessant innlegg.

[ISW]

Det er en følge av depresjon. Dette er ikke noe psykisk friske gjør. Anonymous poster hash: b7013...359

Det er nok mange fryktelige tilfeller av mennesker uten psykiatrisk diagnose som gjør det. F.eks som følge av brudd i forhold, konkurser, ærekrenkelse, osv.

Når det gjelder psykoser eller rus stiller det seg kanskje litt annerledes, i den forstand at man ikke har kontroll over sine handlinger.

[AnonymBruker]

Det er nok mange fryktelige tilfeller av mennesker uten psykiatrisk diagnose som gjør det. F.eks som følge av brudd i forhold, konkurser, ærekrenkelse, osv.

Når det gjelder psykoser eller rus stiller det seg kanskje litt annerledes, i den forstand at man ikke har kontroll over sine handlinger.

 

Det har man heller ikke hvis man er virkelig deprimert, gjerne kombinert med sterk angst.

Anonymous poster hash: b7013...359

[Gjest]

Det er nok mange fryktelige tilfeller av mennesker uten psykiatrisk diagnose som gjør det. F.eks som følge av brudd i forhold, konkurser, ærekrenkelse, osv.

Når det gjelder psykoser eller rus stiller det seg kanskje litt annerledes, i den forstand at man ikke har kontroll over sine handlinger.

Hvor tror du grensen går for at en ikke har kontroll over sine handlinger? Tror du at grensen går akkurat på samme sted som det blir diagnotisert som psykose? Eller kan det være glidende overganger mellom lidelser? Hvordan kan du være sikker på at en alvorlig deprimert har full kontroll over sine handlinger?

Jeg skrev lenger oppe her at jeg tror aldri jeg kunne planlagt noe slikt. Men har ofte lurt på om jeg kunne gjort det i affekt når jeg er veldig langt nede, har det veldig vondt, og følelsene er helt kaotiske. Jeg har tømt pilleglasset i hånden. Jeg har kjent trang til å hoppe ut av vinduet. Det er mange slike ting jeg har følt trang til når jeg ikke har vært bra. Men fornuften har heldigvis stoppet meg. Ønske har aldri vært å dø, men å komme bort fra smerten. Hadde det gått galt så vil jeg si at det ikke er noe jeg gjorde et bevisst valg på. Kanskje teoretisk sett.

[Gjest]

Jeg skjønner hva du mener.

Men det er jo til syvende og sist et valg - uansett.. De kan velge å gjøre det, eller å ikke gjøre det.

Håper du skjønner hva jeg mener

Jeg skjønner hva du mener.

Jeg synes anonym 9be fikk skrevet det på en bra måte i innlegget rett under det ene jeg skrev.

"Hvis man sier at det er en selvvalgt handling for å støtte et menneske i at man ikke er dømt til døden tross alvorlig depresjon, er jeg enig. Hvis man derimot sier dette for å understreke at det er en egoistisk handling er jeg uenig."

[frosken]

Jeg synes anonym 9be fikk skrevet det på en bra måte i innlegget rett under det ene jeg skrev.

"Hvis man sier at det er en selvvalgt handling for å støtte et menneske i at man ikke er dømt til døden tross alvorlig depresjon, er jeg enig. Hvis man derimot sier dette for å understreke at det er en egoistisk handling er jeg uenig."

Jeg mener selvmord er omtrent den mest egoistiske handling noen kan velge. Det er få andre måter du rammer andre mennesker så sterkt på som gjennom selvmord. Men det betyr ikke at jeg fordømmer mennesker som har begått selvmord.

[frosken]

Vanskelig å kalle det en bevisst handling synes jeg. Selv har jeg vært både alvorlig deprimert og psykotisk. Og det var ikke mye som skilte dette. Man kan undres over hvor bevisst man er når handlingen gjøres.

Anonymous poster hash: 4346d...9be

Det vil alltid finnes grensetilfeller og unntak. Jeg mener allikevel at selvmord i de fleste tilfeller innebærer en bevisst handling.

[Gjest]

Jeg mener selvmord er omtrent den mest egoistiske handling noen kan velge. Det er få andre måter du rammer andre mennesker så sterkt på som gjennom selvmord. Men det betyr ikke at jeg fordømmer mennesker som har begått selvmord.

Jeg tror at mange klarer å holde ut lengre med tanke på de nærmeste.  Men når ikke lenger det klarer å holde de igjen, så er det gått langt.  Derfor vil aldri jeg kunne kalle det egoistisk, men bare veldig tragisk. 

[ISW]

Hvor tror du grensen går for at en ikke har kontroll over sine handlinger? Tror du at grensen går akkurat på samme sted som det blir diagnotisert som psykose? Eller kan det være glidende overganger mellom lidelser? Hvordan kan du være sikker på at en alvorlig deprimert har full kontroll over sine handlinger?Jeg skrev lenger oppe her at jeg tror aldri jeg kunne planlagt noe slikt. Men har ofte lurt på om jeg kunne gjort det i affekt når jeg er veldig langt nede, har det veldig vondt, og følelsene er helt kaotiske. Jeg har tømt pilleglasset i hånden. Jeg har kjent trang til å hoppe ut av vinduet. Det er mange slike ting jeg har følt trang til når jeg ikke har vært bra. Men fornuften har heldigvis stoppet meg. Ønske har aldri vært å dø, men å komme bort fra smerten. Hadde det gått galt så vil jeg si at det ikke er noe jeg gjorde et bevisst valg på. Kanskje teoretisk sett.

Ja, men snakker du ikke da om selvskadingstrang, som i verste fall kunne resultert i død?

Jeg må beklage at jeg ikke skjønner meg på alvorlig depresjon, men jeg forstår ikke at man kan komme dit hvor man mener at å avslutte livet er en god løsning, når man vet at depresjon nesten alltid kan behandles. Tenker man at man er den ene som ingen behandling virker på? Hvis jeg hadde hatt det så jævlig (psykisk eller fysisk) tror jeg at jeg hadde løpt strake veien på legevakten, fremfor å skade meg selv.

[Gjest]

Ja, men snakker du ikke da om selvskadingstrang, som i verste fall kunne resultert i død?

Jeg må beklage at jeg ikke skjønner meg på alvorlig depresjon, men jeg forstår ikke at man kan komme dit hvor man mener at å avslutte livet er en god løsning, når man vet at depresjon nesten alltid kan behandles. Tenker man at man er den ene som ingen behandling virker på? Hvis jeg hadde hatt det så jævlig (psykisk eller fysisk) tror jeg at jeg hadde løpt strake veien på legevakten, fremfor å skade meg selv.

Nei. Jeg snakker om mer enn selvskadingstrang. Det skrev jeg i et tidligere innlegg.

Vi sliter psykisk på forskjellige måter. Jeg har forstått det slik at du sliter en del med sykdomsangst. Da forstår jeg at det må være vanskelig for deg å skjønne at noen avslutter livet. Spesielt når du ikke har opplevd en alvorlig depresjon selv. Jeg klarer ikke å forklare hvordan en alvorlig depresjon er. Men etter å ha opplevd det selv så skjønner jeg at det for enkelte blir for mye. At de i ren desperasjon kan gjøre slikt.

Når en person lever i dette dag ut og dag inn, hvordan tror du de vil bli møtt på legevakten hvis de hadde løpt dit hver gang. Vi hører også om de som har blitt avvist av legevakten, som har gått rett ut og tatt livet sitt.

[frosken]

Ja, men snakker du ikke da om selvskadingstrang, som i verste fall kunne resultert i død?

Jeg må beklage at jeg ikke skjønner meg på alvorlig depresjon, men jeg forstår ikke at man kan komme dit hvor man mener at å avslutte livet er en god løsning, når man vet at depresjon nesten alltid kan behandles. Tenker man at man er den ene som ingen behandling virker på? Hvis jeg hadde hatt det så jævlig (psykisk eller fysisk) tror jeg at jeg hadde løpt strake veien på legevakten, fremfor å skade meg selv.

En del mennesker lever med stor psykisk smerte i år etter år.  De vil ikke få noe hjelp om de oppsøker legevakt, de vil få beskjed om at det er ingenting legevakten kan gjøre. Jeg synes ikke det er vanskelig å forstå at for noen kan livet fortone seg så smertefullt at de ikke skjønner hvordan de skal klare å fortsette å leve.

[tonie]

Jeg synes det er det mest egoistiske et menneske kan gjøre hvis vi ser bort fra de som er psykotiske eller så syke at de ikke vet hva de gjør. Jeg likte Robin Williams men jeg blir uvel av rosemalingen av dette selvmordet. Det er uhørt å ytre et kritisk ord om en sånn kjernekar, men jeg blir sint når jeg leser en del av hyllestene på Facebook og andre steder. Jeg lurer på hvordan barna til dette helgenet føler seg nå når alle står på skrivebordene sine og roper Captain, my Captain.  Jeg vil tro at en del av dem også står der oppe og roper med, men så er det sorgen da, og det å bli forlatt og valgt bort. Det kan ikke være lett for dem når alle later til å ha glemt den biten. Det gjelder ikke bare dem heller, for dette river opp mye vondt for andre med familiemedlemmer eller venner som har tatt selvmord. Det er ikke lov å bebreide eller føle sinne. Gjør du det er det du som er egoisten, for det er den som stakk det er synd på.