Robin Williams

[AnonymBruker]

Ja, men snakker du ikke da om selvskadingstrang, som i verste fall kunne resultert i død?

Jeg må beklage at jeg ikke skjønner meg på alvorlig depresjon, men jeg forstår ikke at man kan komme dit hvor man mener at å avslutte livet er en god løsning, når man vet at depresjon nesten alltid kan behandles. Tenker man at man er den ene som ingen behandling virker på? Hvis jeg hadde hatt det så jævlig (psykisk eller fysisk) tror jeg at jeg hadde løpt strake veien på legevakten, fremfor å skade meg selv.

 

Og jeg forstår meg ikke på din helseangst. På meg høres den helt irrasjonell ut, ja rent sagt latterlig.

Anonymous poster hash: b7013...359

[Gjest]

Ja, men snakker du ikke da om selvskadingstrang, som i verste fall kunne resultert i død?

Jeg må beklage at jeg ikke skjønner meg på alvorlig depresjon, men jeg forstår ikke at man kan komme dit hvor man mener at å avslutte livet er en god løsning, når man vet at depresjon nesten alltid kan behandles. Tenker man at man er den ene som ingen behandling virker på? Hvis jeg hadde hatt det så jævlig (psykisk eller fysisk) tror jeg at jeg hadde løpt strake veien på legevakten, fremfor å skade meg selv.

Jeg vet ikke om det er slik for alle, men for min del føltes det som jeg befant meg i en mørk og kald kjeller. Jeg isolerte meg fra omverdenen - det skapte masse angst å møte andre mennesker, og jeg ville helst være alene.

Jeg husker så godt at jeg var så sllten at det eneste jeg ønsket meg var å få komme på sykehus, en seng å sove i, få medisiner og få være i fred. Men slik var det ikke.

Jeg følte jeg måtte kjempe meg gjennom hver eneste dag, og holde meg oppe for ungenes skyld. Det var nok de, dol og håpet om å få hjelp/behandllng som holdt meg oppe. Jeg tillot meg ikke å legge noen selvmordsplaner pga dette og håpet bedring - selv da jeg fikk avslag på behandling fra DPS. Jeg fortsatte å kjempe.

Å være alvorlig deprimert var grusomt. Jeg følte meg nedkjørt - både fysisk og psykisk. Masse psykisk smerte. Jeg synes ikke det er rart at noen velger selvmord som følge av alvorlig depresjon hvis de ikke får hjelp.

Det tok flere år å bli frisk, og det var noen svært vonde år som jeg ikke unner noen.

Nei, du vet nok ikke hvordan det er å være deprimert men det er greit - jeg tror man må oppleve det selv for å skjønne hvor alvorlig og smertefullt det er.

[AnonymBruker]

Ja, men snakker du ikke da om selvskadingstrang, som i verste fall kunne resultert i død?

Jeg må beklage at jeg ikke skjønner meg på alvorlig depresjon, men jeg forstår ikke at man kan komme dit hvor man mener at å avslutte livet er en god løsning, når man vet at depresjon nesten alltid kan behandles. Tenker man at man er den ene som ingen behandling virker på? Hvis jeg hadde hatt det så jævlig (psykisk eller fysisk) tror jeg at jeg hadde løpt strake veien på legevakten, fremfor å skade meg selv.

 

Hei, jeg vil bare si at for mange er ikke tankene så rasjonelle. For en del mennesker med alvorlige depresjoner går tankene på at andre vil ha det bedre hvis man er borte, at man ikke fortjener å leve og lignende tanker. Når man går rundt med tankene om at man er til skade for verden, at man ødelegger livet for alle som kommer i kontakt med en, er det ikke så lett å springe til helsevesenet for å få hjelp. Når man tror at verden vil være et bedre sted uten en selv, tenker en ikke på at det kan behandles, fordi man tror fullt og fast på at man bare er til bry for alle en møter.

 

Nå er det helt sikkert ikke slik for alle deprimerte, men følelsen av at alle rundt en blir ødelagt av å komme i kontakt med en er en skrekkelig vond følelse, som det ikke er så lett å rasjonalisere bort når man har en alvorlig depresjon. For noen er tanken på behandling, på å pålegge flere menneskers ens plager utenkelig i en slik situasjon.

 

Jeg synes innlegget ditt var et åpent og nysgjerrig formulert innlegg, som fikk meg til å reflektere litt. Jeg synes imidlertid at det er vanskelig å formidle den voldsomme følelsen av håpløshet som kan ramme ved en depresjon.

Anonymous poster hash: 2c174...38c

[*Edvarda*]

De gangene jeg hadde selvmordstanker før føltes det så logisk at jeg bare måtte dø. Det var ingen annen løsning. Tenkte ikke på å få behandling.

Men de siste gangene har jeg greid å tenke at hvis en har selvmordstanker, da er man syk og må søke hjelp.

Har ikke hatt slike tanker på lenge nå, snart 1 år uten, hurra!

[Gjest Gargamel]

Jeg ser ikke noen motsetning mellom sykdom og det at man gjør valg. Alle valg er et resultat av en friske eller syke hjerne pluss ytre omstendigheter. Noen valg er mer forutsigbare enn andre, men det er fortsatt valg.

[ISW]

Tusen takk for mange gode svar

Skjønner at alvorlig depresjon er en forferdelig sykdom. Synes virkelig synd på de som har opplevd den, men er også veldig glad for at dere har blitt bedre.

Feilen jeg gjør, er at jeg sammenligner mine egne "selvmordstanker" med deres tanker. For meg er/var det også slik at jeg kunne få tanker om å hoppe ut et vindu eller hoppe foran en buss, men disse tankene greide jeg å se det irrasjonelle i. Mine tanker kom som en konsekvens av frykten for å dø, ikke at man trodde at verden ble bedre uten meg.

Men til dere som sliter med slike tanker, man må aldri miste håpet om at man kan finne behandling. Livet kan bli bra igjen.

[*Edvarda*]

Jeg ser ikke noen motsetning mellom sykdom og det at man gjør valg. Alle valg er et resultat av en friske eller syke hjerne pluss ytre omstendigheter. Noen valg er mer forutsigbare enn andre, men det er fortsatt valg.

Hvis man føler at man bare har et valg har man vel egentlig ikke noe valg

[frosken]

Hvis man føler at man bare har et valg har man vel egentlig ikke noe valg

Det er jeg ikke nødvendigvis enig med deg i. Det går an å minne seg selv på at en følelse av at man ikke holder ut livet lenger, ikke er noe man trenger å handle på. Man kan velge å la være å ta livet av seg selv om det kjennes umulig å leve.

[*Edvarda*]

Det er jeg ikke nødvendigvis enig med deg i. Det går an å minne seg selv på at en følelse av at man ikke holder ut livet lenger, ikke er noe man trenger å handle på. Man kan velge å la være å ta livet av seg selv om det kjennes umulig å leve.

Fint hvis man greier det, men hvorfor leve hvis livet er umulig. Umulig = ikke mulig.

[frosken]

Fint hvis man greier det, men hvorfor leve hvis livet er umulig. Umulig = ikke mulig.

Blant annet fordi ens handlinger også påvirker andre mennesker. Som jeg skrev et annet sted i denne tråden, så er det få handlinger som påfører pårørende mer fortvilelse enn at noen tar selvmord.

 

For øvrig er det ingen som kjenner fremtiden, ved å ta livet av seg så frarøver man seg selv muligheten også til å få oppleve et liv med mindre smerte.

[*Edvarda*]

Blant annet fordi ens handlinger også påvirker andre mennesker. Som jeg skrev et annet sted i denne tråden, så er det få handlinger som påfører pårørende mer fortvilelse enn at noen tar selvmord.

 

For øvrig er det ingen som kjenner fremtiden, ved å ta livet av seg så frarøver man seg selv muligheten også til å få oppleve et liv med mindre smerte.

For min egen del tenkte jeg at ved å dø skulle pårørende slippe å ha meg i nærheten. Det skulle være en lettelse for mine nærmeste at jeg døde.

Det du skriver virker veldig fornuftig nå som jeg er frisk, men ville ikke tenkt slik som deprimert.

[frosken]

For min egen del tenkte jeg at ved å dø skulle pårørende slippe å ha meg i nærheten. Det skulle være en lettelse for mine nærmeste at jeg døde.

Det du skriver virker veldig fornuftig nå som jeg er frisk, men ville ikke tenkt slik som deprimert.

Kanskje ville du ha tenkt slik jeg skriver om du ble deprimert på nytt.

[Gjest Gargamel]

Fint hvis man greier det, men hvorfor leve hvis livet er umulig. Umulig = ikke mulig.

Om folk har fri vilje er et gammelt filosofisk spørsmål som ikke har noe fasitsvar. Vi kommer neppe til å finne svaret her på DOL. Det blir bare ordkløyveri.

Jeg er helt sikker på at de som *tror* de kan påvirke egen situasjon klarer seg bedre enn de som tror skjebnen er beseglet av indre sykdom og ytre omstendigheter.

[*Edvarda*]

Kanskje ville du ha tenkt slik jeg skriver om du ble deprimert på nytt.

Ja, det kan jo hende. Jeg skal skrive det ned! Holder på å lage bok med morsomme, gode, lure ting for å se i hvis jeg blir deprimert igjen.

[*Edvarda*]

Om folk har fri vilje er et gammelt filosofisk spørsmål som ikke har noe fasitsvar. Vi kommer neppe til å finne svaret her på DOL. Det blir bare ordkløyveri.

Jeg er helt sikker på at de som *tror* de kan påvirke egen situasjon klarer seg bedre enn de som tror skjebnen er beseglet av indre sykdom og ytre omstendigheter.

Nå blir dette bare ordkløyveri igjen, til vanlig tror jeg jo at jeg kan påvirke min egen situasjon.

[Gjest Gargamel]

Nå blir dette bare ordkløyveri igjen, til vanlig tror jeg jo at jeg kan påvirke min egen situasjon.

Hvis du blir deprimert og tror du ikke kan påvirke egen situasjon bør noen fortelle deg at det er feil, og ikke bekrefte vrangforestillingen.

[Solemnity]

Det er en mellomting mellom å si: "Han fikk det som han ville" og "Dette var en komplett ufrivillig død".

 

Han fikk det ikke som han ville. Han ville være frisk og glad, ha det bra, være et godt menneske for kone og barn og verden - slik de aller fleste av oss ønsker.

 

Det var dog ikke helt ufrivillig, han hadde andre muligheter og all verdens ressurser til å søke verdens beste psykiatriske behandling.

 

Selvmord er som oftest et sted i mellom disse to påstandene.

[frosken]

Hvis du blir deprimert og tror du ikke kan påvirke egen situasjon bør noen fortelle deg at det er feil, og ikke bekrefte vrangforestillingen.

Nettopp dette poenget er bakgrunnen for at jeg i diskusjoner om dette temaet alltid holder fast ved at selvmord innebærer et valg og at det som regel også er et valg som rammer andre mennesker dramatisk. Jeg tror at dette er viktig allmennkunnskap som også kan virke selvmordsforebyggende.

[*Edvarda*]

Hvis du blir deprimert og tror du ikke kan påvirke egen situasjon bør noen fortelle deg at det er feil, og ikke bekrefte vrangforestillingen.

Selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Om folk har fri vilje er et gammelt filosofisk spørsmål som ikke har noe fasitsvar. Vi kommer neppe til å finne svaret her på DOL. Det blir bare ordkløyveri.

Jeg er helt sikker på at de som *tror* de kan påvirke egen situasjon klarer seg bedre enn de som tror skjebnen er beseglet av indre sykdom og ytre omstendigheter.

 

Problemet er at hvis du er lagt nok nede tenker du ikke rasjonelt.

Anonymous poster hash: b7013...359