Robin Williams

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke noen motsetning mellom sykdom og det at man gjør valg. Alle valg er et resultat av en friske eller syke hjerne pluss ytre omstendigheter. Noen valg er mer forutsigbare enn andre, men det er fortsatt valg.

 

Man forstår at du aldri har vært alvorlig deprimert. Litt ydmykhet hadde gjort seg.

Anonymous poster hash: b7013...359

[ISW]

Man har alltid et valg. Et klokt valg kan være å forholde seg mer objektivt til verden rundt seg, fremfor å grave seg ned i sitt eget tankespinn.

 

Jeg kjenner til en person med borderline personlighetsforstyrrelse. Det vil si, dessverre unngår jeg samtaler med personen så langt det går an, for vedkommende har et enormt behov for å konstant fortelle hvor mye jævligere verden er med vedkommende enn med alle andre. Selv om det objektivt ikke stemmer. Vedkommende har det meste vi andre også har, men likevel er alt så grusomt, alle er slemme med vedkommende, alle er ute etter vedkommende, og så videre. Dette er et godt eksempel på hvordan et tenkt problem for noen kan bli like virkelig som et reelt problem.

 

Robin Williams hadde også et valg. Han kunne valgt å være glad for det han hadde oppnådd, han kunne valgt å sette pris på familien sin, alle tingene han eide, tilværelsen sin og livet sitt. Hvis han hadde en depressiv tilstand kunne han valgt å få denne behandlet.

 

I stedet valgte han den feigeste og dårligste løsningen. 

 

Jeg kan til en viss grad forstå at mennesker med uhelbredelige sykdommer (f.eks ALS) kan ta sitt eget liv. Men å skulle forstå at noen andre faktisk velger denne løsningen, og i tillegg respektere det, er for meg ikke mulig.

[AnonymBruker]

Man har alltid et valg. Et klokt valg kan være å forholde seg mer objektivt til verden rundt seg, fremfor å grave seg ned i sitt eget tankespinn.

 

Ja det var rette fisen som feis!

Anonymous poster hash: b7013...359

[ISW]

 

Ja det var rette fisen som feis!

Anonymous poster hash: b7013...359

 

 

Ja, jeg har nemlig skjønt dette. Skal du også gjøre det?

[AnonymBruker]

I stedet valgte han den feigeste og dårligste løsningen. 

 

Jeg kan til en viss grad forstå at mennesker med uhelbredelige sykdommer (f.eks ALS) kan ta sitt eget liv. Men å skulle forstå at noen andre faktisk velger denne løsningen, og i tillegg respektere det, er for meg ikke mulig.

 

Det er lett å forstå at du aldri har vært alvorlig deprimert. Det er veldig dumt å uttale seg om ting man ikke forstår seg på.

Anonymous poster hash: b7013...359

[AnonymBruker]

Ja, jeg har nemlig skjønt dette. Skal du også gjøre det?

Det virker ikke som du har forstått noe som helst.

Anonymous poster hash: b7013...359

[frosken]

Ja, jeg har nemlig skjønt dette. Skal du også gjøre det?

Jeg tenker at det er noe du har skjønt, men kanskje også noe du ikke har skjønt. Du har skjønt betydningen av å forholde seg rasjonelt når det gjelder vesentlige livsvalg. Kanskje har du ikke helt skjønt hvor mye psykisk smerte noen mennesker lever med - dag ut og dag inn - uten at det finnes gode løsninger som fjerner smerten.

 

Noen ganger synes jeg også det blir litt paradoksalt at du på den ene siden har fortalt om hvordan din helseangst fikk deg til å overforbruke helsevesenet gjennom lang tid, mens du samtidig ikke skjønner at andre mennesker finner det vanskelig å forholde seg rasjonelt til sine vansker.

 

Når det gjelder kjernen i diskusjonen i denne tråden, er vi imidlertid enige.-)

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er noe du har skjønt, men kanskje også noe du ikke har skjønt. Du har skjønt betydningen av å forholde seg rasjonelt når det gjelder vesentlige livsvalg. Kanskje har du ikke helt skjønt hvor mye psykisk smerte noen mennesker lever med - dag ut og dag inn - uten at det finnes gode løsninger som fjerner smerten.

 

Noen ganger synes jeg også det blir litt paradoksalt at du på den ene siden har fortalt om hvordan din helseangst fikk deg til å overforbruke helsevesenet gjennom lang tid, mens du samtidig ikke skjønner at andre mennesker finner det vanskelig å forholde seg rasjonelt til sine vansker.

 

Når det gjelder kjernen i diskusjonen i denne tråden, er vi imidlertid enige.-)

 

Frosken har skjønt det!

Anonymous poster hash: b7013...359

[ISW]

Jeg tenker at det er noe du har skjønt, men kanskje også noe du ikke har skjønt. Du har skjønt betydningen av å forholde seg rasjonelt når det gjelder vesentlige livsvalg. Kanskje har du ikke helt skjønt hvor mye psykisk smerte noen mennesker lever med - dag ut og dag inn - uten at det finnes gode løsninger som fjerner smerten.

 

Noen ganger synes jeg også det blir litt paradoksalt at du på den ene siden har fortalt om hvordan din helseangst fikk deg til å overforbruke helsevesenet gjennom lang tid, mens du samtidig ikke skjønner at andre mennesker finner det vanskelig å forholde seg rasjonelt til sine vansker.

 

Når det gjelder kjernen i diskusjonen i denne tråden, er vi imidlertid enige.-)

 

Takk for saklig svar (til forveksling fra et par andre svar her..)

 

Det er klart, jeg vet at jeg kaster en brannfakkel inn i diskusjonen, men det skal jo litt debatt til mener jeg. Kjedelig om alle er enige til enhver tid :-)

 

Jeg erkjenner at jeg ikke alltid har hatt den samme innsikt som jeg i dag har fått. Nå, hvor fastlegen faktisk sendte meg en mail og spurte hvordan det gikk siden det var så lenge siden sist (i tillegg har jeg stort sett betalt mine helsetjenester selv, når det gjelder spesialister, legevakt, mv.). Jeg synes det er viktig å skille mellom to ting her, imidlertid. Jeg har aldri utført en direkte destruktiv handling, verken ovenfor meg selv eller andre. Helseangst er en sykdom, og sykdommen krever mye behandling og ressurser fra helsevesenet. Om det å ta 25 EKG over 4 år er konstruktivt, tviler jeg vel på, så jeg er glad for at jeg har fått annen behandling også.

 

Men jeg står fast ved at å ta sitt eget liv eller skade seg selv er et valg. Og et særdeles dårlig et. Jeg erindrer jo fra et tidligere svar fra NHD, drar man til sykehuset, legger kortene på bordet og sier "jeg har det for jævlig og jeg trenger hjelp" - så får man hjelp. Det samme skjer vel hvis man oppsøker legevakten og sier at man har det så vondt at man trenger innleggelse, da får man vel det?

[frosken]

 

Det samme skjer vel hvis man oppsøker legevakten og sier at man har det så vondt at man trenger innleggelse, da får man vel det?

Nei, det får de aller fleste ikke.

[ISW]

Nei, det får de aller fleste ikke.

 

Det står jo følgende i Legevakthåndboken under depresjon:

 

Innleggelse? Vurderes ved alvorlig depresjon (MADRS-skår >35), selvmordsfare eller psykotiske symptomer. Er pasienten i stand til å ta imot frivillig hjelp, bør han eller hun primært innlegges på DPS-nivå, eventuelt henvises til poliklinisk akuttvurdering ved DPS. Ved selvmordsfare og pasient som ikke er i stand til å samarbeide om behandling må man vurdereakutt innleggelse under tvangsparagraf i psykiatrisk avdeling.

 

Stemmer ikke dette?

[frosken]

Det står jo følgende i Legevakthåndboken under depresjon:

 

Innleggelse? Vurderes ved alvorlig depresjon (MADRS-skår >35), selvmordsfare eller psykotiske symptomer. Er pasienten i stand til å ta imot frivillig hjelp, bør han eller hun primært innlegges på DPS-nivå, eventuelt henvises til poliklinisk akuttvurdering ved DPS. Ved selvmordsfare og pasient som ikke er i stand til å samarbeide om behandling må man vurdereakutt innleggelse under tvangsparagraf i psykiatrisk avdeling.

 

Stemmer ikke dette?

Det står _vurderes_ . Det er noe helt annet enn at folk tilbys innleggelse.

 

Det finnes f.eks. mennesker som i årevis sliter med en opplevelse av at de knapt nok klarer å leve, men hvor det eneste tilbudet - og eneste relevante tilbud - er en ukentlig samtale.

[Gjest Gargamel]

 

Man forstår at du aldri har vært alvorlig deprimert. Litt ydmykhet hadde gjort seg.

Anonymous poster hash: b7013...359

 

 

Hvis jeg blir alvorlig deprimert håper jeg ingen sier til meg at jeg ikke har noe annet valg og at det ikke er noe jeg kan gjøre,

[ISW]

Hvis jeg blir alvorlig deprimert håper jeg ingen sier til meg at jeg ikke har noe annet valg og at det ikke er noe jeg kan gjøre,

 

Legen min (psykiater) har sagt at jeg kan være trygg på at hvis jeg en gang ble alvorlig deprimert, så ville han legge meg inn akutt, så det trengte jeg ikke bekymre meg for

[frosken]

Legen min (psykiater) har sagt at jeg kan være trygg på at hvis jeg en gang ble alvorlig deprimert, så ville han legge meg inn akutt, så det trengte jeg ikke bekymre meg for

 

For det første finnes det flere årsaker enn akutt depresjon som gjør at mennesker har det svært dårlig psykisk. For en del av de med personlighetsproblematikk, så vil fortvilelse og desperasjon kunne være en hyppig tilstand. Mange av de med størst psykisk lidelse unngår man å legge inn i størst mulig grad.

 

For det andre er det langt fra alle som har behandlere som trår til i en krise, mange må forholde seg til fastlegen eller evt. ukjente legevaktsleger. Det er et velkjent problem at mange med psykiske vansker føler seg avvist på legevakt.

 

For de med de mest kroniske plagene, de som ofte føler at de ikke orker mer, er også det lindrende tilbudet dårligst. De får jevnt og trutt beskjed om at de bare må holde ut og oppføre seg voksent. Det finnes gode grunner til at innleggelse sjelden bør velges, men det er også all mulig grunn til å ha respekt for omfanget av den psykiske smerte mange lever med gjennom store deler av livet.

[XbellaX]

Man har alltid et valg. Et klokt valg kan være å forholde seg mer objektivt til verden rundt seg, fremfor å grave seg ned i sitt eget tankespinn.

 

Jeg kjenner til en person med borderline personlighetsforstyrrelse. Det vil si, dessverre unngår jeg samtaler med personen så langt det går an, for vedkommende har et enormt behov for å konstant fortelle hvor mye jævligere verden er med vedkommende enn med alle andre. Selv om det objektivt ikke stemmer. Vedkommende har det meste vi andre også har, men likevel er alt så grusomt, alle er slemme med vedkommende, alle er ute etter vedkommende, og så videre. Dette er et godt eksempel på hvordan et tenkt problem for noen kan bli like virkelig som et reelt problem.

 

Robin Williams hadde også et valg. Han kunne valgt å være glad for det han hadde oppnådd, han kunne valgt å sette pris på familien sin, alle tingene han eide, tilværelsen sin og livet sitt. Hvis han hadde en depressiv tilstand kunne han valgt å få denne behandlet.

 

I stedet valgte han den feigeste og dårligste løsningen. 

 

Jeg kan til en viss grad forstå at mennesker med uhelbredelige sykdommer (f.eks ALS) kan ta sitt eget liv. Men å skulle forstå at noen andre faktisk velger denne løsningen, og i tillegg respektere det, er for meg ikke mulig.

 

Jeg er enig med deg i noe. Man har alltid et valg, riktig, problemet er at mennesker med alvorlig depresjon dessverre ikke alltid klarer å se det valget på egen hånd, det er en del av sykdommen. Jeg reagerer litt på hvor enkelt du får det til å fremstå. 

[gråstein]

Det står jo følgende i Legevakthåndboken under depresjon:

 

Innleggelse? Vurderes ved alvorlig depresjon (MADRS-skår >35), selvmordsfare eller psykotiske symptomer. Er pasienten i stand til å ta imot frivillig hjelp, bør han eller hun primært innlegges på DPS-nivå, eventuelt henvises til poliklinisk akuttvurdering ved DPS. Ved selvmordsfare og pasient som ikke er i stand til å samarbeide om behandling må man vurdereakutt innleggelse under tvangsparagraf i psykiatrisk avdeling.

 

Stemmer ikke dette?

 

Nei.

 

Vet ikke hvilken verden du lever i, men det er heller ikke normalt at legen sender mail for å høre hvordan det går...

[Høstløv]

Legen min (psykiater) har sagt at jeg kan være trygg på at hvis jeg en gang ble alvorlig deprimert, så ville han legge meg inn akutt, så det trengte jeg ikke bekymre meg for

Det er ikke plass til alle alvorlig deprimerte mennesker på sykehus, så jeg skjønner ikke at legen din kan love deg en slik særbehandling.

[ISW]

Nei.

 

Vet ikke hvilken verden du lever i, men det er heller ikke normalt at legen sender mail for å høre hvordan det går...

 

Samme det, jeg setter i alle fall pris på å ha en lege som bryr seg!

[gråstein]

Samme det, jeg setter i alle fall pris på å ha en lege som bryr seg!

 

Du er heldig!