Katastrofetanker ? Er redd for å bli deprimert.

[Nicklusheletida]

( Vær vennlig og ikke legg dette ut på forsiden av dol eller klikk )

 

Jeg er så redd for at jeg har tatt en feil beslutning og jeg kjenner at jeg lett kan synke inn i en depresjon hvis ikke ting ordner seg raskt  Jeg trenger råd.

 

Jeg har jobbet i samme bedrift siden 2001, men har vært fast ansatt bare 60%. Har likevel jobbet mye 100 % i forskjellige avdelinger, da folk stadig er sykemeldte eller har permisjon. Derfor kan jeg litt om mye. Men å få fast ansettelse på 100% har vært vanskelig. Dette har pågått i mange år. Da jeg ble alene etter skilsmissen fikk jeg et lite opphold hvor jeg var tilbake til 60 %. Jeg måtte snakke med arbeidsgiver og få satt denne stillingsprosenten ned til 50% siden Nav har sånne merkelige regler om at en ikke kan jobbe over 50% for å få dagpenger. 

 

Jeg navet ikke lenge før ei ble sykemeldt igjen og jeg fikk 100 % jobb igjen. Som dere sikkert skjønner har denne situasjonen vært vanskelig å leve med etter at jeg ble alene. Jeg har fått hjelp av forbundet mitt som kom med et forslag om å forhandle frem en god sluttavtale. Dette er for en tid tilbake. Jeg visste jo aldri før ca to dager før om jeg hadde fulltidsjobb eller om jeg måtte melde meg ledig hos Nav. En uholdbar situasjon i lengden. Jeg var ikke klar for en sluttavtale da, siden det hadde allerede skjedd så store forandringer i livet mitt, at det å miste kollegaer også, var ikke noe jeg ville takle da. Jeg var heller ikke i psykisk form til å begynne jobbe på et nytt sted etter skilsmissen.

 

Men etter at jeg fikk det bedre,  begynte tanken å modnes. Jeg fikk også en kjæreste som var flink til å backe meg opp og som mente han hadde lært meg å kjenne som en oppegående person som ville få meg jobb igjen. Han mente tiden var å gjøre det nå før jeg ble for gammel ( Par år til 50).

 

Det jeg gjorde var å undersøke på forhånd hvordan muligheten var i vikarbyrå. Jo, mulighetene for meg ville være gode fikk jeg til svar. Har jobbet i vikarbyrå for mange år siden også og noe problem med å få jobb var det aldri.

 

Jeg var på intervju hos Manpower og fikk høre at jeg ville være attraktiv på arbeidsmarkedet. Søkte fast jobb samtidig et annet sted og blir kalt inn til intervju i midten av september. Over 400 søkere til den jobben, så jeg ble positivt overrasket over at de ville vurdere meg nærmere blant alle disse.

 

Jeg har greid å tenke positivt. Jeg så lyst på det og jeg så på sluttpakken ( Ett års fulltidslønn) til en gylden mulighet til å betale ned ekstra på lånet. To inntekter for ett år er jo fint å få med seg   Jobbe i vikarbyrå, mens jeg søkte faste jobber for harde livet. Det var tanken.

 

Men så ! Nå har katastrofetankene begynt å melde seg. Hva har jeg gjort ?? Nå går jeg ledig på tredje dagen. Jeg våkner opp og er deppa og jeg tenker krisetanker. Tenk om ting ikke ordner seg før året er omme ? Tenk om jeg blir gående å sulle og tenke mer og mer negativt og til slutt miste all selvtillit. Jeg savner noen å prate med. Savner kollegaene mine.  Nå er jeg bare ensom. Jeg har vasket alle vinduene, jeg har ryddet i truse og sokkeskuffen osv osv. Det er ikke så mye mer å finne på hjemme nå, annet enn å søke jobber da selvfølgelig.

 

Jeg brukte to timer bare på å gruble før jeg kom meg på trening i dag. Ligner ikke meg. Når jeg jobber, har jeg ikke tid til å gruble på sånt fordi døgnet har få timer. Det er bare å få gjort det. Etter at jeg kom hjem , satte jeg meg ned å storgrein. Klarer ikke å nye fridagene på samme måte som når det er ferie fordi jeg har panikk.

 

Hvordan skal dette gå ? Hvis jeg ikke hører noe fra Manpower i løpet av uka, kan jeg ringe å mase da ? I et annet vikarbyrå har de en del deltidsjobber, men da risikerer jeg at jeg plutselig får fulltidsjobb i Manpower, mens jeg er i deltidsjobb. Ikke ideelt. Hva skal jeg gjøre ?

 

 

[Nicklusheletida]

( Vær vennlig og ikke legg dette ut på forsiden av dol eller klikk )

 

Jeg er så redd for at jeg har tatt en feil beslutning og jeg kjenner at jeg lett kan synke inn i en depresjon hvis ikke ting ordner seg raskt  Jeg trenger råd.

 

Jeg har jobbet i samme bedrift siden 2001, men har vært fast ansatt bare 60%. Har likevel jobbet mye 100 % i forskjellige avdelinger, da folk stadig er sykemeldte eller har permisjon. Derfor kan jeg litt om mye. Men å få fast ansettelse på 100% har vært vanskelig. Dette har pågått i mange år. Da jeg ble alene etter skilsmissen fikk jeg et lite opphold hvor jeg var tilbake til 60 %. Jeg måtte snakke med arbeidsgiver og få satt denne stillingsprosenten ned til 50% siden Nav har sånne merkelige regler om at en ikke kan jobbe over 50% for å få dagpenger. 

 

Jeg navet ikke lenge før ei ble sykemeldt igjen og jeg fikk 100 % jobb igjen. Som dere sikkert skjønner har denne situasjonen vært vanskelig å leve med etter at jeg ble alene. Jeg har fått hjelp av forbundet mitt som kom med et forslag om å forhandle frem en god sluttavtale. Dette er for en tid tilbake. Jeg visste jo aldri før ca to dager før om jeg hadde fulltidsjobb eller om jeg måtte melde meg ledig hos Nav. En uholdbar situasjon i lengden. Jeg var ikke klar for en sluttavtale da, siden det hadde allerede skjedd så store forandringer i livet mitt, at det å miste kollegaer også, var ikke noe jeg ville takle da. Jeg var heller ikke i psykisk form til å begynne jobbe på et nytt sted etter skilsmissen.

 

Men etter at jeg fikk det bedre,  begynte tanken å modnes. Jeg fikk også en kjæreste som var flink til å backe meg opp og som mente han hadde lært meg å kjenne som en oppegående person som ville få meg jobb igjen. Han mente tiden var å gjøre det nå før jeg ble for gammel ( Par år til 50).

 

Det jeg gjorde var å undersøke på forhånd hvordan muligheten var i vikarbyrå. Jo, mulighetene for meg ville være gode fikk jeg til svar. Har jobbet i vikarbyrå for mange år siden også og noe problem med å få jobb var det aldri.

 

Jeg var på intervju hos Manpower og fikk høre at jeg ville være attraktiv på arbeidsmarkedet. Søkte fast jobb samtidig et annet sted og blir kalt inn til intervju i midten av september. Over 400 søkere til den jobben, så jeg ble positivt overrasket over at de ville vurdere meg nærmere blant alle disse.

 

Jeg har greid å tenke positivt. Jeg så lyst på det og jeg så på sluttpakken ( Ett års fulltidslønn) til en gylden mulighet til å betale ned ekstra på lånet. To inntekter for ett år er jo fint å få med seg   Jobbe i vikarbyrå, mens jeg søkte faste jobber for harde livet. Det var tanken.

 

Men så ! Nå har katastrofetankene begynt å melde seg. Hva har jeg gjort ?? Nå går jeg ledig på tredje dagen. Jeg våkner opp og er deppa og jeg tenker krisetanker. Tenk om ting ikke ordner seg før året er omme ? Tenk om jeg blir gående å sulle og tenke mer og mer negativt og til slutt miste all selvtillit. Jeg savner noen å prate med. Savner kollegaene mine.  Nå er jeg bare ensom. Jeg har vasket alle vinduene, jeg har ryddet i truse og sokkeskuffen osv osv. Det er ikke så mye mer å finne på hjemme nå, annet enn å søke jobber da selvfølgelig.

 

Jeg brukte to timer bare på å gruble før jeg kom meg på trening i dag. Ligner ikke meg. Når jeg jobber, har jeg ikke tid til å gruble på sånt fordi døgnet har få timer. Det er bare å få gjort det. Etter at jeg kom hjem , satte jeg meg ned å storgrein. Klarer ikke å nye fridagene på samme måte som når det er ferie fordi jeg har panikk.

 

Hvordan skal dette gå ? Hvis jeg ikke hører noe fra Manpower i løpet av uka, kan jeg ringe å mase da ? I et annet vikarbyrå har de en del deltidsjobber, men da risikerer jeg at jeg plutselig får fulltidsjobb i Manpower, mens jeg er i deltidsjobb. Ikke ideelt. Hva skal jeg gjøre ?

Hvorfor er google her inne nå ?

[ISW]

Google søker opp alle nye tråder. Det er normalt, det er bare at tråden gjøres søkbar fra Google.

 

Til det du spør om:

Dette er angst. Det er ikke depresjon. Det er påfallende hvor engstelig man kan bli for depresjon, men det er jo som all annen bekymring og forsåvidt helseangst, depresjon er en skummel ting. Du er redd for å ikke kunne jobbe og miste all selvtillit. Jeg var redd for å bli deprimert og skade meg selv. Det er to sider av samme sak - to utfall som er meget lite sannsynlig men vi frykter de likevel.

 

Du fremstår som en ressurssterk (om enn litt vel overtenkende) person som helt sikkert ikke vil bli gående arbeidsledig i lang tid. Årsakene til at du tidligere var sykmeldt eller ledig er ikke dagens realiteter, og burde ikke være med i regnestykket ditt. Deprimerte kan alle bli, men med riktig behandling blir så godt som alle friske igjen. Dersom du ikke har vært alvorlig deprimert før, hvorfor frykter du å bli det nå?

 

Og husk: Det er normalt når man har angst å føle seg litt tung, sliten og nedstemt. Det betyr ikke automatisk at man er deprimert.

[Nicklusheletida]

Google søker opp alle nye tråder. Det er normalt, det er bare at tråden gjøres søkbar fra Google.

 

Til det du spør om:

Dette er angst. Det er ikke depresjon. Det er påfallende hvor engstelig man kan bli for depresjon, men det er jo som all annen bekymring og forsåvidt helseangst, depresjon er en skummel ting. Du er redd for å ikke kunne jobbe og miste all selvtillit. Jeg var redd for å bli deprimert og skade meg selv. Det er to sider av samme sak - to utfall som er meget lite sannsynlig men vi frykter de likevel.

 

Du fremstår som en ressurssterk (om enn litt vel overtenkende) person som helt sikkert ikke vil bli gående arbeidsledig i lang tid. Årsakene til at du tidligere var sykmeldt eller ledig er ikke dagens realiteter, og burde ikke være med i regnestykket ditt. Deprimerte kan alle bli, men med riktig behandling blir så godt som alle friske igjen. Dersom du ikke har vært alvorlig deprimert før, hvorfor frykter du å bli det nå?

 

Og husk: Det er normalt når man har angst å føle seg litt tung, sliten og nedstemt. Det betyr ikke automatisk at man er deprimert.

Jeg har vært deprimert en gang, men også da var det noe som utløste det. Det er ingen fare for at jeg begynner å skade meg. Jeg er ikke helt der på det nivået :-) Ikke plaget med angst heller, men kanskje katastrofetanker hvis dette kan regnes for å være det.

[cilie]

Kanskje ironisk fra denne munnen; dog - hallo! Du vet at du ikke får trukket fra disse bekymringene hvis worst case scenario går i oppfyllelse? Kan du ikke gjemme disse tankene til det? Hvis det viser seg at du valgte feil, så var valget rett likevel da du tok det. Du ønsker jo en annen situasjon og nå har du mulighet. For en fantastisk sjanse du har fått med ett års lønn!

[AnonymBruker]

( Vær vennlig og ikke legg dette ut på forsiden av dol eller klikk )

 

Jeg er så redd for at jeg har tatt en feil beslutning og jeg kjenner at jeg lett kan synke inn i en depresjon hvis ikke ting ordner seg raskt  Jeg trenger råd.

 

Jeg har jobbet i samme bedrift siden 2001, men har vært fast ansatt bare 60%. Har likevel jobbet mye 100 % i forskjellige avdelinger, da folk stadig er sykemeldte eller har permisjon. Derfor kan jeg litt om mye. Men å få fast ansettelse på 100% har vært vanskelig. Dette har pågått i mange år. Da jeg ble alene etter skilsmissen fikk jeg et lite opphold hvor jeg var tilbake til 60 %. Jeg måtte snakke med arbeidsgiver og få satt denne stillingsprosenten ned til 50% siden Nav har sånne merkelige regler om at en ikke kan jobbe over 50% for å få dagpenger. 

 

Jeg navet ikke lenge før ei ble sykemeldt igjen og jeg fikk 100 % jobb igjen. Som dere sikkert skjønner har denne situasjonen vært vanskelig å leve med etter at jeg ble alene. Jeg har fått hjelp av forbundet mitt som kom med et forslag om å forhandle frem en god sluttavtale. Dette er for en tid tilbake. Jeg visste jo aldri før ca to dager før om jeg hadde fulltidsjobb eller om jeg måtte melde meg ledig hos Nav. En uholdbar situasjon i lengden. Jeg var ikke klar for en sluttavtale da, siden det hadde allerede skjedd så store forandringer i livet mitt, at det å miste kollegaer også, var ikke noe jeg ville takle da. Jeg var heller ikke i psykisk form til å begynne jobbe på et nytt sted etter skilsmissen.

 

Men etter at jeg fikk det bedre,  begynte tanken å modnes. Jeg fikk også en kjæreste som var flink til å backe meg opp og som mente han hadde lært meg å kjenne som en oppegående person som ville få meg jobb igjen. Han mente tiden var å gjøre det nå før jeg ble for gammel ( Par år til 50).

 

Det jeg gjorde var å undersøke på forhånd hvordan muligheten var i vikarbyrå. Jo, mulighetene for meg ville være gode fikk jeg til svar. Har jobbet i vikarbyrå for mange år siden også og noe problem med å få jobb var det aldri.

 

Jeg var på intervju hos Manpower og fikk høre at jeg ville være attraktiv på arbeidsmarkedet. Søkte fast jobb samtidig et annet sted og blir kalt inn til intervju i midten av september. Over 400 søkere til den jobben, så jeg ble positivt overrasket over at de ville vurdere meg nærmere blant alle disse.

 

Jeg har greid å tenke positivt. Jeg så lyst på det og jeg så på sluttpakken ( Ett års fulltidslønn) til en gylden mulighet til å betale ned ekstra på lånet. To inntekter for ett år er jo fint å få med seg   Jobbe i vikarbyrå, mens jeg søkte faste jobber for harde livet. Det var tanken.

 

Men så ! Nå har katastrofetankene begynt å melde seg. Hva har jeg gjort ?? Nå går jeg ledig på tredje dagen. Jeg våkner opp og er deppa og jeg tenker krisetanker. Tenk om ting ikke ordner seg før året er omme ? Tenk om jeg blir gående å sulle og tenke mer og mer negativt og til slutt miste all selvtillit. Jeg savner noen å prate med. Savner kollegaene mine.  Nå er jeg bare ensom. Jeg har vasket alle vinduene, jeg har ryddet i truse og sokkeskuffen osv osv. Det er ikke så mye mer å finne på hjemme nå, annet enn å søke jobber da selvfølgelig.

 

Jeg brukte to timer bare på å gruble før jeg kom meg på trening i dag. Ligner ikke meg. Når jeg jobber, har jeg ikke tid til å gruble på sånt fordi døgnet har få timer. Det er bare å få gjort det. Etter at jeg kom hjem , satte jeg meg ned å storgrein. Klarer ikke å nye fridagene på samme måte som når det er ferie fordi jeg har panikk.

 

Hvordan skal dette gå ? Hvis jeg ikke hører noe fra Manpower i løpet av uka, kan jeg ringe å mase da ? I et annet vikarbyrå har de en del deltidsjobber, men da risikerer jeg at jeg plutselig får fulltidsjobb i Manpower, mens jeg er i deltidsjobb. Ikke ideelt. Hva skal jeg gjøre ?

 

Har du ett års sluttpakke er det jo overhodet ingen grunn til krise. Eller misforstod jeg?

Anonymous poster hash: c62a4...02e

[stjernestøv]

Hvorfor er google her inne nå ?

Er alltid der de.

[Nicklusheletida]

 

Har du ett års sluttpakke er det jo overhodet ingen grunn til krise. Eller misforstod jeg?

Anonymous poster hash: c62a4...02e

 

Ett år går veldig fort og krisen kan komme hvis ting ikke ordner seg. Det er det jeg er redd for. Jeg er ikke ung lenger og de fleste arbeidsgivere vil sikkert ha unge folk. Jeg håper noen tenker at de heller vil satse på erfaring og noen som er ferdig med småbarn, men jeg tror de fleste vil ha unge folk. Dessverre for meg.

[Nicklusheletida]

Kanskje ironisk fra denne munnen; dog - hallo! Du vet at du ikke får trukket fra disse bekymringene hvis worst case scenario går i oppfyllelse? Kan du ikke gjemme disse tankene til det? Hvis det viser seg at du valgte feil, så var valget rett likevel da du tok det. Du ønsker jo en annen situasjon og nå har du mulighet. For en fantastisk sjanse du har fått med ett års lønn!

Ja, det er fantastisk hvis jeg greier å holde meg i jobb samtidig. Hvis ikke jeg greier det, er det jo ikke noe fantastisk 

[AnonymBruker]

Ett år går veldig fort og krisen kan komme hvis ting ikke ordner seg. Det er det jeg er redd for. Jeg er ikke ung lenger og de fleste arbeidsgivere vil sikkert ha unge folk. Jeg håper noen tenker at de heller vil satse på erfaring og noen som er ferdig med småbarn, men jeg tror de fleste vil ha unge folk. Dessverre for meg.

 

Hvis det bare har gått tre dager (!) vill jeg nok tatt det ganske rolig...

Anonymous poster hash: c62a4...02e

[cilie]

Ja, det er fantastisk hvis jeg greier å holde meg i jobb samtidig. Hvis ikke jeg greier det, er det jo ikke noe fantastisk

Hvis du ikke er avhengig av 2xlønn, så kan du:

Jobbe frivillig (fint på cv og fin erfaring)

Reise mer

Komme i ditt livs form

mulighet til å være selektiv i jobbletingen, har god tid til å forberede deg til intervju, skrive søknader, lete etter jobber

Studere noe

Jobbe deltid en periode

Endret 3. september 2014 av cilie

[Nicklusheletida]

Hvis du ikke er avhengig av 2xlønn, så kan du:

Jobbe frivillig (fint på cv og fin erfaring)

Reise mer

Komme i ditt livs form

mulighet til å være selektiv i jobbletingen, har god tid til å forberede deg til intervju, skrive søknader, lete etter jobber

Studere noe

Jobbe deltid en periode

De 3 første greiene er uaktuelt. Jeg vil ikke sløse bort dette året. Jeg er dessuten i mitt livs form :-) Hele poenget med å ta sluttpakke var å få dobbel inntekt i etter år, samtidig som jeg fikk fast fulltidsjobb. Men jeg SKAL greie det. Innimellom får jeg mørke tanker.

[Nicklusheletida]

 

Hvis det bare har gått tre dager (!) vill jeg nok tatt det ganske rolig...

Anonymous poster hash: c62a4...02e

 

Det er det jeg er redd for at jeg skal havne inn i en situasjon hvor jeg tar det rolig. Lettere å miste motet jo lenger tid det går. Derfor stresser jeg kanskje dette litt for mye muligens. Det er verst tidlig på dagen, før jeg greier å snu tankene mine igjen.

[laban]

Det er det jeg er redd for at jeg skal havne inn i en situasjon hvor jeg tar det rolig. Lettere å miste motet jo lenger tid det går. Derfor stresser jeg kanskje dette litt for mye muligens. Det er verst tidlig på dagen, før jeg greier å snu tankene mine igjen.

Ja, hvis dette er tredje dagen av året og du bare har fått én intervjuavtale på fast jobb, er det temmelig sikkert at det ender med katastrofe.  Det er jo ca. to uker til intervjuet, og innen da har du sikkert begynt å sove til midt på dagen, slurve med hygienen og drikke alkohol på dagtid

 

Det er opplagt - men forståelig - at du stresser for mye.  Du er jo allerede i gang med de riktige tingene.  Tenk på ansettelsesprosessen der du jobbet - den gikk sikkert heller ikke unna på et øyeblikk.  Det tar litt lenger tid hos Manpower når du er ute etter noe langvarig, det er ikke så rart.   

 

Lag en slags struktur på dagene, den trenger ikke være lik for hver dag, men slik at det er "bestemt" hva du skal gjøre.  Bruk f.eks. en fast tid på å gå gjennom dagens jobbannonser.  Selv om det ikke er noe å søke på hver dag, kan du se litt på hvilke typer jobber som øker mest o.l., og tenk over hva det kan bety for deg og hva det kan være lurt å framheve i CVen.  Ha også bestemte tider for husarbeid og trening og noe lystbetont.  Lag morgenen litt travel, så utsetter du grublingen til kvelden, og sørg for at du har noe som foregår utenfor leiligheten. 

 

Hvis du kjeder deg etter hvert, kan du registrere deg som ringevikar i en barnehage eller på en restaurant eller noe annet du kan "hoppe rett inn i" som kan være et artig avbrekk når det skjer bare iblant.

 

Og du - akkurat nå har du tidenes sjanse til å ordne opp med mageproblemene - kom deg til en lege som har peiling!   

[Nicklusheletida]

Må legge til noe her. Jeg trodde at jeg skulle gå rett i fra en jobben til den andre. Jeg trodde jeg skulle være ute i jobb fra mandagen som var, siden vikarbyrået var så positive. 

 

Fint om noen kan svare på om det er for tidlig å begynne mase fra førstkommende mandag ?

[Nicklusheletida]

Ja, hvis dette er tredje dagen av året og du bare har fått én intervjuavtale på fast jobb, er det temmelig sikkert at det ender med katastrofe.  Det er jo ca. to uker til intervjuet, og innen da har du sikkert begynt å sove til midt på dagen, slurve med hygienen og drikke alkohol på dagtid

 

Det er opplagt - men forståelig - at du stresser for mye.  Du er jo allerede i gang med de riktige tingene.  Tenk på ansettelsesprosessen der du jobbet - den gikk sikkert heller ikke unna på et øyeblikk.  Det tar litt lenger tid hos Manpower når du er ute etter noe langvarig, det er ikke så rart.   

 

Lag en slags struktur på dagene, den trenger ikke være lik for hver dag, men slik at det er "bestemt" hva du skal gjøre.  Bruk f.eks. en fast tid på å gå gjennom dagens jobbannonser.  Selv om det ikke er noe å søke på hver dag, kan du se litt på hvilke typer jobber som øker mest o.l., og tenk over hva det kan bety for deg og hva det kan være lurt å framheve i CVen.  Ha også bestemte tider for husarbeid og trening og noe lystbetont.  Lag morgenen litt travel, så utsetter du grublingen til kvelden, og sørg for at du har noe som foregår utenfor leiligheten. 

 

Hvis du kjeder deg etter hvert, kan du registrere deg som ringevikar i en barnehage eller på en restaurant eller noe annet du kan "hoppe rett inn i" som kan være et artig avbrekk når det skjer bare iblant.

 

Og du - akkurat nå har du tidenes sjanse til å ordne opp med mageproblemene - kom deg til en lege som har peiling!   

Må skynde meg nå. Skal på foreldremøte. Takk for fint svar :-) Svarer deg senere :-)

[laban]

 

Fint om noen kan svare på om det er for tidlig å begynne mase fra førstkommende mandag ?

Hva avtalte dere?  Du kan ringe hvis du f.eks. vil fortelle at du er rastløs og gjerne vil ha beskjed hvis de finner noe kortvarig også, dersom du i utgangspunktet ble registrert på jobber av lengre varighet.  Eller hvis du vil utvide det aktuelle området, f.eks. geografisk eller til flere bransjer. 

 

Hvis du bare vil spørre hvordan det går, kan du vente (nesten) en uke til.  Da er det så nær midten av måneden at du kan bruke intervjuet som påskudd for at du "må" høre hvordan ting ligger an.

 

Manpower er profesjonelle, de glemmer deg ikke.

[Kayia]

Jeg har vært deprimert en gang, men også da var det noe som utløste det. Det er ingen fare for at jeg begynner å skade meg. Jeg er ikke helt der på det nivået :-) Ikke plaget med angst heller, men kanskje katastrofetanker hvis dette kan regnes for å være det.

Du, kan jeg spørre hvor du er i syklusen nå? Jeg har lagt merke til at du kan reagere sterkt under PMS, kan det være at PMS forsterker usikkerhetsfølelsen nå også? I såfall - trekk pusten dypt og mat deg selv med at hu kommer til å se annerledes på dette om kort tid

 

Med det sagt: Jeg ville satt meg frist fram til nyttår om jeg var deg, og ellers vært ivrig på søkefronten fram til da. Ring gjerne og snakk (behersket ) med Manpower i morgen, og fortell gjerne at du er ivrig på å jobbe og kan ta oppdrag bredt. Det vil ikke oppfattes som masete, men som proaktivitet. Krysser fingre for snarlig napp

Endret 3. september 2014 av Kayia

[Nicklusheletida]

Hva avtalte dere?  Du kan ringe hvis du f.eks. vil fortelle at du er rastløs og gjerne vil ha beskjed hvis de finner noe kortvarig også, dersom du i utgangspunktet ble registrert på jobber av lengre varighet.  Eller hvis du vil utvide det aktuelle området, f.eks. geografisk eller til flere bransjer. 

 

Hvis du bare vil spørre hvordan det går, kan du vente (nesten) en uke til.  Da er det så nær midten av måneden at du kan bruke intervjuet som påskudd for at du "må" høre hvordan ting ligger an.

 

Manpower er profesjonelle, de glemmer deg ikke.

Ok, da kan jeg ringe å si at jeg ønsker kortere vikariat også frem til det dukker opp noe mer langvarig :-) Takk for svar :-)

[Nicklusheletida]

Du, kan jeg spørre hvor du er i syklusen nå? Jeg har lagt merke til at du kan reagere sterkt under PMS, kan det være at PMS forsterker usikkerhetsfølelsen nå også? I såfall - trekk pusten dypt og mat deg selv med at hu kommer til å se annerledes på dette om kort tid

 

Med det sagt: Jeg ville satt meg frist fram til nyttår om jeg var deg, og ellers vært ivrig på søkefronten fram til da. Ring gjerne og snakk (behersket ) med Manpower i morgen, og fortell gjerne at du er ivrig på å jobbe og kan ta oppdrag bredt. Det vil ikke oppfattes som masete, men som proaktivitet. Krysser fingre for snarlig napp

Nei, har ikke PMS nå :-) Men det er mer enn jeg skriver her. Forsøker ikke å komme med alle detaljer. Men du vet jeg har en x hengende over meg med trusler om det ene og det andre. Jeg bor i en leilighet som han er medeier i og nå har vi et problem han melder seg ut av. I samme slengen kommer han med masse krav. Jeg foreslo et møte etter foreldremøte i dag for å snakke om saken. Håper at vi skulle få til en konstruktiv samtale. Jeg startet med å spørre om hvordan det gikk med noen helseplager han har. Prøvde å være litt smart fordi jeg vet han blir i godt humør når han får snakket om seg selv og helsa. Det ble han, men så gikk jeg over til det saken dreide seg om og det gikk ikke bra. Han sporet av hele tiden og ville bare diskutere alle mine feil i samlivet. Jeg prøvde igjen og igjen å hente han inn igjen ved å si at vi er ferdige med dette nå. Nå må vi diskutere det vi egentlig skal diskutere. Men han sporet av igjen og igjen og ville bare diskutere problemene fra ekteskapet. Jeg måtte bare gå derifra uten å komme noen vei.

 

Så det er mye mer her. Jeg har et mål om å kvitte meg med han økonomisk og jeg har hastverk.  Alt sammen kommer over meg og ting ser mørk ut, før jeg greier å hente meg inn igjen.