Ugifte personer over 40 er minst lykkelige

[gråstein]

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Ugifte-personer-over-40-er-minst-lykkelige-6575807.html

 

I Norsk Monitor, en stor undersøkelse som siden 1985 er foretatt hvert annet år blant ca. 4000 nordmenn, er det funnet en "lykketopp" i våre sosiale liv. Og lykketoppen i nordmenns livsløp inntreffer, for både menn og kvinner, når de befinner seg tidlig i et parforhold - og før barna melder sin ankomst.

 

Deretter synker lykkenivået etterhvert som barna blir større - og for kvinner også når barna har flyttet hjemmefra (mens menn opplever et lite lykkeblaff når barna forlater redet!).

 

Det laveste lykkenivået rapporterer vi om når vi er enslige foreldre, når vi har mistet partneren eller ikke har funnet noen partner - og spesielt gjelder dette for menn. Den største avstanden i lykkenivået finnes mellom nyetablerte par på den ene siden og ugifte personer over 40 år på den andre. 

 

Spesielt lavt er lykkenivået for dem som ufrivillig faller utenfor arbeidslivet, de trygdede og arbeidsløse.

 

**

 

Ikke overraskende det altså. 

 

[Lillemus]

 

Det laveste lykkenivået rapporterer vi om når vi er enslige foreldre, når vi har mistet partneren eller ikke har funnet noen partner - og spesielt gjelder dette for menn. Den største avstanden i lykkenivået finnes mellom nyetablerte par på den ene siden og ugifte personer over 40 år på den andre. 

Jeg er over 40 år, skilt og har ny partner (særbo), men er ugift. Jeg er svært lykkelig. Jeg er litt usikker på om jeg havner i gruppa med nyetablerte eller den med ugifte over 40. Jeg er jo i begge egentlig...

[AnonymBruker]

Nok mer korrekt å si "enslige", ikke "ugifte".

Anonymous poster hash: 800c4...bf3

[Madelenemie]

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Ugifte-personer-over-40-er-minst-lykkelige-6575807.html

 

I Norsk Monitor, en stor undersøkelse som siden 1985 er foretatt hvert annet år blant ca. 4000 nordmenn, er det funnet en "lykketopp" i våre sosiale liv. Og lykketoppen i nordmenns livsløp inntreffer, for både menn og kvinner, når de befinner seg tidlig i et parforhold - og før barna melder sin ankomst.

 

Deretter synker lykkenivået etterhvert som barna blir større - og for kvinner også når barna har flyttet hjemmefra (mens menn opplever et lite lykkeblaff når barna forlater redet!).

 

Det laveste lykkenivået rapporterer vi om når vi er enslige foreldre, når vi har mistet partneren eller ikke har funnet noen partner - og spesielt gjelder dette for menn. Den største avstanden i lykkenivået finnes mellom nyetablerte par på den ene siden og ugifte personer over 40 år på den andre. 

 

Spesielt lavt er lykkenivået for dem som ufrivillig faller utenfor arbeidslivet, de trygdede og arbeidsløse.

 

**

 

Ikke overraskende det altså.

Hei!

Jeg tror det er ugift og uten barn

Mange unntak fins, jeg leste idag om en ugift barnløs 40 åring, oljeanalytiker, jeg leste fordi litt nært meg, profesjonsmessig, og fordi jeg ble betatt av hvor vakker hun var. Lykke gir skjønnhet så jeg tror hun var lykkelig barnløs, og etter 40 år får jo ikke kvinner barn, Jeg leste det i Dagbladet idag, jeg fikk en nyttig informasjon ut av min lesning, et godt tips og det husker jeg.

[Health Freak]

Bra det finnes forskning på at jeg er ulykkelig. Det styrker troen på at jeg er det.

For siden jeg ikke yter/bidrar, er det bra jeg i det minste ikke trives!

[miakami]

Gud om 9 år er jeg ulykkelig

[Health Freak]

Gud om 9 år er jeg ulykkelig

 

Hva vil ulykkelig egentlig si? Er man ulykkelig om man er psykotisk? Om man er deprimert? Eller hvis man går rundt med masse selvhenføringer i hodet.

[miakami]

Hva vil ulykkelig egentlig si? Er man ulykkelig om man er psykotisk? Om man er deprimert? Eller hvis man går rundt med masse selvhenføringer i hodet.

jeg har 9 år på meg for å finne en mann eller i det minste bli gravid

 

jeg var ikke ulykkelig da jeg var psykotisk

men jeg var vel redd

[cilie]

Og jeg 5.....,

[morsan]

etter 40 år får jo ikke kvinner barn, .

Nei det skulle tatt seg ut!!

[miakami]

Nei det skulle tatt seg ut!!

moren min fikk meg da hun var 43 og tanta mi fikk sin siste da hun var 46

[Lillemus]

Lykke gir skjønnhet så jeg tror hun var lykkelig barnløs, og etter 40 år får jo ikke kvinner barn,

Jo, det er mange over 40 år som får barn. Det er en del som får sitt første barn etter fylte 40 år også.

[morsan]

moren min fikk meg da hun var 43 og tanta mi fikk sin siste da hun var 46

Oldemora mi var 48 Tanta mi 46.

[Madelenemie]

Oldemora mi var 48 Tanta mi 46.

Hei!

Igjen oppfatter dere helt bokstavelig.:-D

De fleste kvinner er mest fruktbare før 35 år, faktisk etter 20 år, og etter 40 øker komplikasjoner og risiko, derfor skal man ha barn, bør man tenke på dette rundt 30 år.

For oss som har barn fra før, er risikoen for å få barn etter 40 år stor :-(

Min oldemor var tror jeg minst 48 år, da ble gravid, men hun hadde da veldig mange barn fra før.

Og er ikke representativ for flertallet.

Så jeg vet man KAN bli gravid, men sannsynlighet minsker og komplikasjoner og risikoer øker.

Ikke minst leser jeg jo hvor slitne 40 åringer er?? Det i seg selv taler for at barn bør fås noe tidligere.

Selv er jeg minst sliten nå, men det har vel mest med at jeg har fått ting plassert inni meg, noe jeg ikke hadde som barn og 20 åring

Her jeg bor er det mange 40 åringer med sin første baby jeg er glad jeg slipper det.

Mange trenger hjelp av assistert befruktning fordi de venter for lenge.

[Health Freak]

jeg var ikke ulykkelig da jeg var psykotisk

men jeg var vel redd

 

Dette var poenget mitt. "Ulykkelighet" er et relativt dårlig mål på hvor bra man har det... funker sikkert bra på friske mennesker - men nå er det ganske vanlig å ha psykiske problemer i en eller annen form.

[Gjest Gargamel]

Dette var poenget mitt. "Ulykkelighet" er et relativt dårlig mål på hvor bra man har det... funker sikkert bra på friske mennesker - men nå er det ganske vanlig å ha psykiske problemer i en eller annen form.

 

Er ikke "lykke" per def det samme som hvor bra man har det?

[Health Freak]

Er ikke "lykke" per def det samme som hvor bra man har det?

Joda, i prinsippet, men jeg tenker på hvordan dette blir målt. Når man snakker om "ulykkelighet" så er jo det noe man selv rapporterer om. Sett at man er manisk f.eks, en kan glatt si at man er "superlykkelig" selv om man i realiteten er syk og har det relativt kjipt.

Det er nok rett og slett ikke noe samsvar mellom opplevd/selvrapportert lykke og hvordan man faktisk har det.

Tror jeg.

Det ser du vel også på rapporter om hvordan ulike diagnosegrupper (innen psykiatri) har det. De med psykotiske problemer rapporterer om bedre lykke enn de med personlighetsforstyrrelser. De tenker seg at de med psykotiske problemer ofte ikke har innsikten i hva det egentlig vil si å ha det bra / være lykkelig...

Men det kan jo selvsagt hende dette blir uvesentlig når man snakker om grupper av mennesker... det vet jeg ikke...

[AnonymBruker]

Bra det finnes forskning på at jeg er ulykkelig. Det styrker troen på at jeg er det.

For siden jeg ikke yter/bidrar, er det bra jeg i det minste ikke trives!

 

Hvis man antar mengden lykke er konstant kan man si at du ikke stjeler lykke fra andre, og gjør derfor en drittjobb og fortjener hver trygdekrone.

 

Stay trygda!

Anonymous poster hash: 879e0...845

[Health Freak]

Hvis man antar mengden lykke er konstant kan man si at du ikke stjeler lykke fra andre, og gjør derfor en drittjobb og fortjener hver trygdekrone.

 

Stay trygda!

Anonymous poster hash: 879e0...845

Skjønner ikke hva du mener, jeg. Stjeler jeg lykke?

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hva du mener, jeg. Stjeler jeg lykke?

 

D

Anonymous poster hash: 879e0...845