Foreldrerollen og trygge barn

[Kayia]

Det ble den store våkn'opp-foreldre- helgen dette.

 

Jeg syns debatten beveger seg i ytterpunktene, og spissformuleringene gjør debatten tendensiøs og uinteresant for meg fordi jeg hverken kjenner igjen meg selv eller mine venner i det som skrives.

 

Hva tenker dere om barneoppdragelse og foreldrerollen dere?

 

http://www.dagbladet.no/2014/10/04/kultur/meninger/debatt/kronikk/barn/35572339/

http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-en-raatten-ungdomskultur-og-dumme-foreldre/a/23309225/

http://www.sa.no/lokale_nyheter/article7621365.ece

Endret 5. oktober 2014 av Kayia

[frosken]

Jeg synes også det var mye selvfølgeligheter og ytterpunkter som blir formidlet i disse tekstene. Synes imidlertid at han som skriver om blant annet rus i ungdomskulturen har noen dekkende beskrivelser av forhold jeg gjerne skulle sett det var mindre av.

[Kayia]

Jeg synes også det var mye selvfølgeligheter og ytterpunkter som blir formidlet i disse tekstene. Synes imidlertid at han som skriver om blant annet rus i ungdomskulturen har noen dekkende beskrivelser av forhold jeg gjerne skulle sett det var mindre av.

Jeg misliker sterkt at det ikke nyanseres. Slik det legges fra fra "ekspert"-hold ser det ut som vi skal "se" ungene/ ungdommene mer, "se/ curle" dem mindre og slappe av mer - samtidig. Jeg tror alle disse "ekspert"-uttalelsene gjør foreldre som er usikre fra før enda mer usikre, og det er som skapt for å gi foreldre som sliter med konfliktfulle relasjoner til ungene/ ungdommene enda dårlig(ere) selvfølelse. Vi andre gir jo bare f og tenker som vi to sier her, "dette er så spissformulert og angår ikke min hverdag".

Endret 5. oktober 2014 av Kayia

[Madelenemie]

Det ble den store våkn'opp-foreldre- helgen dette.

 

Jeg syns debatten beveger seg i ytterpunktene, og spissformuleringene gjør debatten tendensiøs og uinteresant for meg fordi jeg hverken kjenner igjen meg selv eller mine venner i det som skrives.

 

Hva tenker dere om barneoppdragelse og foreldrerollen dere?

 

http://www.dagbladet.no/2014/10/04/kultur/meninger/debatt/kronikk/barn/35572339/

http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-en-raatten-ungdomskultur-og-dumme-foreldre/a/23309225/

http://www.sa.no/lokale_nyheter/article7621365.ece

Hei!

Nyanser er viktig og mistes lett i avisenes spissformuleringer, men vel så mye mistes de i vår dårlige evne ofte til å lytte til andre, stille spørsmål, tenke oss om, møte den vi snakker med som et menneske som i spissformuleringene brenner for å formidle noe.

Vi er glade vi ikke har barn på de lokale skolene i Oslo vest som nevnes, vi tror ikke problemet er overdrevet av professoren, men jeg tror han har glemt sin egen ungdomstid litt/stor grad.

Når ambulansepersonell og politi stadig advarer foreldre mot å overlate hus når de reiser bort til ungdommen, så tror jeg de gjør dette fordi de har hentet bevisstløse ungdommer på hjemmealenefester, og ikke sjelden blir inventar knust. Dette repareres fort, men likevel, det er et problem som er ganske stort for flertallet av ungdommene i bydelene.

Ofte er det også andre ungdommer som bryter/ truer seg inn, ofte fra andre bydeler.

I følge min psykiater sliter svært mange unge jenter, mer nå enn før, med et press hun sier ikke noen gang har vært større. Min psykiater mener jeg er påvirket av trenden, og jeg tror det er litt umulig og ikke påvirkes av det man lever i. Så jeg er lyttende og jeg kjenner at det nok er noe i det.

Jeg leste at studie nå viser at 1av5 studenter sliterveldig psykisk, som student selv, tror jeg det er noe i det.

Jeg har derfor blitt mer bevisst på å sette pris på menneskene mine barn er, fremfor prestasjonene, det er det de er jeg elsker.

Skriverier i avisene, vekket meg, og jeg tenkte, i en så strevsom og kravstor verden må jeg som mamma sette inn kreftene på å være sammen dem, lytte, sånn at de kjenner seg bra nok sånn som de er, uavhengig av karakterer, og ytre prestasjoner.

Barn trenger mer enn noen gang bare et hjem med god mat, voksne å snakke med, som respekterer og elsker dem betingelsesløst.

Jeg tror vi er enige, men jeg bare kom på dette da jeg leste og så linkene dine:-)

[ecbole]

Det ble den store våkn'opp-foreldre- helgen dette.

 

Jeg syns debatten beveger seg i ytterpunktene, og spissformuleringene gjør debatten tendensiøs og uinteresant for meg fordi jeg hverken kjenner igjen meg selv eller mine venner i det som skrives.

 

Hva tenker dere om barneoppdragelse og foreldrerollen dere?

 

http://www.dagbladet.no/2014/10/04/kultur/meninger/debatt/kronikk/barn/35572339/

http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-en-raatten-ungdomskultur-og-dumme-foreldre/a/23309225/

http://www.sa.no/lokale_nyheter/article7621365.ece

 

At mange foreldre har abdisert. De prioriterer tid på å skaffe seg materielle goder og nedprioriterer tid med barna. Det er svært viktig å bidra til at barna finner gode venner, slike som er minst mulig preget av det Torkel Brekke kaller en råtten ungdomskultur. Jeg vet ikke sikkert, men har inntrykk av at menn oftere er fraværende i barnas liv og at det er veldig ødeleggende for dem. Å være foreldre er en forpliktende livsstil. Det er et ansvar man påtar seg som er langt mer dyptgårende og oftest mer langvarig enn å ha mye gjeld. Den forpliktelsen er vanskelig å utfylle om eget liv er et dårlig eksempel. Selv om ingen er feilfrie foreldre, kan man godt anstrenge seg mer for at egne barns oppvekst skal bli best mulig. Da blir også gleden ved å være foreldre mer gjengjeldt.

[laban]

Vel - hvis sønnen min roter seg inn i det festmiljøet for alvor, er det i hvert fall ikke fordi jeg sitter i designsofaen med mobilen og årgangsvinen eller reiser fra ham for ofte.  Jeg føler meg ikke det minste truffet når det gjelder abdisering av foreldrerollen eller bortprioritering av barna pga. materielt jag.  Det er han som er ute om kveldene, ikke jeg. 

 

Vi bor i et strøk som regnes som "nesten-vestkant", så problematikken er ikke ukjent.  Men hvordan skal man liksom "delta i livene deres på en mindre overfladisk måte", uten å gå gjennom mobilen eller chattingen deres?  Det har alltid vært mulig å lyve for foreldre.  Viser jeg ham null tillit på fritiden, gjetter jeg på at risikoen blir større for at han prøver seg på "dagsfylla" (som vi har fått vite at noen holder på med), og det er en svært dårlig løsning.

 

Vi er restriktive med å la ham overnatte borte, vi sjekker litt med andre foreldre når det er fest (som regel gjelder det bursdag eller annen type feiring), jeg sitter oppe til han kommer hjem, og jeg kjøper ikke alkohol til dem.  Men han har mange venner - noe jeg ikke hadde i min tenåringstid, så jeg klarer ikke se det som en "feil" - og ingen er av det åpenbart dårlige slaget.  Det er ikke sant at de enten drikker seg sanseløse hele tiden eller sitter hjemme og spiller WoW.  Men jeg tror det er sånn mange av de som sliter litt sosialt, tenker - jeg må drikke eller røyke hasj eller ta piller for å vise at jeg ikke er en taper.

 

Jeg tror ikke noe på at de vil finne ut at det er like hyggelig å ha alternative sammenkomster for de som vil definere seg som "utenfor", med pølser, brus og film eller brettspill.  Jeg tror den beste motvekten er at ikke alle de kule / populære er de som drikker mye, og omvendt.  Hvis mange nok at de som har en viss "status", lar være å gå på fylla, blir det plass til de som vil noe annet enn å ruse seg.  Så jeg sier at han får treffe vennene, men ikke være oppe / ute hele natten og være tydelig på at det er f.eks. fordi han har trening eller kamp dagen etter eller bare fordi han ikke vil ødelegge resten av helgen.  Hvis f.eks. mange som driver seriøst med idrett og dermed ikke kan avskrives helt som tapere, lar fylla være, blir det mer "stuerent" å gjøre akkurat det.

 

Han vet også at store utskeielser vil bli besvart med strengere rammer. De vil gjerne betraktes som nesten voksne - javel, så får de oppføre seg deretter.  Det blir ikke færre valg de må ta når de blir eldre.  Man får ikke alt hele tiden.