Er det vanlig å bli mindre empatisk på medisiner?

[AnonymBruker]

Jeg er i en situasjon nå der jeg reagerer på meg selv.  Jeg hadde lettere for å involvere meg når nære mennesker hadde det vondt før.  Nå vil jeg helst holde følelsesmessig avstand.  Redd for å involvere meg.  Kan ikke trøste når jeg selv ikke klarer å involvere meg selv følelsesmessig.  Prøver å gjøre det som forventes av meg, men det blir veldig vanskelig.  Jeg blir litt skremt av meg selv, for det er ikke slik jeg normalt er.  Så nå begynner jeg å lure på om det er medisinene som er årsaken.  AD og Lithionit. 

Anonymous poster hash: cf76e...0a4

[gråstein]

 

Jeg er i en situasjon nå der jeg reagerer på meg selv.  Jeg hadde lettere for å involvere meg når nære mennesker hadde det vondt før.  Nå vil jeg helst holde følelsesmessig avstand.  Redd for å involvere meg.  Kan ikke trøste når jeg selv ikke klarer å involvere meg selv følelsesmessig.  Prøver å gjøre det som forventes av meg, men det blir veldig vanskelig.  Jeg blir litt skremt av meg selv, for det er ikke slik jeg normalt er.  Så nå begynner jeg å lure på om det er medisinene som er årsaken.  AD og Lithionit. 

Anonymous poster hash: cf76e...0a4

 

 

Ja, man blir gjerne avflatet og likegyldig .

[missmas]

jeg er ikke avflatet og likegyldig og har samme empati som før eller bedre

[Gondor]

Jeg har heller ikke blitt avflatet og likegyldig. Jeg føler like mye som før, bare ikke så ekstremt. Jeg stod på lithionit for ti år siden og syntes det var en drittmedisin. Jeg ble fullstendig flat og jeg reagerte negativ fysisk også.

[missmas]

jeg synes litium er en vidundermedisin

[stjernestøv]

Jeg får mindre følelser når jeg tar AP, de blir dempet på et vis. Ler ikke så mye nå lenger og det er trist, ikke griner jeg heller.

[FGT]

Vet ikke helt om empati går hånd i hånd med sløvhet og likegyldighet.