Hvordan få tilgang til Nardil?

[undring1]

 

Eier vel ikke viljestyrke da. Eller er for deprimert.

Anonymous poster hash: 7f800...775

 

NHD-Tror det er for enkelt å snakke om valg når tilværelsen ser helsvart ut. Tror mer på støtte fra omgivelsene på å klare å stå oppreist og makte å se framover. Det er her en empatisk og støttende terapeut er av helt uvurderlig betydning. Også støtte og hjelp fra familie, venner eller noen andre man kjenner. Dette er mye viktigere enn å gjøre et valg som HAD sier her. Hadde det bare vært så enkelt. Det er sånne kjølige kommentarer som skaper unødvendig avstand. . Husk også på det Lene Marlin sa: uansett hvor tungt man har det så går det an å komme seg videre. Hun var på selvmordets rand i  flere år tid men klarte å komme seg på beina igjen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Husk også på det Lene Marlin sa: uansett hvor tungt man har det så går det an å komme seg videre. Hun var på selvmordets rand i  flere år tid men klarte å komme seg på beina igjen.

Det er det samme som jeg sier. Men om vedkommende har bestemt seg for at intet kan endres til det bedre, ser jeg faktisk på det som et valg. Et annet valg ville vært å prøve samtaler med en behandler og se hvordan forløpet ble før en konkluderte.

[undring1]

jeg er enig i at det å ikke gå til behandling faktisk er et AKTIVT valg man gjør. Man velger altså bort noe som er anbefalt for å få det bedre. Anbefalinger går jo stort sett på bruk av medisiner i kombinasjon med samtaler, i hvert fall hvis man sliter tungt.. du anbefaler kognitiv terapi. Personlig så er jeg enig. Fint at du presiserer det du mener slik at det kommer tydelig fram (siden jeg ikke er tankeleser). Men har lyst til å spørre om en ting: du har skrevet noe sånt som at det er viktig å være villig til å "jobbe hardt.". Hva mener du med det? er du egentlig klar over hva som kreves for å jobbe hardt ? Hvordan kan du og andre behandlere kreve at noen skal" jobbe hardt" når angsten sitter som ei klo i brystet, for eksempel i møte med andre folk? Tror at det er minst like viktig at behandlere er villig til å "arbeide hardt". En måte kan være å slutte med å svare folk på en nedlatende måte med enstavelsesord.  Utfordringen skulle kanske heller noe sånt som: du må jobbe hardt med å tørre så skal jeg jobbe hardt med å lytte til det. Oppfatter iallfall at det var det Lene Marlin savnet da hun hadde det som verst. Kunne spørsmålet eller kravet heller være være: Hvordan jobber jeg som pasient og behandleren hardt sammen? Skal fokus bare ligge på meg? skal ikke pasienten også kunne kreve at behandleren "jobber hardt?

 

jeg spør fordi jeg opplever store deler av "hjelpesystemet" dvs. folk i Nav, lege, psykolog  etc. litt for ofte (men ikke alltid) opptrer veldig kravstort og arrogant, for eks. ved å si at "det er ditt valg."  Hva om jeg som pasient eller "klient hos Nav" "snur på flisa" og sier følgende: det er ditt valg!

Jeg forlanger ikke av du skal svare for andre ,men er lei av ensidige krav og mangel for forståelse for hvor hardt det er å bli møtt med "det er ditt valg". Velg å bli frisk, tenk deg friskt etc. Forstår at det er nødvendig å stille krav om å være aktiv, men mener altså at det må gå begge veier.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

_{Fint at jeg kan svare bare for meg selv. Jeg jobber alltid hardt i psykoterapi. Jeg tar aldri lett på det, og jeg presser meg hele tiden til å yte det beste jeg kan. Selvsagt gjør jeg det. Det er jobben min, og jeg får godt betalt for det.}

 

_{Med å jobbe hardt i psykoterapi mener jeg bl.a: Vær villig til å snakke om det som er vondt og vanskelig og som ofte gir ubehag. Være aktiv i timene (ikke bare sitte å svare ja eller nei på en samtale behandleren fører). Tenke gjennom det en snakket om i forrige time og ta med seg tankene forberedt inn i neste time. Utføre avtalte hjemmeoppgaver - også de som går på eksponering. Ta de medisiner en ble enige om at en skal ta.}

 

_{Det er ikke nok at Marit Bjørgen har verdens beste trener. Hun må ut på veien/i løypa selv også. Det må hun ofte, og hun må ta i så hardt at det gjør vondt - hver gang - også på dager hun ikke har lyst til å trene.}

[Gjest]

Nhd: det er noe som heter "terapi er ikke for pyser". Er det bare er ordtak, eller er det slik?

Jeg føler for min del at det er slik, samtidig som jeg føler meg som en pyse. Så jeg forstår det ikke helt..

[undring1]

_{Fint at jeg kan svare bare for meg selv. Jeg jobber alltid hardt i psykoterapi. Jeg tar aldri lett på det, og jeg presser meg hele tiden til å yte det beste jeg kan. Selvsagt gjør jeg det. Det er jobben min, og jeg får godt betalt for det.}

 

_{Med å jobbe hardt i psykoterapi mener jeg bl.a: Vær villig til å snakke om det som er vondt og vanskelig og som ofte gir ubehag. Være aktiv i timene (ikke bare sitte å svare ja eller nei på en samtale behandleren fører). Tenke gjennom det en snakket om i forrige time og ta med seg tankene forberedt inn i neste time. Utføre avtalte hjemmeoppgaver - også de som går på eksponering. Ta de medisiner en ble enige om at en skal ta.}

 

_{Det er ikke nok at Marit Bjørgen har verdens beste trener. Hun må ut på veien/i løypa selv også. Det må hun ofte, og hun må ta i så hardt at det gjør vondt - hver gang.}

NHD;Takk for det jeg opplever som et veldig oppløftende svar. Jeg opplever at du sier at det nytter men at det krever innsats i form av øvelser og medisiner hvis dette  blir anbefalt.  Og når  Lene Marlin åpent sa at hun ikke så for seg at livet noensinne kunne bli bedre så er hun i dag er et levende bevis på at man ikke skal gi opp. Hun som hadde "alt" slet likevel. 

Et spørsmål om bruk av medisiner: Når det gjelder bruken av medisiner, er dette noe fastlegen kan overta ansvaret for etter hvert eller må man hele tiden være i kontakt med en psykiater? Har vært usikker på hvor mye fastlegene egentlig kan om medisinene i psykiatri, men samtidig så er det vel for de fleste mye enklere å få time hos fastlegen. Kan man for eks. ha kontakt med en psykolog og resten av tiden forholde seg til fastlegen (som igjen har fått vite av psykiateren hva slags medisiner som bør brukes?) Det hadde vært flott å få behandling hos en erfaren psykiater, men med venteliste på opptil 12 mnd. er det vel ikke helt enkelt  å få til. Hva tror du er best?