Frustrert mann

[AnonymBruker]

Ok <3

:-)

 

Forstod du ikke dette selv uten forklaring?

Anonymous poster hash: 14a9c...d7b

[Madelenemie]

Jeg kan også kjenne igjen skrivestilen din. I tillegg til det med å utelate personlig pronomen, skriver du litt formelt, f.eks. "min mann" og "min psykiater" i stedet for "mannen min" og "psykiateren min". Og du bruker mye smileys og spørsmålstegn når det egentlig ikke er et spørsmål:

 

"Merkelig, det er det?? Tenk at jeg fikk 6 i norskfagene, det må jo bety at jeg grammatisk og oppsettningamessig mestret sjangre, likevel merker man meg, i det jeg skriver? Det sa min norsk lærer også, hun sa at jeg skriver særegent, svært, i alt, men hun klarte ikke begrunne/ forklare hva det er?"

 

Men jeg er helt enig i at du skriver godt, og jeg liker å lese tekstene dine!

Hei!

Ok.

Takk:-)

Da forstår jeg bedre hvorfor min mann sier, " ååå du er så formell", jeg forstår det jo ikke, men jeg leser andre mener det, og da forstås jeg at han kan si det. Han syns min formelle/ høflige form i hverdagen er komisk. Det er forunderlig for meg, for jeg er både humoristisk, ironisk, spøkefull og avslappet. Dette for å ikke virke formell!

Takk

[Madelenemie]

Jeg har lagt merke til at du veldig ofte starter innleggene dine med "Hei!". Det er også nokså særegent her inne

Hei!

Jeg prøver inni mellom la være, skrive hei.

Men så har jeg gitt opp, da jeg likevel blir avslørt på innh, og språk.

Jeg sier alltid Hei, til mennesker som henvender seg til meg, da er det vanskelig å ikke gjøre det!

Jeg har mine systemer på hvordan kommunikasjon skal være, de er justert da jeg ønsker å fremstå avslappet og " normal".

Derfor har jeg lagt til: humor, frekkhet, ironi, avslappethet i kroppen, spøk, flørtende blikk og avslappethet.

Jeg er blitt tidsriktig i klærne også, det er ikke at jeg ikke kan justere meg, det var mer at jeg før tenkte kun mine tanker og ikke helt " kom på" rammen med mennesker man er i daglig.

Derfor begynte jeg med sminke, begynte drikke alkohol, kjøpe moteklær osv... Etter at jeg kom til min psykiater, før tenkte jeg ikke på noe av det. Men det er likevel uvant for meg.

[Madelenemie]

Ikke bare ordet jeg, men også han og hun har jeg lagt merke til.

Hei!

Ok, bruker jeg ordene: jeg, han, hun, mindre enn vanlig eller mer enn vanlig?

Ble usikker.

[Madelenemie]

Forstod du ikke dette selv uten forklaring? Anonymous poster hash: 14a9c...d7b

Hei!

Nei selvsagt må jeg ha forklaring!!

Er det forunderlig? Jeg driver ikke med gjettelek, jeg liker vite.

[påskelilje]

Hei!

Ok, bruker jeg ordene: jeg, han, hun, mindre enn vanlig eller mer enn vanlig?

Ble usikker.

Du bruker de ordene mindre enn vanlig/enn det en skal i korrekt norsk. Du kan for eksempel skrive (finner bare på noe nå):

 

"Jeg blir sliten når ikke forstår hva jeg mener"

 

Her mangler det et personlig pronomen, f.eks.: "Jeg blir sliten når han/de/hun ikke forstår hva jeg mener"

 

Eller:

 

"Da kom hjem, var trøtt, gikk inn på rommet mitt"

 

Her mangler det "jeg" tre ganger: ""Da jeg kom hjem, var jeg trøtt, og jeg gikk inn på rommet mitt" eller "Da jeg kom hjem, var jeg trøtt og gikk inn på rommet mitt.

 

Dette med å utelate subjektet i setningene gjør du oftere når du er sliten, merker jeg. Vi forstår likevel hva du mener, men det ser litt rart ut ;-)

[påskelilje]

Hei!

Jeg prøver inni mellom la være, skrive hei.

Men så har jeg gitt opp, da jeg likevel blir avslørt på innh, og språk.

Jeg sier alltid Hei, til mennesker som henvender seg til meg, da er det vanskelig å ikke gjøre det!

Jeg har mine systemer på hvordan kommunikasjon skal være, de er justert da jeg ønsker å fremstå avslappet og " normal".

Derfor har jeg lagt til: humor, frekkhet, ironi, avslappethet i kroppen, spøk, flørtende blikk og avslappethet.

Jeg er blitt tidsriktig i klærne også, det er ikke at jeg ikke kan justere meg, det var mer at jeg før tenkte kun mine tanker og ikke helt " kom på" rammen med mennesker man er i daglig.

Derfor begynte jeg med sminke, begynte drikke alkohol, kjøpe moteklær osv... Etter at jeg kom til min psykiater, før tenkte jeg ikke på noe av det. Men det er likevel uvant for meg.

Det er vanlig å si "Hei" når en ser hverandre for første gang en dag, men ikke mange ganger i løpet av en samtale. Akkurat dette synes ett av barna mine er vanskelig - hun kan gjerne si "Hallo" eller "Hei" helt plutselig, selv om hun har vært hjemme, og selv om vi akkurat har snakket sammen. Jeg prøver å forklare at "Hei" eller "God morgen" sier vi når vi ser hverandre første gang om morgenen, eller at vi sier "Hei" hvis vi har vært ute og kommer hjem - men ikke om igjen til de samme menneskene og til de en prater jevnlig med i hjemmet i løpet av en dag/en ettermiddag.

 

Her på DOL er trådene som en samtale. Vi trenger ikke å si "Hei" for hver ting vi skal si - men det gjør jo heller ikke noe. Det er bare særegent for deg, og er bl.a. med på å tydeliggjøre at det er du som skriver, selv om du signerer anonymt :-)

[Madelenemie]

Du bruker de ordene mindre enn vanlig/enn det en skal i korrekt norsk. Du kan for eksempel skrive (finner bare på noe nå):

 

"Jeg blir sliten når ikke forstår hva jeg mener"

 

Her mangler det et personlig pronomen, f.eks.: "Jeg blir sliten når han/de/hun ikke forstår hva jeg mener"

 

Eller:

 

"Da kom hjem, var trøtt, gikk inn på rommet mitt"

 

Her mangler det "jeg" tre ganger: ""Da jeg kom hjem, var jeg trøtt, og jeg gikk inn på rommet mitt" eller "Da jeg kom hjem, var jeg trøtt og gikk inn på rommet mitt.

 

Dette med å utelate subjektet i setningene gjør du oftere når du er sliten, merker jeg. Vi forstår likevel hva du mener, men det ser litt rart ut ;-)

Hei!

Tusen takk det var informativt og opplysende.

Faktisk bruker mange med autisme lite personlige pronomen, man kan lære det, men man bruker de generelt ikke/ eller mindre.

Dette leste jeg for lenge siden, men jeg visste ikke at jeg gjør det samme fortsatt, det tyder jo på at jeg har enda et symptom på autisme,

Min psykiater har sagt dette når jeg spurte før om hun var helt sikker på dette med om jeg har autisme, da sa:

" men hva annet kan det være?"

Eller

" men i alle dager hva kan det ellers være?"

Min psykiater stilte spørsmålet tilbake, det likte jeg ikke, da jeg spør fordi jeg ikke vet:-(

Jeg svarte ikke.

Andre har sagt at jeg skriver annerledes når jeg er sliten, og derfor liker jeg ikke lese hva jeg selv har skrevet fra slitenperioder, jeg ser det er feil der jeg ellers ikke gjør.

Takk for svar:-)

[Madelenemie]

Det er vanlig å si "Hei" når en ser hverandre for første gang en dag, men ikke mange ganger i løpet av en samtale. Akkurat dette synes ett av barna mine er vanskelig - hun kan gjerne si "Hallo" eller "Hei" helt plutselig, selv om hun har vært hjemme, og selv om vi akkurat har snakket sammen. Jeg prøver å forklare at "Hei" eller "God morgen" sier vi når vi ser hverandre første gang om morgenen, eller at vi sier "Hei" hvis vi har vært ute og kommer hjem - men ikke om igjen til de samme menneskene og til de en prater jevnlig med i hjemmet i løpet av en dag/en ettermiddag.

 

Her på DOL er trådene som en samtale. Vi trenger ikke å si "Hei" for hver ting vi skal si - men det gjør jo heller ikke noe. Det er bare særegent for deg, og er bl.a. med på å tydeliggjøre at det er du som skriver, selv om du signerer anonymt :-)

Hei!

Ok!

Mine barn sier hei, mange ganger pr dag, dvs hver gang de går inn i et rom og kommer ut.

Syns faktisk det blir slitsomt av og til, for de er så overstrømmende hyggelige, sier hei og hade som om vi ikke skal sees på lenge eller ikke har sett hverandre på lenge.

Bør jeg korrigere dette?

De skal jo bli normalt- fungerende, vi satser på skole, studier og karrierer, det er utfordringer, men min mann og jeg har bestemt at de skal lykkes yrkesmessig, uansett autisme. Min største sorg er at jeg ikke har en akademisk karriere, jeg leste i boken til Gildberg at for mennesker med høytfungerende autisme/ asperger, så er akademiske karriere, synonymt med selvrespekt og stolthet, jeg kjenner på sorgen og vil mine barn skal lykkes, da blir de lykkelige, de er veldig flinke innenfor snevre områder.

[Kayia]

Hei!

Ok!

Mine barn sier hei, mange ganger pr dag, dvs hver gang de går inn i et rom og kommer ut.

Syns faktisk det blir slitsomt av og til, for de er så overstrømmende hyggelige, sier hei og hade som om vi ikke skal sees på lenge eller ikke har sett hverandre på lenge.

Bør jeg korrigere dette?

De skal jo bli normalt- fungerende, vi satser på skole, studier og karrierer, det er utfordringer, men min mann og jeg har bestemt at de skal lykkes yrkesmessig, uansett autisme. Min største sorg er at jeg ikke har en akademisk karriere, jeg leste i boken til Gildberg at for mennesker med høytfungerende autisme/ asperger, så er akademiske karriere, synonymt med selvrespekt og stolthet, jeg kjenner på sorgen og vil mine barn skal lykkes, da blir de lykkelige, de er veldig flinke innenfor snevre områder.

Ja, du kan godt fortelle dem at det er vanlig å bare si hei første gangen man møtes og hade når man går du for å være borte. Kanskje gjør de dette på skole også, feks om de skal på do? Jeg gjetter at de som deg ikke vet dette, og vil sette pris på å lære seg hvordan det vanligvis gjøres

[Madelenemie]

Ja, du kan godt fortelle dem at det er vanlig å bare si hei første gangen man møtes og hade når man går du for å være borte. Kanskje gjør de dette på skole også, feks om de skal på do? Jeg gjetter at de som deg ikke vet dette, og vil sette pris på å lære seg hvordan det vanligvis gjøres

Hei!

Takk:-)

[AnonymBruker]

Hei!

Nei selvsagt må jeg ha forklaring!!

Er det forunderlig? Jeg driver ikke med gjettelek, jeg liker vite.

 

Men det gå an å tenke selv? Resonere. Har du ikke universitetsutdannelse?

Anonymous poster hash: 03728...44a

[Madelenemie]

Men det gå an å tenke selv? Resonere. Har du ikke universitetsutdannelse? Anonymous poster hash: 03728...44a

Hei!

Jo flere fag:-( uten at det hjelper:-(

[AnonymBruker]

Ja, du kan godt fortelle dem at det er vanlig å bare si hei første gangen man møtes og hade når man går du for å være borte. Kanskje gjør de dette på skole også, feks om de skal på do? Jeg gjetter at de som deg ikke vet dette, og vil sette pris på å lære seg hvordan det vanligvis gjøres

 

Man går det ikke an å oberserve hvordan andre gjør det?

Anonymous poster hash: 03728...44a

[AnonymBruker]

Hei!

Jo flere fag:-( uten at det hjelper:-(

 

Hmm. Da er det vanskelig.

Anonymous poster hash: 03728...44a

[Kayia]

Men det gå an å tenke selv? Resonere. Har du ikke universitetsutdannelse?

 

Man går det ikke an å oberserve hvordan andre gjør det?

Madelenemie har vært åpen om at hun har asberger syndrom. Ett av funksjonsproblemene er knyttet til det å forstå kulturelle koder, og også det å observere sedvaner. Svært mange med asberger trenger - som Madelenemie - å få dette foklart. Universitetsfag innen et annet fagfelt vil selvfølgelig ikke være til hjelp i forhold til å forstå sedvaner, kulturelle koder, gjøren og laden.

Endret 21. november 2014 av Kayia

[AnonymBruker]

Her var det mange svar som ikke hadde noe med hovedinnlegget til frustrert mann. Synes det er unødvendig å kuppe tråder til helt andre ting. Vedkommende som har skrevet innlegget er sikkert ikke særlig interessert i om dere kan kjenne igjen M eller ikke.  

Anonymous poster hash: 69e94...8a1

[AnonymBruker]

Madelenemie har vært åpen om at hun har asberger syndrom. Ett av funksjonsproblemene er knyttet til det å forstå kulturelle koder, og også det å observere sedvaner. Svært mange med asberger trenger - som Madelenemie - å få dette foklart. Universitetsfag innen et annet fagfelt vil selvfølgelig ikke være til hjelp i forhold til å forstå sedvaner, kulturelle koder, gjøren og laden.

 

Men dette forklarer ikke hvorfor det ikke er mulig å resonere seg frem til hvorfor innleggene er så gjennkjennlige. Ha man en viss IQ klarer man det. Og MM er smart.

Anonymous poster hash: ff4cf...aeb

[Madelenemie]

 

Men dette forklarer ikke hvorfor det ikke er mulig å resonere seg frem til hvorfor innleggene er så gjennkjennlige. Ha man en viss IQ klarer man det. Og MM er smart.

Anonymous poster hash: ff4cf...aeb

 

Hei!

 

Takk,  men smart er jeg kun på tallrekker/systemer/mønster:-)

 

Jeg kunne jo feks ikke noe om sex før jeg giftet meg, så denne IQ hjalp meg ikke akkurat til selvstendighet!

[Kalevaala]

Det er vanlig å si "Hei" når en ser hverandre for første gang en dag, men ikke mange ganger i løpet av en samtale. Akkurat dette synes ett av barna mine er vanskelig - hun kan gjerne si "Hallo" eller "Hei" helt plutselig, selv om hun har vært hjemme, og selv om vi akkurat har snakket sammen. Jeg prøver å forklare at "Hei" eller "God morgen" sier vi når vi ser hverandre første gang om morgenen, eller at vi sier "Hei" hvis vi har vært ute og kommer hjem - men ikke om igjen til de samme menneskene og til de en prater jevnlig med i hjemmet i løpet av en dag/en ettermiddag.

 

Hm - Jeg pleier å si hei i gangen på jobb til de jeg møter der - selv om jeg har hilst på dem tidligere samme dag. Eller, jeg har nok moderert meg noe med årene - men jeg må ihvertfall smile og nikke..

 

Sier også hei til barna mine når jeg f.eks. har vært i annen etasje en halvtimes tid og kommer ned igjen - eller de har vært ute en tur, og kommer inn.  Da smiler jeg og sier hei.   

 

Husker at jeg ofte sa hei til mamma da jeg var liten, og at hun ble litt lei av det.

Endret 25. november 2014 av Kalevaala