Frustrert mann

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg syns du skal tenke litt på at sex er sex og ikke teater.

Det er mange som tydeligvis ikke forstår at sex handler om å få orgasme også få fred/ sove godt!

Anonymous poster hash: cca92...fa5

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en mann i 40-årene. Jeg har vært sammen med min kone i 10 år. Vi har som de fleste andre en travel hverdag. Vi har sex kanskje 1-2 ganger pr uke. Min etterhvert store frustrasjon er at sex for min kone kun er samleie. Kortversjonen er at vi blir enige om å ha sex. Hun må som hovedregel alltid drikke et par glass vin først. Så litt kyssing, deretter runker hun meg og jeg stimulerer henne med fingrene og så etter kort tid fører hun meg inn i seg. Hun masturberer så seg selv ved hjelp av fingre eller klitorisvibrator, oftest til orgasme, min jobb er å holde unna min orgasme og opprettholde ereksjon til hun har kommet. Ofte foregår det slik at jeg 'står planken' over henne, men å stå slik i 10-15 minutter blir etterhvert mere slitsomt enn gøy. Alternativt og mere avslappende er på siden bakfra. I begynnelsen av forholdet synes jeg det var spennende at hun var så 'frigjort' at hun tok ansvar for egen orgasme. Etterhvert føler jeg meg tilsidesatt. Føler at hun ikke vil slippe meg til. Jeg vil gjerne stimulere henne med både fingre og tunge, men etter kort tid blir jeg skjøvet vekk og hun vil penetreres. Angående munnsex, så elsker jeg å gi, men hun liker det ikke. Synes det er ekkelt. Svært sjelden, 1-2 ganger i året lar hun meg slippe til, fordi hun vet jeg liker å gi henne det, men hun stivner til etter kort tid (ikke av opphisselse) og det blir bare helt feil. Hun utfører svært sjelden munnsex på meg, tidligere var på oftest på bursdagen min (!), nå er det ikke så ofte. Når hun utfører munnsex på meg, så er det fullstendig uten innlevelse og med fare for at jeg overtolker ting her, så ser det ut for at hun tvinger seg til det (jeg tvinger henne ikke). Kroppsvæsker, både egne og mine, synes hun er ekle. Jeg har over flere år prøvd å ta det opp med henne, både diplomatisk og udiplomatiks, men hun blir lei seg og såret. Og alt er ved det gamle. Jeg elsker min kone, elsker hennes kropp, hvordan hun lukter og smaker. Og jeg forteller henne dette. Men er jeg etterhvert så frustrert, fordi sex for henne kun er penetrasjon og frenetisk stimulering av seg selv. Nå har jeg begynt å lure på om hun virkelig elsker meg eller om hun sparer seg til noen andre, ja jeg vet det høres helt latterlig ut! I begynnelsen tenkte jeg at ettersom vi ble mere trygge på hverandre, så ville hun slippe seg mere løs, men nei! Jeg føler meg ikke attraktiv, hadde jeg vært det ville hun vel ha sluppet løs urkvinnen i seg? Synes det er utrolig trist å ha nøkkelen til godtebutikken, men det eneste jeg får smake er kokesjokolade hver eneste gang. Misforstå meg rett jeg liker å ha samleie, både kjappiser og langsomme, men er det for mye forlangt å forsøke å utvide reportoaret litt?

Anonymous poster hash: cca92...fa5

[AnonymBruker]

Hei!

Den anonyme er meg:-(

Vet ikke hvorfor kommer som anonym:-(

Argh:-(

Anonymous poster hash: cca92...fa5

[Gjest Gargamel]

Har dere menn vurdert samleie uten prat! :-(

Jeg hater prat! Det er så til de grader ekkelt, å høre ordene om tull:-(

Hvorfor er ikke samleie uten prat, kun med orgasme ok!! Også sove? Sove i fred!!!!!

Det lurer jeg veldig på:-(?

Hilsen kvinne gift med mann med tusen ord og liker ord, og lurer på hvorfor ikke jeg har ord, argh:-(

Anonymous poster hash: cca92...fa5

 

Jeg og kona har hatt noen problemer, men ikke med sexlivet. Vi liker de samme tingene og jeg har ingen ting å klage på der. Jeg prater ikke mye i senga, i alle fall lange setninger. :-)

Endret 18. november 2014 av Gargamel

[BrukerErHeltAnonym]

Hei!

Den anonyme er meg:-(

Vet ikke hvorfor kommer som anonym:-(

Argh:-(

Anonymous poster hash: cca92...fa5

 

Vi forstod det;)

[AnonymBruker]

Diplomatisk (utenfor soverommet): Kjære jeg er glad i deg. Jeg synes det og det virker litt spennende. Kunne du tenke deg å prøve det? Udiplomatisk (både i og utenfor soverommet): Jeg synes det blir kjedelig med kun penetrasjon.

Mht til kroppsvæsker så synes hun at sæd lukter vondt! Lager et nummer av det når hun får noe på seg. Etter gjennomført samleie så stormer hun ut på badet for å stelle seg, har ikke tid til å ligge på armen et minutt for å kose (hun har aldri meg bekjent hatt urinveisinfeksjon, så det er ikke grunnen). I forhold til egne væsker og lukter så har hun kommet med noen nedsettende bemerkninger om dette. Sexolog har ikke vært diskutert ennå.  

Jeg opplevde gjentatte blærekatarr etter sex etter jeg ble i lag med min nåværende mann for et par 10 år siden. Så vondt! Og ikke noe lyst-skapende å vite hva sexen som oftest førte til. Så sa legen jeg måtte gå å tisse rett etter samleie, hvilket jeg har gjort siden. Da dusjer jeg samtidig. Jeg har IKKE hatt blærekatarr igjen etter jeg begynte med dette. Nei, det er ikke særlig romantisk... Men heldigvis erfarte jo min mann dette sammen med meg, så han har stor forståelse for at jeg raskt løper på badet etterpå. Han får ei blid og nyvasket dame tilbake i senga.

Anonymous poster hash: c6f25...25c

[Madelenemie]

Jeg og kona har hatt noen problemer, men ikke med sexlivet. Vi liker de samme tingene og jeg har ingen ting å klage på der. Jeg prater ikke mye i senga, i alle fall lange setninger. :-)

Hei!

Ok:-)

Lange setninger er verst,... Eller like ille,...som masse små spørsmål man skal gi presise svar på:-(

Det er som om alt må forklares i detalj, og det syns jeg er unødvendig, bedre konsentrere seg om en ting.

Og jeg mener akkurat sex kan foregå uten ord, men det er for andre som om fornøyelsen blir bedre ved å stile spørsmål, som jeg ofte må klø meg i hodet av, dvs tenke over.

[Madelenemie]

Vi forstod det;)

?

Hvordan forstod du det?

Tuller du litt med meg?

[BrukerErHeltAnonym]

?

Hvordan forstod du det?

 

Fordi jeg er veldig smart.

 

 

Tuller du litt med meg?'

 

Nei, jeg tuller aldri.

[Madelenemie]

Fordi jeg er veldig smart.

 

 

 

Nei, jeg tuller aldri.

Ok:-)

Men tulle gjør du:-) ser på din avatar.

[Gjest Gargamel]

Hei!

Ok:-)

Lange setninger er verst,... Eller like ille,...som masse små spørsmål man skal gi presise svar på:-(

Det er som om alt må forklares i detalj, og det syns jeg er unødvendig, bedre konsentrere seg om en ting.

Og jeg mener akkurat sex kan foregå uten ord, men det er for andre som om fornøyelsen blir bedre ved å stile spørsmål, som jeg ofte må klø meg i hodet av, dvs tenke over.

Det var en trykkfeil i innlegget mitt. Jeg bruker IKKE lange setninger i senga, og stiller ikke vanskelige spørsmål.

Tilbake til trådstarters spørsmål: Når det gjelder variasjon er min metode å ikke diskutere det på forhånd, men bare gjøre det. Vel og merke så lenge det er uskyldige ting som ikke er vondt eller ekkelt for henne.

[Lillemus]

?

Hvordan forstod du det?

Tuller du litt med meg?

Du har en så særegen måte å skrive på at jeg tror de fleste her inne skjønner i løpet av de to-tre første setningene i et innlegg at det er du som har skrevet det, selv om du har skrevet det som anonym.

[Madelenemie]

Det var en trykkfeil i innlegget mitt. Jeg bruker IKKE lange setninger i senga, og stiller ikke vanskelige spørsmål.

Tilbake til trådstarters spørsmål: Når det gjelder variasjon er min metode å ikke diskutere det på forhånd, men bare gjøre det. Vel og merke så lenge det er uskyldige ting som ikke er vondt eller ekkelt for henne.

Ok <3

:-)

[Madelenemie]

Du har en så særegen måte å skrive på at jeg tror de fleste her inne skjønner i løpet av de to-tre første setningene i et innlegg at det er du som har skrevet det, selv om du har skrevet det som anonym.

Hei!

Takk, det var en god og konkret og ærlig tilbakemelding, jeg setter STOR pris på!!

For jeg prøve av og til være anonym, ikke med stor suksess :-(

Da vet jeg hvorfor, men ikke hva jeg kan gjøre?

Merkelig, det er det?? Tenk at jeg fikk 6 i norskfagene, det må jo bety at jeg grammatisk og oppsettningamessig mestret sjangre, likevel merker man meg, i det jeg skriver? Det sa min norsk lærer også, hun sa at jeg skriver særegent, svært, i alt, men hun klarte ikke begrunne/ forklare hva det er? Så jeg lurer, men nå skrev to snille mennesker Mail til meg, om eks på hva det kunne være, og jeg forstod det:-)

Endret 20. november 2014 av Madelenemie

[Lillemus]

Hei!

Takk, det var en god og konkret og ærlig tilbakemelding, jeg setter STOR pris på!!

For jeg prøve av og til være anonym, ikke med stor suksess :-(

Da vet jeg hvorfor, men ikke hva jeg kan gjøre?

Merkelig, det er det?? Tenk at jeg fikk 6 i norskfagene, det må jo bety at jeg grammatisk og oppsettningamessig mestret sjangre, likevel merker man meg, i det jeg skriver? Det sa min norsk lærer også, hun sa at jeg skriver særegent, svært, i alt, men hun klarte ikke begrunne/ forklare hva det er? Så jeg lurer, men nå skrev to snille mennesker Mail til meg, om eks på hva det kunne være, og jeg forstod det:-)

Det jeg ofte først legger merke til er at du veldig ofte utelater det personlige pronomenet i en setning, men selv uten det avslører skrivemåten deg fort. I tillegg har du fortalt så mye om deg og dine her inne at man kjapt skjønner hvem det er snakk om når du nevner noen av barna eller mannen din.

[Madelenemie]

Det jeg ofte først legger merke til er at du veldig ofte utelater det personlige pronomenet i en setning, men selv uten det avslører skrivemåten deg fort. I tillegg har du fortalt så mye om deg og dine her inne at man kjapt skjønner hvem det er snakk om når du nevner noen av barna eller mannen din.

Hei!

Interessant, takk

Det vil si ordet, : jeg, altså.(?)

Da jeg fikk diagnosen autisme var det snakk om noe av dette, men på en annen måte, jeg brukte så lite ordet jeg, at jeg lærte si jeg:-)

Så skrev jeg, jeg:-) og meg og deg, og seg osv...:-)

Jeg snakket generelt lite da, det var en sykepleier som satte meg på ideen om å si jeg, etter det sa jeg det mye mer.

Hun sa " du må sette ord på dine behov, og hva du trenger, hvis ikke kan vi ikke hjelpe deg" jeg husker det godt, hvor vi satt, årstid, og at jeg ble forbauset, så kom jeg til at hun hadde jo rett

Endret 20. november 2014 av Madelenemie

[Mirabell]

Hei!

Interessant, takk

Det vil si ordet, : jeg, altså.(?)

Da jeg fikk diagnosen autisme var det snakk om noe av dette, men på en annen måte, jeg brukte så lite ordet jeg, at jeg lærte si jeg:-)

Så skrev jeg, jeg:-) og meg og deg, og seg osv...:-)

Jeg snakket generelt lite da, det var en sykepleier som satte meg på ideen om å si jeg, etter det sa jeg det mye mer.

Hun sa " du må sette ord på dine behov, og hva du trenger, hvis ikke kan vi ikke hjelpe deg" jeg husker det godt, hvor vi satt, årstid, og at jeg ble forbauset, så kom jeg til at hun hadde jo rett

Jeg kan også kjenne igjen skrivestilen din. I tillegg til det med å utelate personlig pronomen, skriver du litt formelt, f.eks. "min mann" og "min psykiater" i stedet for "mannen min" og "psykiateren min". Og du bruker mye smileys og spørsmålstegn når det egentlig ikke er et spørsmål:

 

"Merkelig, det er det?? Tenk at jeg fikk 6 i norskfagene, det må jo bety at jeg grammatisk og oppsettningamessig mestret sjangre, likevel merker man meg, i det jeg skriver? Det sa min norsk lærer også, hun sa at jeg skriver særegent, svært, i alt, men hun klarte ikke begrunne/ forklare hva det er?"

 

Men jeg er helt enig i at du skriver godt, og jeg liker å lese tekstene dine!

[Gjest Ladytron]

Hei!

Interessant, takk

Det vil si ordet, : jeg, altså.(?)

Da jeg fikk diagnosen autisme var det snakk om noe av dette, men på en annen måte, jeg brukte så lite ordet jeg, at jeg lærte si jeg:-)

Så skrev jeg, jeg:-) og meg og deg, og seg osv...:-)

Jeg snakket generelt lite da, det var en sykepleier som satte meg på ideen om å si jeg, etter det sa jeg det mye mer.

Hun sa " du må sette ord på dine behov, og hva du trenger, hvis ikke kan vi ikke hjelpe deg" jeg husker det godt, hvor vi satt, årstid, og at jeg ble forbauset, så kom jeg til at hun hadde jo rett

Jeg har lagt merke til at du veldig ofte starter innleggene dine med "Hei!". Det er også nokså særegent her inne

[skrev]

Det vil nok ikke hjelpe å endre skrivestil heller, for innholdet røper deg også Skal ikke være lett å være anonym

Endret 20. november 2014 av skrev

[Lillemus]

Hei!

Interessant, takk

Det vil si ordet, : jeg, altså.(?)

Da jeg fikk diagnosen autisme var det snakk om noe av dette, men på en annen måte, jeg brukte så lite ordet jeg, at jeg lærte si jeg:-)

Så skrev jeg, jeg:-) og meg og deg, og seg osv...:-)

Jeg snakket generelt lite da, det var en sykepleier som satte meg på ideen om å si jeg, etter det sa jeg det mye mer.

Hun sa " du må sette ord på dine behov, og hva du trenger, hvis ikke kan vi ikke hjelpe deg" jeg husker det godt, hvor vi satt, årstid, og at jeg ble forbauset, så kom jeg til at hun hadde jo rett

Ikke bare ordet jeg, men også han og hun har jeg lagt merke til.