Livet er kjipt

[Kaptein Kaos]

Ensomhet, dag ut og dag inn. Livet er kjipt. Aldri noen utvikling. Er helt idiot i hodet sosialt sett pga. manglende sosial erfaring og personlighetsforstyrrelser. Det har nesten ikke skjedd noe de siste 10 åra. Forventer ikke at noe skjer de 10 neste, heller. Jeg kommer til å dø ensom og minneløs, ev. være forsvarsløs på et gamlehjem med mobbende pleiere noen år før den tid. Sistenevnte kan selvsagt unngås om man går inn for det, men regner ikke med at jeg har mot til det. Jeg har jo ikke mot til noe som helst annet heller.

Folk vil meg vondt.

[Gjest]

Jeg vil deg ikke vondt.

Synes det er trist at du sliter sånn. Skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg.

[Kaptein Kaos]

Jeg vil deg ikke vondt.

Synes det er trist at du sliter sånn. Skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg.

Takk for tanken.

Nå ser det ut til at jeg må skrives ut, og. Fordi det ikke har effekt. Hva skal man gjøre da?

[slabbedask]

Ensomhet, dag ut og dag inn. Livet er kjipt. Aldri noen utvikling. Er helt idiot i hodet sosialt sett pga. manglende sosial erfaring og personlighetsforstyrrelser. Det har nesten ikke skjedd noe de siste 10 åra. Forventer ikke at noe skjer de 10 neste, heller. Jeg kommer til å dø ensom og minneløs,

 

Auda, skummelt lik min historie...

 

Folk vil meg vondt.

 

Akkurat det tror jeg ikke.

[Kaptein Kaos]

Auda, skummelt lik min historie...

Ja, men det er nok manges historie...

[Kaptein Kaos]

Men hvis det ikke har effekt med behandling er det jo best jeg skrives ut. Det koster tross alt hauger med penger. Spørsmålet er bare: hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Nå ser det ut til at jeg må skrives ut, og. 

 

Er du innlagt?

Anonymous poster hash: bcb91...424

[Kaptein Kaos]

Er du innlagt?

Anonymous poster hash: bcb91...424

Nei. Jeg er poliklinisk pasient. Jeg trodde det het å være skrevet inn på poliklinikken.

[Gjest Ladytron]

Ensomhet, dag ut og dag inn. Livet er kjipt. Aldri noen utvikling. Er helt idiot i hodet sosialt sett pga. manglende sosial erfaring og personlighetsforstyrrelser. Det har nesten ikke skjedd noe de siste 10 åra. Forventer ikke at noe skjer de 10 neste, heller. Jeg kommer til å dø ensom og minneløs, ev. være forsvarsløs på et gamlehjem med mobbende pleiere noen år før den tid. Sistenevnte kan selvsagt unngås om man går inn for det, men regner ikke med at jeg har mot til det. Jeg har jo ikke mot til noe som helst annet heller.

Folk vil meg vondt.

Du har ikke godt av å sitte hjemme og kverne på de tankene.

Hva med å prøve å få deg et par venner via nettet som du møter i RL? Eller kanskje du kunne involvert deg i en forening knyttet til interessene dine?

 

De aller fleste folk har gode hensikter, de ønsker deg ikke noe vondt.

Det virker som om du har blitt såret før og er blitt redd for nærhet, men noen ganger må du bare slippe ned guarden litt hvis det skal bli noen utvikling.

[Kaptein Kaos]

Du har ikke godt av å sitte hjemme og kverne på de tankene.

Hva med å prøve å få deg et par venner via nettet som du møter i RL? Eller kanskje du kunne involvert deg i en forening knyttet til interessene dine?

 

De aller fleste folk har gode hensikter, de ønsker deg ikke noe vondt.

Det virker som om du har blitt såret før og er blitt redd for nærhet, men noen ganger må du bare slippe ned guarden litt hvis det skal bli noen utvikling.

Takk for svar.

Jeg klarer ikke vennskap slik det er i dag. Må finne en slags jobb, da blir det jo sosial omgang. Det kan være smart, som du er inne på. Så er bare spørsmålet om hva jeg skal jobbe med, og hvordan jeg skal få en slik jobb...?

Jeg er veldig skeptisk mot mennesker. Det er ikke mulig å "ta meg sammen" for å bli mer godtroende.

[skrev]

Men hva for noen råd er det de som har behandlet deg gitt deg da? Og har du fulgt rådene men hjelper ikke ?

Endret 2. desember 2014 av skrev

[Kaptein Kaos]

Men hva for noen råd er det de som har behandlet deg gitt deg da? Og har du fulgt rådene men hjelper ikke ?

Har vært terapi i forsøk på å redusere uheldige tankemåter og diverse sosiale og yrkesmessige tiltak, som jeg har fulgt opp i en viss grad men senere avsluttet pga. opplevd behov for isolasjon og inaktivitet.

[skrev]

ja er vanskelig, vanligvis sier man at å sosialisere hjelper mot alt, men for de som ikke klarer denne delen av livet virker det være veldig lite man får gjort for å bedre ting for personen. Blir litt som å være allergisk mot medisinen som hjelper for en sykdom, da er man litt fucked. Men jeg har ingen gode råd altså bare ønsker deg lykke til får håpe ting kan bedre seg

[Kaptein Kaos]

Jo takk.

Kanskje det også går på at jeg mangler interesse for mennesker og deres følelser.

[Gjest Ladytron]

Takk for svar.

Jeg klarer ikke vennskap slik det er i dag. Må finne en slags jobb, da blir det jo sosial omgang. Det kan være smart, som du er inne på. Så er bare spørsmålet om hva jeg skal jobbe med, og hvordan jeg skal få en slik jobb...?

Jeg er veldig skeptisk mot mennesker. Det er ikke mulig å "ta meg sammen" for å bli mer godtroende.

 

Har du prøvd med praksisplass via nav? Hvis det er noe spesielt du har interesse for så kan du jo gjerne prøve en jobb innen det feltet. Ikke alltid så lett å vite hva man vil, men noen ganger er det vel greit å prøve litt forskjellig før man bestemmer seg.

 

Men hvorfor kan du ikke melde deg inn i en forening for noe du har interesse for? Det er en fin måte å få litt sosial omgang hvor fokus som oftest er på felles interesse heller enn person. Da kan du få sosial omgang uten at relasjonene blir for nære.

 

Når jeg leser innleggene dine får jeg en tanke om at du trenger sosial kontakt, at du ikke har godt av å tilbringe så mye tid i ensomhet. Hvorfor er du så skeptisk mot andre mennesker? Hvis du har en spesiell diagnose, er det noe medisinering kan hjelpe med? Jeg har kun erfaring med sosial angst, men da hjalp det ihvertfall å eksponere seg for andre mennesker, selv om jeg hadde dårlige erfaringer fra barndommen. Menneskesynet mitt har endret seg til det bedre etterhvert som jeg ble eldre.

[Kaptein Kaos]

Har du prøvd med praksisplass via nav? Hvis det er noe spesielt du har interesse for så kan du jo gjerne prøve en jobb innen det feltet. Ikke alltid så lett å vite hva man vil, men noen ganger er det vel greit å prøve litt forskjellig før man bestemmer seg.

 

Men hvorfor kan du ikke melde deg inn i en forening for noe du har interesse for? Det er en fin måte å få litt sosial omgang hvor fokus som oftest er på felles interesse heller enn person. Da kan du få sosial omgang uten at relasjonene blir for nære.

 

Når jeg leser innleggene dine får jeg en tanke om at du trenger sosial kontakt, at du ikke har godt av å tilbringe så mye tid i ensomhet. Hvorfor er du så skeptisk mot andre mennesker? Hvis du har en spesiell diagnose, er det noe medisinering kan hjelpe med? Jeg har kun erfaring med sosial angst, men da hjalp det ihvertfall å eksponere seg for andre mennesker, selv om jeg hadde dårlige erfaringer fra barndommen. Menneskesynet mitt har endret seg til det bedre etterhvert som jeg ble eldre.

 

Ja jeg har konkrete planer om å få NAV til å ordne noe for meg, men jeg vet bare ikke hva. Jeg har ingen gode ideer. Jeg ser problemer med alt... enten så er det for krevende sosialt, eller så er jeg ikke kompetent nok (realistisk sett så vel som innbilt, kanskje), eller så er det for krevende fysisk. Eller for mye ansvar ift. at jeg kanskje ikke er like oppegående hver dag.

 

Har egentlig ikke noen sånne hobbyer...

 

Har ikke sosial angst. SCID viste visst schizotyp og paranoid personlighet. Går allerede på antipsykotika. Jeg vet ikke om det hjelper å tilbringe mer tid sammen med andre mennesker... høres jo fornuftig ut at det hjelper, men kan sikkert være motsatt og? Jeg føler at jeg henter meg inn igjen ved å være helt alene... blir sliten av å være sosial. Ja har ingen venner da, men hvis jeg er med foreldrene mine og de kanskje får noe besøk feks.

 

Nei jeg vet ikke helt jeg, hva jeg skal gjøre. Kanskje har jeg det egentlig bra, og bare klager, sånn "gresset er grønnere på den andre siden av bekken"?

[AnonymBruker]

Ja jeg har konkrete planer om å få NAV til å ordne noe for meg, men jeg vet bare ikke hva. Jeg har ingen gode ideer. Jeg ser problemer med alt... enten så er det for krevende sosialt, eller så er jeg ikke kompetent nok (realistisk sett så vel som innbilt, kanskje), eller så er det for krevende fysisk. Eller for mye ansvar ift. at jeg kanskje ikke er like oppegående hver dag.

 

Har egentlig ikke noen sånne hobbyer...

 

Har ikke sosial angst. SCID viste visst schizotyp og paranoid personlighet. Går allerede på antipsykotika. Jeg vet ikke om det hjelper å tilbringe mer tid sammen med andre mennesker... høres jo fornuftig ut at det hjelper, men kan sikkert være motsatt og? Jeg føler at jeg henter meg inn igjen ved å være helt alene... blir sliten av å være sosial. Ja har ingen venner da, men hvis jeg er med foreldrene mine og de kanskje får noe besøk feks.

 

Nei jeg vet ikke helt jeg, hva jeg skal gjøre. Kanskje har jeg det egentlig bra, og bare klager, sånn "gresset er grønnere på den andre siden av bekken"?

Mange som mener det.

Anonymous poster hash: bcb91...424

[Kaptein Kaos]

Mange som mener det.

Anonymous poster hash: bcb91...424

Hm, hva da, at jeg bare klager, eller at "gresset er grønnere på den andre siden"?

[AnonymBruker]

Hm, hva da, at jeg bare klager, eller at "gresset er grønnere på den andre siden"?

Gresset.

Anonymous poster hash: bcb91...424

[Kaptein Kaos]

Gresset.

Anonymous poster hash: bcb91...424

Ja. Men det er ikke sikkert man er bevisst at man tenker på den måten. Så når jeg lurer på om jeg tenker sånn, så er jo det fordi jeg ikke vet. Nå skjønner jeg vel egentlig at ikke heller dere vet dette (ang. meg), men så er problemet: finnes det noen som vet det? Skulle blitt religiøs vettu, da hadde svarene haglet inn, men umulig å bli religiøs når man bruker antipsykotika vettu, av naturlige grunner. I såfall virker ikke medisinen tilstrekkelig.