Er dette sosialangst ?

[AnonymBruker]

Gutt litt over 20 år ble brått syk i høst. Angst ( veldig uro på kvelden )og depresjon med paranoide forestillinger. Han mente han ble beglodd av folk på bussen, på kino, på butikken. Kjæresten min borret blikket sitt inn i han osv.

 

Går nå på 20 mg Cipralex og blitt mye bedre, men ikke helt som før enda.

 

F.eks var han med meg på skitur en kveld. Virket som han hadde det fint. Vi satte oss inn i en skistue og der var det mange mennesker.

 

Jeg satte meg ubevisst med ryggen til dem og han ble sittende med ansiktet mot dem. Så ser jeg at han begynner å plages og han bytter plass slik at han blir sittende med ryggen til dem han også. Han følte seg tydelig beglodd.

 

Hva er dette for noe ? Han får ikke den voldsomme angsten lenger, men det er tydelig at han plages fortsatt.

 

Vil han måtte plages med dette hele livet eller kan han vokse det av seg ? Er det sosialangst ?Han er ellers ikke sånn at han murer seg inne. Han gjør vanlige ting og er med venner.

Anonymous poster hash: 2ab81...d1d

[Toga]

Vet ikke noe om diagnosen, men det er i alle fall angst i sosiale situasjoner. Har hørt man kan bli frisk med psykoterapi. Det er bra han ikke "murer seg inne", det er veldig skadelig i spesielt en så ung alder.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, jeg tror ikke dette er sosial angst/fobi.

[AnonymBruker]

Nhd : Ok, men jeg ble ikke så veldig mye klokere. Siden du svarer sånn, så har du kanskje en formening om hva det kan være og om han vil komme over disse problemene ?

Anonymous poster hash: 2ab81...d1d

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har skrevet om dette også tidligere. Jeg er ikke helt sikker på hva det er. Men jeg tror ikke det kun er depresjon eller kun sosial fobi.

 

Jeg synes han skulle vært undersøkt av en spesialist hvor det ble brukt et strukturert diagnostisk intervju som SPIFA, MINI eller SCID.

[AnonymBruker]

Nei, jeg har forstått helt fra begynnelsen av at det ikke kun er det ene eller det andre. Det er begge deler, men siden det finnes flere typer angst, lurte jeg bare på om det kunne være sosialangst. Akkurat det har jeg ikke spurt om før :-)

 

Ja han burde vært undersøkt, men dessverre får jeg ikke gjort noe med det. Han var positiv til det  en periode, men nå ser han ikke behovet lenger og får støtte av fastlegen.(dessverre)

 

Sist han hadde time til fastlegen, hadde også jeg time for noe annet rett etter han. Midt i hans time blir jeg innkalt til fastlegen og vi snakket sammen alle 3. Da nevnte jeg dette at jeg synes han burde kombinere Cipralex med psykolog/psykiater.

 

Da sier fastlegen at det er så lang ventetid og sønnen nok er helt frisk før han får time der siden fremgangen har vært så stor.

 

Det stemmer at fremgangen har vært stor. Han er i bedre humør, mer tiltak igjen og ikke angstpreget uro lenger. I den skistua var han heller ikke urolig. Var mer slik at jeg så på ansiktet hans at han begynte å føle ubehag av følelsen av å bli stirret på for så og skifte side så han ble sittende med ryggen til. Han sa ingenting når han skiftet side.

 

Virker også som selvtilliten hans fikk en alvorlig knekk også når han ble syk. Klager mye på at han ser så sliten og blek ut. Komplekser for utseendet. Han er pen og har utseendet med seg og har ingen grunn til å føle slik. Han har åpnet seg for meg og jeg skjønner at han har hatt en veldig kjærlighetssorg. En jente han beskriver som helt perfekt. En litt unormal kjærlighetssorg vil jeg si og det er nok ikke hele forklaringen. Var mye som skjedde samtidig og han hadde en urealistisk forestilling om å få alt på plass i løpet av noen måneder og slik gikk det ikke.

 

 

Når har fikk så voldsomme reaksjoner ut av noe så "lite" er jeg redd han kan få dette tilbake når han en gang skal slutte på medisiner. Han går jo på en ganske høy dose nå.

Anonymous poster hash: 2ab81...d1d

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som omdin sønn har gått igjennom ganske mye de siste årene: Deres skilsmisse? Om jeg ikke husker feil, kjærlighetssorg, en form for mestringssproblematikk/skuffelse over å ikke mestre/får til/bli ferdig med noe. Alt dette i det jeg vil anse for å være en "sårbar" alder. Overgang fra ungdom til voksen, som ofte er forbundet med mange eksistensielle spm man stiller seg selv feks. Jeg ville aldri valgt å kalle dette "lite".

 

Og frykt ikke fremtiden, det er så mye som kommer til å "falle på plass" de nærmeste årene for ham. Fortsett å være mamma og venn og følg ham på reisen. Men forsøk også å hvile litt fra dette/bekymringene. Ingen av dere er tjent med fokus på dette hele tiden. At alt skal tolkes/forklares og evnt puttes inn i en eller annen diagnose. 

Anonymous poster hash: 04e66...211

[AnonymBruker]

Jeg hviler så godt jeg kan, men når en ting bedres skjer det noe nytt.

 

Immunsvikt som liten. Behandling fra han var 11 og deretter "frisk" på medisiner. Så angst og depresjon i høst og tok ikke medisinene sine hele høsten.

 

Angsten og depresjonen bedres med Cipralex, men nå er det jammen noe nytt igjen.

 

Nå har han fått svar på blodprøver han tok hos fastlegen sist og nå har det blir påvist for høyt stoffskifte.

 

 

Blir liten sliten enkelte ganger . Er det ikke det ene, så er det det andre.

 

Jaja, vi får vel bare jobbe oss gjennom dette også

Anonymous poster hash: 2ab81...d1d

[AnonymBruker]

Det er lov å bli sliten...

 

Vær klar over at det høye stoffskiftet kan være årsaken til det han opplever som dere tolker som psykisk. Jeg har hatt den sykdommen selv og var helt "skranglete" til tider.

Anonymous poster hash: 04e66...211

[AnonymBruker]

Nå har jeg googlet en del og nå tror jeg det er her forklaringer ligger. Det er jo som å lese om han dette. Nervøsitet (angst ), ekstremt uro hadde han, irritabilitet, tålte ikke lyder, får ikke sove. Spiser mat hele tiden og likevel har han gått ned i vekt. Har tenkt at det er rart han er så slank så mye som han spiser.

 

Den uroen var ekstrem. Hoppet og spratt rund og når han får det slik begynner han å trene på gulvet for å "roe musklene" som han sier.

 

Det er lenge siden jeg har sett han slik nå, men han fortalte meg at han fikk det på nytt igjen i dag tidlig før det gikk over igjen.

 

Alt stemmer på en prikk.

Anonymous poster hash: 2ab81...d1d

[AnonymBruker]

 

Nå har jeg googlet en del og nå tror jeg det er her forklaringer ligger. Det er jo som å lese om han dette. Nervøsitet (angst ), ekstremt uro hadde han, irritabilitet, tålte ikke lyder, får ikke sove. Spiser mat hele tiden og likevel har han gått ned i vekt. Har tenkt at det er rart han er så slank så mye som han spiser.

 

Den uroen var ekstrem. Hoppet og spratt rund og når han får det slik begynner han å trene på gulvet for å "roe musklene" som han sier.

 

Det er lenge siden jeg har sett han slik nå, men han fortalte meg at han fikk det på nytt igjen i dag tidlig før det gikk over igjen.

 

Alt stemmer på en prikk.

Anonymous poster hash: 2ab81...d1d

 

Jeg hadde det heeelt forferdelig når stoffskiftet mitt var forhøyet og det gikk, som med din sønn, litt i perioder i starten. Ting kom og gikk - og nye ting dukket opp. Som skrevet, var jeg helt "skranglete" og de mistenkte hos meg også anstrelaterte greier/utbrent osv osv. 

 

Som han var jeg så urolig i muskulatur at jeg ikke klarte å sitte i ro. Jeg sov ekstremt lite. Sjelden mer enn 11/2 time i strekk før jeg våknet av indre uro/uro i hele kroppen. Tålte ikke lyder, skvatt bare noen snakket til meg. Ble oppfattet som oppfarende. Alltid sulten, men gikk stadig nedover i vekt. 

 

Jeg tror dere har funnet årsaken til mye nå. Dessverre er det mye dårlig kunnskap om dette hos almennleger. Så godt at du har satt deg litt inn i dette. Det er viktig!

 

Jeg håper det snart roer seg for dere begge.

Anonymous poster hash: 04e66...211

[AnonymBruker]

Vær så snill, ikke kall det "sosialangst". Dette er ikke ord som skal settes sammen. Man har sosial angst, ikke sosialangst.

Anonymous poster hash: fef07...1f5

[Nicklusheletida]

Til Anonymbruker : Ja, det kan jo virke som det er dette som er årsaken. Jeg var forvirret av at det gikk så mye opp og ned i starten fra den ene dagen til den andre. Uansett så er gutten nå til å kjenne igjen og er i mer stabil godt humør. Søker jobber også nå og har begynt så vidt å lese på et fag han skal ta opp. Det har skjedd uoppfordret. Jeg har heller ikke sett noen nye episoder av angst på butikken. Han har vært med meg flere ganger.

 

Etter hvordan jeg tolker blodprøvene så er det ikke veldig mye over grensa, men han skal ta nye prøver nå for å finne ut om det er Graves sykdom.

 

Selv har han googlet høyt stoffskifte og er blitt sikker på at det er det som er årsaken og at det ikke er ordinær angst og depresjon han har hat. Han kjenner seg veldig godt igjen symptomene, spesielt dette med uroligheta  og det at han svetter lett. I går måket han snø i bare t-skjorta.

 

Jeg er ikke så veldig bekymret for den psykiske helsa nå lenger siden det bare går fremover uke for uke. Nå tenker jeg mest på at det blir veldig mye å passe på for han fremover når han også skal begynne med medisiner for stoffskiftet.

 

Håper bare han vil skjønne at han nå er voksen og må ta ansvar for egen helse siden han er så utsatt for alt mulig. Jeg kan ikke fortsette å passe på han hele livet.

 

Har en tendens til å stresse meg opp og bli frustrert hvis medisiner glemmes

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er godt for han at han har lest litt om forhøyet stoffskifte ogkjenner igjen opplevelsene sine i det. Jeg tror han kan finne litt ro/betryggelse bare i det jeg da. Godt at han skal utredes nærmere. Det kan jo godt være at han har et forbigående forhøyet stoffskifte og at dette roer seg av seg selv.

 

Tenk derfor ikke for mye på hverken det ene eller andre akkurat nå om du klarer å la det være

 

 

 

Anonymous poster hash: 04e66...211

[Toga]

Vær så snill, ikke kall det "sosialangst". Dette er ikke ord som skal settes sammen. Man har sosial angst, ikke sosialangst.

Anonymous poster hash: fef07...1f5

Det er tåpelig at "sosial angst" brukes. Det står jo at angsten er sosial. Akkurat som "god kake" betyr at kaka er god. Derfor liker jeg sosialangst bedre, da får man et helt nytt ord.

Angst kan ikke være sosial. Mennesker og politikk kan være sosial.

[AnonymBruker]

Til Nhd : Et annet sted skrev du at økning av Cipralex ikke ville hjelpe.

 

Der tok du feil heldigvis.  20mg Cipralex hjalp veldig godt. Han har bare blitt friskere og friskere av depresjonen. I dag sa han at han ikke har hatt noen angstanfall heller på lange tider og de paranoide tankene er forduftet.

 

Cipralex hjalp faktisk på alt sammen.

 

Det eneste jeg kan se som henger igjen nå er at han blir veldig sliten mentalt (sier han ) etter et jobbintervju. Må hvile hodet etterpå.

 

Jeg tror han har hatt en ganske alvorlig depresjon og at angsten og paranoiaen var noe som fulgte med. Det var altså det første svaret ditt som var riktig. ( Du kom med litt forskjellige svar )

 

Han ville ikke utredes og nå tror jeg ikke det er nødvendig lenger.

Anonymous poster hash: 2ab81...d1d