Klarer ikke å si fra.. Det bare stopper opp :-(

[Gjest]

Jeg blir egentlig nødt til å kaste inn håndkleet og gå til legen. Jeg har gått på akkord med meg selv for lenge.

Problemet er at det ikke er noen som vet det. Det synes ikke utenpå (folk tror m a o det går bra for å si det enkelt).

Var på jobb i går, og da hadde jeg bestemt meg for å gå til legen etter helga. Men så kommer sjefen innom og er strålende og viser at hn setter så stor pris på meg osv. Hn blir der en stund. Og jeg ville ikke ødelegge dette og hns humør. Det er mye som skjer på jobben også, og hn har mer enn nok å tenke på om ikke jeg skal "svikte" og bli borte også. Hn har sagt hn er veldig avhengig sv meg. Så jeg sa ikke noe men var som før. Jeg ble også i godt humør av dette "besøket".

Dette gjorde så jeg begynte å tvile og tenke "jeg må bare bite sammen og holde ut enda lenger, det kan hende det endrer seg snart". Dessuten sliter jeg masse med å vise at jeg ikke har det bra - jeg bare klarer det ikke, det stopper opp. Forstå det den som kan

det er ikke bare for meg å si "jeg har så vondt osv at jeg må være hjemme en stund" osv. Det er ikke så lett for meg, for når jeg sier det så stokker det seg og jeg mister fullstendig "tråden". Jeg har forsøkt dette før, og det er en uhyre vabskelig opplevelse. Jeg bare klarer det ikke. Det er mye lettere å sende sms, for da klarer jeg å holde "tråden" - jeg blir mindre stresset og jeg får litt tid/pusterom til å "samle meg". Men slike ting kan jrg ikke sende sms om, sjefen er streng på det..

Jeg vet ikke om noen forstår problemet mitt. Jeg føler ikke at noen gjør det. Men om noen gjør det setter jeg stor pris på evt råd. Det blir for meg enten eller pga dette - enten klarer jeg å si fra, eller må jeg bare fortsette å presse meg.

Jeg har det slik ellers også - jeg klarer ikke å si til noen at jeg sliter. Det bare stopper opp. Det er et stort problem for meg.

Endret 1. februar 2015 av hww

[DoleMari]

Jeg tror du er for redd for at sjefen din skal overtale deg eller gi deg dårlig samvittighet hvis du sykemelder deg. Du må være sikker i deg selv om du skal sykmeldes eller ikke, og ikke la deg "overtale" av sjefen, selv om han er aldri så snill?

Har du sykmelding så er det en gyldig grunn til å være borte fra jobben.

Jeg er også litt sånn i forhold til sjefen. Hun er en ganske myndig og lite empatisk dame, så jeg blir helt sokkete og satt ut. Men har bestemt meg for å være mer bestemt!

[future life]

Kanskje du kan skrive ned dette på en lapp å gi til sjefen mens du er tilstede? Bare si at det er vanskelig for deg å snakke om hvordan du har det?

Uansett ønsker jeg deg god bedring. Kanskje er det bare en liten medisinjustering som skal til?

[Gjest]

Tusen takk for svarene

Godt at noen prøver å forstå. Det hjelper å få innspill som kan bidra med å lede meg i en retning av en løsning. Setter stor pris på det.

Det du skriver om dolemari, er nok en del av problemet. Men det er ikke bare det som hindrer meg - det vanskeligste er å være åpen om det og si fra at jeg sliter som jeg gjør når det ikke synes. Hadde det syntes hadde det vært lettere.

Da jeg ble sykemeldt i høst pga en operasjon og måtte be om forlengelse av sykemeldingen, var det ikke noe problem å si fra, for da syntes det og var så åpenbart.

For meg er løsningen så langt å bare fortsette å presse meg fordi jeg rett og slett ikke klarer å si fra. Og så bare la det gå så langt at det stopper seg selv (men det er også dumt for da tar det enda lenger tid å bli frisk)..

Kjempevanskelih :-(

Men setter som sagt stor pris på innspillene jeg har fått.

[XbellaX]

Jeg blir egentlig nødt til å kaste inn håndkleet og gå til legen. Jeg har gått på akkord med meg selv for lenge.

Problemet er at det ikke er noen som vet det. Det synes ikke utenpå (folk tror m a o det går bra for å si det enkelt).

Var på jobb i går, og da hadde jeg bestemt meg for å gå til legen etter helga. Men så kommer sjefen innom og er strålende og viser at hn setter så stor pris på meg osv. Hn blir der en stund. Og jeg ville ikke ødelegge dette og hns humør. Det er mye som skjer på jobben også, og hn har mer enn nok å tenke på om ikke jeg skal "svikte" og bli borte også. Hn har sagt hn er veldig avhengig sv meg. Så jeg sa ikke noe men var som før. Jeg ble også i godt humør av dette "besøket".

Dette gjorde så jeg begynte å tvile og tenke "jeg må bare bite sammen og holde ut enda lenger, det kan hende det endrer seg snart". Dessuten sliter jeg masse med å vise at jeg ikke har det bra - jeg bare klarer det ikke, det stopper opp. Forstå det den som kan

det er ikke bare for meg å si "jeg har så vondt osv at jeg må være hjemme en stund" osv. Det er ikke så lett for meg, for når jeg sier det så stokker det seg og jeg mister fullstendig "tråden". Jeg har forsøkt dette før, og det er en uhyre vabskelig opplevelse. Jeg bare klarer det ikke. Det er mye lettere å sende sms, for da klarer jeg å holde "tråden" - jeg blir mindre stresset og jeg får litt tid/pusterom til å "samle meg". Men slike ting kan jrg ikke sende sms om, sjefen er streng på det..

Jeg vet ikke om noen forstår problemet mitt. Jeg føler ikke at noen gjør det. Men om noen gjør det setter jeg stor pris på evt råd. Det blir for meg enten eller pga dette - enten klarer jeg å si fra, eller må jeg bare fortsette å presse meg.

Jeg har det slik ellers også - jeg klarer ikke å si til noen at jeg sliter. Det bare stopper opp. Det er et stort problem for meg.

 

 

"Dessuten sliter jeg masse med å vise at jeg ikke har det bra" Jeg mener det er en styrke å ikke vise at man ikke har det bra, og samtidig fortsette å gjøre sine plikter. Jeg ser ikke noe poeng i å vise at man ikke har det bra. Dersom man strever så mye at det går ut over jobben så snakker man om det med sjefen, men aller helst før det går for langt.

 

Du sier du ønsker å gå til legen etter helgen. Hva er det du ønsker din lege skal gjøre, sykemelde deg? Jeg synes det virker som om du trives godt der du er, du setter åpenbart pris på både din sjef og din arbeidsplass, samtidig husker jeg et par innlegg hvor du skriver du jobber for mye (korriger meg om jeg tar feil) er det andre måter å løse dette på en ren sykemelding? Jeg vet ikke hva slags stillings% du har, men kanskje denne kunne vært noe å se på sammen med din sjef? Kanskje en fridag eller to mer i uken ville vært en bedre løsning? Jeg vet ikke hva som er vanskelig for deg for tiden eller hva du strever med, er det psykisk, er det noe annet som er vanskelig?

[Gjest]

Takk for at dere tok dere tid til å svare.

[Gjest]

"Dessuten sliter jeg masse med å vise at jeg ikke har det bra" Jeg mener det er en styrke å ikke vise at man ikke har det bra, og samtidig fortsette å gjøre sine plikter. Jeg ser ikke noe poeng i å vise at man ikke har det bra. Dersom man strever så mye at det går ut over jobben så snakker man om det med sjefen, men aller helst før det går for langt.

 

Du sier du ønsker å gå til legen etter helgen. Hva er det du ønsker din lege skal gjøre, sykemelde deg? Jeg synes det virker som om du trives godt der du er, du setter åpenbart pris på både din sjef og din arbeidsplass, samtidig husker jeg et par innlegg hvor du skriver du jobber for mye (korriger meg om jeg tar feil) er det andre måter å løse dette på en ren sykemelding? Jeg vet ikke hva slags stillings% du har, men kanskje denne kunne vært noe å se på sammen med din sjef? Kanskje en fridag eller to mer i uken ville vært en bedre løsning? Jeg vet ikke hva som er vanskelig for deg for tiden eller hva du strever med, er det psykisk, er det noe annet som er vanskelig?

Det finnes noe som heter gradert sykemelding. Det er ikke alle som har økonomi til å jobbe mindre.

[Gjest]

Det finnes noe som heter gradert sykemelding. Det er ikke alle som har økonomi til å jobbe mindre.

Jeg kommer ikke til å be om noen sykm. Mulig jeg ber om smertestillende, men det er også alt. Jeg fikser ikke situasjonen med å si fra uansett, så da blir det slik.

Da jeg møtte veggen forrige gang gikk det så langt at det vistes på meg. Da var det også lettere å si fra.

Jeg skal fortsette å presse meg, og bare håpe på at ting endrer seg.

Men ja, jeg er forferdelig sliten. Hadde jeg hatt mulighet hadde jeg tatt ut et par uker med ferie - da hadde jeg hatt to uker å samle krefter på.

[XbellaX]

Det finnes noe som heter gradert sykemelding. Det er ikke alle som har økonomi til å jobbe mindre.

 

Selvfølgelig gjør det det. Jeg er bare usikker på om det er så nyttig å sykemelde seg fra en jobb som tydeligvis gir mye glede og i tillegg en pause fra et hektisk og stressende privatliv. Kanskje er det i privatlivet ts må gjøre noen justeringer, ikke på jobben.

[Gjest]

Selvfølgelig gjør det det. Jeg er bare usikker på om det er så nyttig å sykemelde seg fra en jobb som tydeligvis gir mye glede og i tillegg en pause fra et hektisk og stressende privatliv. Kanskje er det i privatlivet ts må gjøre noen justeringer, ikke på jobben.

Jeg kan virkelig ikke noe råd for at det går inn på meg at mine nærmeste er alvorlig syke - det tror jeg hadde gått inn på de fleste. Og når en lever med en sykdom som kan føre til plutselig død - da mener jeg det er naturlig at man er konstant bekymret.

Dessuten har det ikke vært bare positivt på jobben det siste året - det har skjedd mye som jeg ikke kan si noe om.

Men det er ikke noen sak lenger, jeg skal ikke gå til legen.

Endret 1. februar 2015 av hww

[Legacy]

Jeg skjønner at du ikke har lyst til å fortelle at du sliter. Men du trenger vel ikke å si noe om det nå?

Slik som jeg fostod det så ville du ikke bli sykemeldt. Så jeg ville ventet med å si noe og sett om ting ble bedre .

Håper du får hjelp hos legen slik at du slipper sykemelding :-)

[XbellaX]

Jeg kan virkelig ikke noe råd for at det går inn på meg at mine nærmeste er alvorlig syke - det tror jeg hadde gått inn på de fleste. Og når en lever med en sykdom som kan føre til plutselig død - da mener jeg det er naturlig at man er konstant bekymret.

Dessuten har det ikke vært bare positivt på jobben det siste året - det har skjedd mye som jeg ikke kan si noe om.

Men det er ikke noen sak lenger, jeg skal ikke gå til legen.

 

Det er helt naturlig å være bekymret i en slik situasjon du beskriver, du har etter hva jeg forstår et ganske krevende privatliv. Mitt poeng er -hva hjelper det med en sykemelding? Hva kan du gjøre for de andre menneskene? Kanskje det er langt bedre for deg å fortsette å jobbe,  og på den måten få en pause fra bekymringene ihvertfall noen få timer til du skal hjem.

 

 

Dessuten har det ikke vært bare positivt på jobben det siste året - det har skjedd mye som jeg ikke kan si noe om. Beklager men jeg klarer ikke se logikken din. Det har skjedd endel negative ting på din arbeidsplass og derfor bør du sykemelde deg? 

[Gjest]

Det er helt naturlig å være bekymret i en slik situasjon du beskriver, du har etter hva jeg forstår et ganske krevende privatliv. Mitt poeng er -hva hjelper det med en sykemelding? Hva kan du gjøre for de andre menneskene? Kanskje det er langt bedre for deg å fortsette å jobbe,  og på den måten få en pause fra bekymringene ihvertfall noen få timer til du skal hjem.

 

 

Dessuten har det ikke vært bare positivt på jobben det siste året - det har skjedd mye som jeg ikke kan si noe om. Beklager men jeg klarer ikke se logikken din. Det har skjedd endel negative ting på din arbeidsplass og derfor bør du sykemelde deg?

Kanskje det beste for ts er å diskutere med legen hva som er best. Der kan hun også forklare mer detaljert hvordan situasjonen er, enn det hun kan på dol. Jeg har selv strukket det for langt for jeg absolutt ikke skulle bli sykemeldt. Har lært at det er bedre å stoppe litt opp før det går for langt. Enkelte ganger kan en gradert sykemelding hindre en langvarig full sykemelding. Det er heller ikke alltid en har anledning til å gjøre noe med hjemmesituasjonen.

[XbellaX]

Kanskje det beste for ts er å diskutere med legen hva som er best. Der kan hun også forklare mer detaljert hvordan situasjonen er, enn det hun kan på dol. Hun har skrevet ganske utfyllende hva det gjelder tidligere og jeg synes absolutt hun har et krevende privatliv, men jeg kan ikke se at det vil hjelpe henne å ty til en sykemelding. 

 

 

Enkelte ganger kan en gradert sykemelding hindre en langvarig full sykemelding. Det er heller ikke alltid en har anledning til å gjøre noe med hjemmesituasjonen. Det er litt av det som er poenget mitt, jeg kan ikke se at hww får gjort noe med hjemmesituasjonen på lang tid, finnes det da andre måter å håndtere dette på en å automatisk tenke sykemelding? Kanskje kan det være godt for hww å minne seg selv på at selv om bekymringene selvsagt er tilstede, så kan hun ikke ta over ansvaret for alle andre mennesker.

 

Jeg er absolutt ikke i mot å ha mulighet til å sykemelde seg men jeg er tilhenger av å gjøre nødvendige forandringer på hjemmefronten når jobben i seg selv faktisk oppleves givende.

[Gjest]

Kanskje det beste for ts er å diskutere med legen hva som er best. Der kan hun også forklare mer detaljert hvordan situasjonen er, enn det hun kan på dol. Hun har skrevet ganske utfyllende hva det gjelder tidligere og jeg synes absolutt hun har et krevende privatliv, men jeg kan ikke se at det vil hjelpe henne å ty til en sykemelding. 

 

 

Enkelte ganger kan en gradert sykemelding hindre en langvarig full sykemelding. Det er heller ikke alltid en har anledning til å gjøre noe med hjemmesituasjonen. Det er litt av det som er poenget mitt, jeg kan ikke se at hww får gjort noe med hjemmesituasjonen på lang tid, finnes det da andre måter å håndtere dette på en å automatisk tenke sykemelding? Kanskje kan det være godt for hww å minne seg selv på at selv om bekymringene selvsagt er tilstede, så kan hun ikke ta over ansvaret for alle andre mennesker.

 

Jeg er absolutt ikke i mot å ha mulighet til å sykemelde seg men jeg er tilhenger av å gjøre nødvendige forandringer på hjemmefronten når jobben i seg selv faktisk oppleves givende.

Jeg er overasket over at du ser deg mer egnet til hva som er best for ts enn fastlegen. Du fraråder henne til å søke fastlegen til tross for at hun har hatt det veldig tøft.

Her på dol hører jeg så mye om at vi skal jobbe med oss selv. Vi skal være så sterke. Men vi er bare vanlige mennesker. Noen er sterkere enn andre. Kanskje vi som er svakere kan jobbe for å bli sterkere, men uansett finnes det en grense. Trekker du strikken for langt så ryker den. Jeg mener ts bør diskutere dette med fastlegen sin så hun ikke strekker strikken så langt at den ryker.

[XbellaX]

Jeg er overasket over at du ser deg mer egnet til hva som er best for ts enn fastlegen. Du fraråder henne til å søke fastlegen til tross for at hun har hatt det veldig tøft.

Her på dol hører jeg så mye om at vi skal jobbe med oss selv. Vi skal være så sterke. Men vi er bare vanlige mennesker. Noen er sterkere enn andre. Kanskje vi som er svakere kan jobbe for å bli sterkere, men uansett finnes det en grense. Trekker du strikken for langt så ryker den. Jeg mener ts bør diskutere dette med fastlegen sin så hun ikke strekker strikken så langt at den ryker.

 

Nå synes jeg du tillegger meg vel mye meninger. Jeg fraråder henne ingenting. Faktisk så poengterer jeg at jeg setter spørsmålstegn ved om sykemelding er eneste løsning, gradert eller ikke. Jeg spør igjen om det finnes andre måter å håndtere hennes situasjon på enn sykemelding. 

 

Noe er rart i mine øyne når man automatisk tenker at det er arbeidet som skal kuttes ned på når et er kaos i privatlivet. Kanskje vanlige arbeidsdager er det som gjør er godt for å slippe å sitte med bekymringer hele dagen. En full eller gradert sykemelding vil bety mer tid hjemme, er situasjonen hennes slik at det vil gjøre godt eller vil det avle flere bekymringer? Jeg har ikke noe svar på dette, jeg stiller spørsmål.

 

Det finnes en grense for alle mennesker, hver og en kjenner på når begeret holder på å flyte over. Det jeg gjerne vil er å forsøke se om det er noe vi kan gjøre med oss selv fremfor å automatisk slukke branner med en sykemelding når det koker over. 

[Gjest]

Nå synes jeg du tillegger meg vel mye meninger. Jeg fraråder henne ingenting. Faktisk så poengterer jeg at jeg setter spørsmålstegn ved om sykemelding er eneste løsning, gradert eller ikke. Jeg spør igjen om det finnes andre måter å håndtere hennes situasjon på enn sykemelding. 

 

Noe er rart i mine øyne når man automatisk tenker at det er arbeidet som skal kuttes ned på når et er kaos i privatlivet. Kanskje vanlige arbeidsdager er det som gjør er godt for å slippe å sitte med bekymringer hele dagen. En full eller gradert sykemelding vil bety mer tid hjemme, er situasjonen hennes slik at det vil gjøre godt eller vil det avle flere bekymringer? Jeg har ikke noe svar på dette, jeg stiller spørsmål.

 

Det finnes en grense for alle mennesker, hver og en kjenner på når begeret holder på å flyte over. Det jeg gjerne vil er å forsøke se om det er noe vi kan gjøre med oss selv fremfor å automatisk slukke branner med en sykemelding når det koker over. 

Jeg oppfattet svarene dine som at det ikke er hensiktsmessig å oppsøke legen.  Jeg tror uten at jeg kan være sikker at ts også gjør det.  Ihvertfall begynner hun å trekke seg fra det.

 

Jeg vet hva det kostet meg å strekke strikken for langt. Jeg prøvde alle mulige måter å unngå sykemelding.  Og jeg kunne jo ikke for de trengte meg på jobb.  Det er ikke ditt problem fikk jeg beskjed om fra en ansatt på nav. Det var til slutt andre som tok tak i det og ba meg gå til legen.  Jeg ønsker bare ikke at ts skal strekke strikken for langt, noe jeg er redd for at hun er på veg til å gjøre. Du har mange grunner for ikke sykemelding, men jeg tror fastlegen kan være den beste til å vurdere det.

[XbellaX]

Jeg oppfattet svarene dine som at det ikke er hensiktsmessig å oppsøke legen.  Jeg tror uten at jeg kan være sikker at ts også gjør det.  Ihvertfall begynner hun å trekke seg fra det.

 

Jeg vet hva det kostet meg å strekke strikken for langt. Jeg prøvde alle mulige måter å unngå sykemelding.  Og jeg kunne jo ikke for de trengte meg på jobb.  Det er ikke ditt problem fikk jeg beskjed om fra en ansatt på nav. Det var til slutt andre som tok tak i det og ba meg gå til legen.  Jeg ønsker bare ikke at ts skal strekke strikken for langt, noe jeg er redd for at hun er på veg til å gjøre. Du har mange grunner for ikke sykemelding, men jeg tror fastlegen kan være den beste til å vurdere det.

 

Når jeg leser det jeg har skrevet så kan jeg skjønne at du tolker det slik, jeg kunne presisert bedre. Jeg synes det er fint om hun diskuterer det med sin lege men egentlig aller helst sin behandler om hun går i terapi. Det er kun sykemeldingen jeg har diskutert, ikke noe annet. 

 

"Jeg ønsker bare ikke at ts skal strekke strikken for langt, noe jeg er redd for at hun er på veg til å gjøre. "Jeg ser du skriver dette flere ganger. Hvorfor er det automatisk slik at "når strikken blir trekt for langt" så er eneste løsning å bli sykemeldt? Finnes det andre måter å håndtere dette på som kanskje kan være mer langsiktige og nyttige? (Nå snakker jeg generelt).

[Gjest]

Når jeg leser det jeg har skrevet så kan jeg skjønne at du tolker det slik, jeg kunne presisert bedre. Jeg synes det er fint om hun diskuterer det med sin lege men egentlig aller helst sin behandler om hun går i terapi. Det er kun sykemeldingen jeg har diskutert, ikke noe annet. 

 

"Jeg ønsker bare ikke at ts skal strekke strikken for langt, noe jeg er redd for at hun er på veg til å gjøre. "Jeg ser du skriver dette flere ganger. Hvorfor er det automatisk slik at "når strikken blir trekt for langt" så er eneste løsning å bli sykemeldt? Finnes det andre måter å håndtere dette på som kanskje kan være mer langsiktige og nyttige? (Nå snakker jeg generelt).

Hvis det finnes andre muligheter.  Men det er dessverre ikke alltid det finnes så mange andre og da er det enten sykemelding eller strekke strikken til den ryker.

 

En kan jo fortsette å håpe strikken holder og fortsette som før, og det er det ts nå vil gjøre slik jeg forstår det. Er hun heldig så snur det før strikken ryker.

Endret 1. februar 2015 av eller

[Gjest]

XbellaX: Jeg har diskutert saken med behandler, derfor var ikke det du skriver om tema for meg i denne tråden.

Temaet/det jeg spurte om råd til var å takle situasjonen med arbeidsgiver.

Men jeg kommer uansett ikke til å dra til legen pga at jeg ikke takler den situasjonen. I tillegg får jeg en følelse av å "utnytte systemet" på den måten (selv om jeg ikke har vært s m på snart 9 år - kun pga operasjon). Så da er det ikke noe problem/sak lengre.

Derfor trakk jeg meg ut av diskusjonen og anser meg som ferdig med saken.

Endret 1. februar 2015 av hww