Klarer ikke å si fra.. Det bare stopper opp :-(

[XbellaX]

Hvis det finnes andre muligheter.  Men det er dessverre ikke alltid det finnes så mange andre og da er det enten sykemelding eller strekke strikken til den ryker.

 

En kan jo fortsette å håpe strikken holder og fortsette som før, og det er det ts nå vil gjøre slik jeg forstår det. Er hun heldig så snur det før strikken ryker.

 

Den måten å håndtere en situasjon på blir for dramatisk for min del, jeg tror faktisk at i de fleste tilfeller er det mye man kan gjøre for å avverge at strikken ryker eller man blir nødt til å sykemelde seg.

[XbellaX]

XbellaX: Jeg har diskutert saken med behandler, derfor var ikke det du skriver om tema for meg i denne tråden.

Temaet/det jeg spurte om råd til var å takle situasjonen med arbeidsgiver.

Men jeg kommer uansett ikke til å dra til legen pga at jeg ikke takler den situasjonen. I tillegg får jeg en følelse av å "utnytte systemet" på den måten (selv om jeg ikke har vært s m på snart 9 år - kun pga operasjon). Så da er det ikke noe problem/sak lengre.

Derfor trakk jeg meg ut av diskusjonen og anser meg som ferdig med saken.

 

Jeg forstår at du ikke har det spesielt lett for tiden. Er det noe som kunne vært litt mer tilrettelagt for deg på jobb som kunne hjulpet deg gjennom denne perioden? Om jeg har forstått deg riktig er dette en situasjon som kan pågå over lengre tid, kanskje ville det vært nyttig å snakke med din arbeidsgiver om dette og forsøkt å sett på løsninger sammen? Nå aner ikke jeg om din arbeidsgiver er samarbeidsvillig eller ikke, jeg tenker bare at det må jo være noe mellom strikken som ryker og en sykemelding.

[Gjest]

Den måten å håndtere en situasjon på blir for dramatisk for min del, jeg tror faktisk at i de fleste tilfeller er det mye man kan gjøre for å avverge at strikken ryker eller man blir nødt til å sykemelde seg.

Jeg kan bare snakke av egne erfaringer og hva jeg kjenner igjen hos andre.  Før var jeg nesten total motstander av sykemeldinger. Det var min stolthet og kunne si at jeg aldri hadde vær borte fra jobb etter mange år i arbeidslivet.  Men til slutt måtte jeg også innse innse at det også kan være nødvendig.

[XbellaX]

Jeg kan bare snakke av egne erfaringer og hva jeg kjenner igjen hos andre.  Før var jeg nesten total motstander av sykemeldinger. Det var min stolthet og kunne si at jeg aldri hadde vær borte fra jobb etter mange år i arbeidslivet.  Men til slutt måtte jeg også innse innse at det også kan være nødvendig.

 

Selvsagt er det i blant nødvendig, det er en fin mulighet å ha. Jeg reagerer bare på den automatiske tankegangen om at sykemelding er første løsning. Forstår du hva jeg mener?

[Gjest]

Selvsagt er det i blant nødvendig, det er en fin mulighet å ha. Jeg reagerer bare på den automatiske tankegangen om at sykemelding er første løsning. Forstår du hva jeg mener?

ts har vært gjennom mye uten å bli sykemeldt.  Så det blir feil å si at det er det første løsning.

[XbellaX]

ts har vært gjennom mye uten å bli sykemeldt.  Så det blir feil å si at det er det første løsning.

 

Helt riktig, hun har vært igjennom og går fortsatt igjennom mye. Det er ikke det som er poenget. Hvilke tiltak er iverksatt, er det jeg mener.

[Gjest]

Helt riktig, hun har vært igjennom og går fortsatt igjennom mye. Det er ikke det som er poenget. Hvilke tiltak er iverksatt, er det jeg mener.

Hun skrev at hun hadde diskutert det med behandler.  Kanskje h*n har gitt de beste råd, som kjenner henne og hele situasjonen og hvilke tiltak som er iverksatt.

[Gjest]

Hun skrev at hun hadde diskutert det med behandler.  Kanskje h*n har gitt de beste råd, som kjenner henne og hele situasjonen og hvilke tiltak som er iverksatt.

Det stemmer

[mariaflyfly]

Hun skrev at hun hadde diskutert det med behandler.  Kanskje h*n har gitt de beste råd, som kjenner henne og hele situasjonen og hvilke tiltak som er iverksatt.

 

Jeg kan ikke se at det er noe galt i at Bella sier det hun gjør. Sykemelding er et brannslokkingstiltak. Noen ganger er selvfølgelig brannslokking nødvendig, det er det ingen tvil om, men trådstarter har gjennom lengre tid skrevet om vanskeligheter på familiefronten. Ved langvarig problematikk vil det være nærliggende å se på hvilke permanente endringer i livet som kan være med på å snu det hele, ikke bare brannslokkingsløsninger.

[XbellaX]

Hun skrev at hun hadde diskutert det med behandler.  Kanskje h*n har gitt de beste råd, som kjenner henne og hele situasjonen og hvilke tiltak som er iverksatt.

Jeg skrev for litt siden at jeg synes hun burde diskutert med behandler/lege. Det synes jeg bare er positivt.

 

Jeg ser at vi har en relativt ulik tankegang på dette området.

[XbellaX]

Det stemmer

 

Du ønsker råd til å håndtere situasjonen med din arbeidsgiver. I mine øyne blir det jo ikke en dialog slik jeg hadde håpet på, men mer at du opplyser vedkommende at du ønsker å sykemelde deg? Men så leser jeg plutselig at du ikke skal til legen likevel og bare fortsetter som før? Jeg har ramlet av lasset, hva blir det til?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vi har ofte disse tre ønskene:

Ønske om å nå et mål

Ønske om å bevare selvrespekten

Ønske om å bli likt (av alle/sjefen/partner/foreldre etc)

 

Ikke alltid kan alle disse ønskene oppfylles samtidig, for eksempel ta vare på helsa (mål) og bli likt av sjefen der og da.

Mange må bli bevisst at det er slik og lære seg å prioritere.

 

For å sette det på spissen: Hvis du manglet penger og barna dine var på kanten til å dø av sult, ville du kanskje ofre selvrespekten (stjele eller prostituere deg) for å nå målet om at barna skulle overleve.

[Gjest]

Jeg kan ikke se at det er noe galt i at Bella sier det hun gjør. Sykemelding er et brannslokkingstiltak. Noen ganger er selvfølgelig brannslokking nødvendig, det er det ingen tvil om, men trådstarter har gjennom lengre tid skrevet om vanskeligheter på familiefronten. Ved langvarig problematikk vil det være nærliggende å se på hvilke permanente endringer i livet som kan være med på å snu det hele, ikke bare brannslokkingsløsninger.

Jeg synes bare det er dumt hvis ts unngår å gjøre det som er nødvendig pga disse svarene.  Hun blir lett påvirket av svarene på dol.  Derfor mener jeg at behandler eller lege skal avgjøre hva som er best.

[frosken]

@eller: Når folk har brukt dol i årevis, så må de selv vurdere om de vil stille spørsmål her inne eller ikke. Dersom man ikke er i stand til å forholde seg til velmenende svar fra andre, så må man la være å stille spørsmålene.

[frosken]

@hww: Jeg synes du må være i stand til å ta ansvar for deg selv og om nødvendig formidle at du ikke klarer å gå på jobb. Ønsket om at plagene skal synes utenpå deg, synes jeg er uttrykk for umoden tenkning. Folk flest vet at svært mye ikke synes utenpå.

 

Hvorvidt det er konstruktivt for deg med sykemelding eller ikke, tror jeg det er viktig at du tenker nøye gjennom. Du har jo anledning til å bruke noen egenmeldingsdager hvis du trenger å komme deg litt.

[Gjest]

@eller: Når folk har brukt dol i årevis, så må de selv vurdere om de vil stille spørsmål her inne eller ikke. Dersom man ikke er i stand til å forholde seg til velmenende svar fra andre, så må man la være å stille spørsmålene.

Jeg blir overasket over slike kommentarer. Det er velmente råd jeg også kommer med.  Eller har de mindre å bety rådene fra oss som er syke selv.  

[Gjest]

Jeg vil bare si at jeg setter pris på folks engasjement, selv om det ikke alltid er svar jeg liker og/eller er enig i. Ofte er det faktisk svar en ikke liker som bringer en videre også - men tøft kan det være.

Det gjelder for øvrig ikke i bare mine tråder. Jeg verdsetter virkelig at folk bruker av sin tid for å hjelpe andre.

Endret 1. februar 2015 av hww

[future life]

Jeg vil bare si at jeg setter pris på folks engasjement, selv om det ikke alltid er svar jeg liker og/eller er enig i. Ofte er det faktisk svar en ikke liker som bringer en videre også - men tøft kan det være.

Det gjelder for øvrig ikke i bare mine tråder. Jeg verdsetter virkelig at folk bruker av sin tid for å hjelpe andre.

Kanskje trenger du heller råd om hvordan du skal forholde deg når dine nærmeste er syke? Hvis det var du som var sånn syk, hva hadde du krevd, eller ønsket at de rundt deg skulle gjort? Går det an å legge ansvaret for deres sykdom vekk fra dine skuldre og over på dem selv og legen/ helsevesenet? Prøv å legge fra deg rollen som sykepleier, du er kone, mor og omsorgsperson. Liv og død er det noen annen som skal styre med. Hvis de som er syke rundt deg er voksne mennesker, har de nok et stort ansvar selv for sin egen helse og å søke hjelp. Prøv å legg fra deg noe av dette ansvaret, da blir du heller ikke så sliten. Jeg tror xbellax har mye rett i det hun skriver.

[AnonymBruker]

Jeg blir overasket over slike kommentarer. Det er velmente råd jeg også kommer med.  Eller har de mindre å bety rådene fra oss som er syke selv.  

frosken er alltid ekstra streng med hww.  Hun mistet tålmodigheten med henne for flere år siden. 

Anonymous poster hash: 4625d...62f

[AnonymBruker]

Du kan kunsten å bevege.

Anonymous poster hash: 5ae1c...2a6