Gå til innhold

Mindre hardt


Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)
  Caylee skrev (På 2.2.2015 den 1.09):

Jeg tenker noenganger at jeg vil stå utenfor avdelingen. Og så ta gjøre noe skikkelig dumt. Som å svelge en hau med tabletter . For det er der jeg vil gjøre det. Tenker jeg vil få mindre dødsangst hvis jeg hadde gjort det der utenfor, for det var der jeg hadde null dødsangst i en periode.

Nummer to. Jeg vil noen fra det stedet skal se meg , så de ser den smerten de har påført meg.

Dette er bare noe jeg tenker på. Føler meg egoistisk som tenker slik. Kanskje virkelig jeg er ond.

Du har det ikke godt med deg selv - det er åpenbart .

Prøv å finne andre løsninger enn tabletter for å kommunisere din indre smerte. Du har masse iboende ressurser , det er leit om du vil ta knekken på deg selv . Jeg er sikker på du KAN få et meningsfullt liv. Prøv å tenke utenfor tablett- boksen . Be heller om mer hjelp om du ikke synes du får den hjelp du har behov for .

Til ettertanke : leser om Whitney houstens datter som har gjort det samme som sin mor . Nå blir hun kanskje hjerneskadet . Hun klarte ikke formidle sin indre smerte med ord.

Mvh

Endret av En namnlaus
  • Svar 75
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Caylee

    22

  • Trine

    18

  • slabbedask

    9

  • stjernestøv

    8

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Populære dager

Skrevet
  En namnlaus skrev (På 2.2.2015 den 11.09):

Du har det ikke godt med deg selv - det er åpenbart .

Prøv å finne andre løsninger enn tabletter for å kommunisere din indre smerte. Du har masse iboende ressurser , det er leit om du vil ta knekken på deg selv . Jeg er sikker på du KAN få et meningsfullt liv. Prøv å tenke utenfor tablett- boksen . Be heller om mer hjelp om du ikke synes du får den hjelp du har behov for .

Til ettertanke : leser om Whitney houstens datter som har gjort det samme som sin mor . Nå blir hun kanskje hjerneskadet . Hun klarte ikke formidle sin indre smerte med ord.

Mvh

Ja, det er virkelig noe å tenke over. Tragisk og trist at det gikk samme vei med datteren.

Skrevet
  Toga skrev (På 2.2.2015 den 1.58):

Forstår at det er vanlig for de med ustabil personlighet å føle at de mangler kontroll over livet og handlinger...

Men du har det hvis du vil. Hvis du ikke vil gjøre disse tingene, så trenger du ikke det. Ingen kommer til å tvinge deg.

Siden dette bekymrer deg, tror jeg ikke du egentlig vil. Uansett om det er deler av deg som har dragning mot det.

Hilsen supereksperten.

Hehe, du er flink ekspert ja :)

Takk for alle svarene dine. Var hyggelig få så mye svar

Skrevet
  Trine skrev (På 2.2.2015 den 8.36):

Jeg tenker at det er bra du har dødsangst ellerså hadde du kanskje ikke levd nå. Jeg er litt redd for å si dette gjelder deg også siden du har forsøkt å ta livet ditt noen ganger, men jeg ble på en måte beroliget da det plutselig slo meg at om jeg skulle ta livet mitt så måtte jeg jo ikke gjøre det på en brutal måte, kunne jo bare svelge masse piller. Da hadde jeg en løsning om ting skulle bli for ille. Samme kan det jo være for deg, at du blir roligere av å tenke at om det blir for ille så kan du tenke at du kan ta livet ditt utenfor avdelingen. Det er fortsatt bare tanker. Det er først når tankene blir til handling at de er skumle. Men om du tenker at du kan ta livet ditt utenfor avdelingen så må du jo først reise dit og så ta livet ditt og innen du kommer så langt så har du kanskje kommet på bedre tanker. Jeg hadde vært mer bekymra om du hadde tenkt "under senga mi har jeg ikke dødsangst, jeg legger meg under senga og svelger masse piller" Da hadde du ikke trengt å dra noe sted for å gjøre det og sjansen for at tanken hadde blitt handling hadde vært mye større.

Ga dette noe som helst mening eller er det bare oppi hodet mitt?

Du har rett i det. Hadde jeg forsatt som jeg drev med før med 1-2 måneder mellomrom forsatt, hadde jeg nok vært død

Trist at du har tenkt slikt. Jeg håper virkelig det ikke er på samme måte ennå. Har du tatt opp det?

Folk sier de som er suicidale lenge aldri kommer til å gjennomføre noe, det er dessverre ikke sant.

Håper det ikke er noe mer, men det kan skje veldig fort. Jeg bestemmer meg, og bare gjør det selvom jeg egentlig ikke vil.

Ja det gir mening. Takk for svar <3

Skrevet
  Trine skrev (På 2.2.2015 den 10.51):

Jeg tror du vet hva du snakker om jeg :) Kjenner meg ikke igjen i Schizoid pf. Men det får vel være opp til andre å bestemme hva jeg har. Men det tar jo så lang tid. Først må jeg vente på å få time et sted og om de finner ut at jeg ikke har AS så må jeg vente lenge på å få time et annet sted for å se om jeg har noe annet. Hvorfor kan jeg ikke bare få en bunke med skjemaer og fylle ut også kan de sendes rundt til spesialistene til noen finner ut hva det er. Det er så kjedelig å bare gå og vente. Føles som veldig bortkastet tid.

Det går alt for sagt ja. Men hold ut! Før du vet ordet av det har du fått et svar :)

Skrevet
  En namnlaus skrev (På 2.2.2015 den 11.09):

Du har det ikke godt med deg selv - det er åpenbart .

Prøv å finne andre løsninger enn tabletter for å kommunisere din indre smerte. Du har masse iboende ressurser , det er leit om du vil ta knekken på deg selv . Jeg er sikker på du KAN få et meningsfullt liv. Prøv å tenke utenfor tablett- boksen . Be heller om mer hjelp om du ikke synes du får den hjelp du har behov for .

Til ettertanke : leser om Whitney houstens datter som har gjort det samme som sin mor . Nå blir hun kanskje hjerneskadet . Hun klarte ikke formidle sin indre smerte med ord.

Mvh

Problemet med meg er at jeg klarer ikke snakke. Jeg kan noen ganger ha det veldig vanskelig, så går jeg på akuttime, og de tror det ikke er så ille. Av den grunnen jeg ikke klarer virke dramatisk nok..

Dessverre har det endt før med at jeg ikke har fått hjelp uansett hvor mye jeg har prøvd, så to dager senere har jeg blitt innlagt på somatisk med overdose..

Jeg har lest om henne. Forferdelig sak. Jeg håper alt går imot det legene frykter nå

Skrevet
  Caylee skrev (På 2.2.2015 den 13.44):

Du har rett i det. Hadde jeg forsatt som jeg drev med før med 1-2 måneder mellomrom forsatt, hadde jeg nok vært død

Trist at du har tenkt slikt. Jeg håper virkelig det ikke er på samme måte ennå. Har du tatt opp det?

Folk sier de som er suicidale lenge aldri kommer til å gjennomføre noe, det er dessverre ikke sant.

Håper det ikke er noe mer, men det kan skje veldig fort. Jeg bestemmer meg, og bare gjør det selvom jeg egentlig ikke vil.

Ja det gir mening. Takk for svar <3

 

Har vel ikke akkurat tatt det opp, skrev så vidt om det til sykepleieren, men hun vet jeg ikke tar livet mitt, jeg er altfor glad i hunden min til å gjøre det. Dessuten har jeg tenkt på det fra jeg var 8-9 år eller noe sånt, men aldri gjort det så jeg kommer vel til å leve til jeg dør av andre årsaker enn selvmord.

Skrevet
  Caylee skrev (På 2.2.2015 den 1.09):

Jeg tenker noenganger at jeg vil stå utenfor avdelingen. Og så ta gjøre noe skikkelig dumt. Som å svelge en hau med tabletter . For det er der jeg vil gjøre det. Tenker jeg vil få mindre dødsangst hvis jeg hadde gjort det der utenfor, for det var der jeg hadde null dødsangst i en periode.

 

Nummer to. Jeg vil noen fra det stedet skal se meg , så de ser den smerten de har påført meg.

 

Dette er bare noe jeg tenker på. Føler meg egoistisk som tenker slik. Kanskje virkelig jeg er ond.

 

Du er ikke egoistisk og du er heller ikke dum :) Jeg har selv hatt noen lignende tanker. Men så tenker jeg at de personene som har gjort meg vondt ikke fortjener å ha mer makt over meg. Og at jeg ikke fortjener å gjøre meg selv enda mer vondt fordi noen andre har behandlet meg dårlig.

 

Jeg tror ikke det er noe bra å dvele på sånne vonde hendelser. Det beste er vel å legge det bak seg. Selvom det er vanskelig når noen som skal hjelpe deg påfører dype sår i sjelen din. Det er veldig sårt men det gjør jo bare vondt verre å tenke for mye på det. Kanskje det er sånn for deg og?

Skrevet
  Trine skrev (På 2.2.2015 den 15.11):

Har vel ikke akkurat tatt det opp, skrev så vidt om det til sykepleieren, men hun vet jeg ikke tar livet mitt, jeg er altfor glad i hunden min til å gjøre det. Dessuten har jeg tenkt på det fra jeg var 8-9 år eller noe sånt, men aldri gjort det så jeg kommer vel til å leve til jeg dør av andre årsaker enn selvmord.

Skjønner. Høres foresten ille ut å hatt slike tanker så lenge, og når du var så ung :/

Tanker om selvmord tenker jeg aldri på før jeg var 14

Skrevet (endret)
  larimar skrev (På 2.2.2015 den 15.30):

Du er ikke egoistisk og du er heller ikke dum :) Jeg har selv hatt noen lignende tanker. Men så tenker jeg at de personene som har gjort meg vondt ikke fortjener å ha mer makt over meg. Og at jeg ikke fortjener å gjøre meg selv enda mer vondt fordi noen andre har behandlet meg dårlig.

 

Jeg tror ikke det er noe bra å dvele på sånne vonde hendelser. Det beste er vel å legge det bak seg. Selvom det er vanskelig når noen som skal hjelpe deg påfører dype sår i sjelen din. Det er veldig sårt men det gjør jo bare vondt verre å tenke for mye på det. Kanskje det er sånn for deg og?

Takk for støtten <3

Det er bra du klarer takle det annerledes nå. Og ikke lar det ødelegge for deg

 

Det er vondt tenke på det ja. Men jeg tror det er det eneste stedet jeg klarer å gjøre det "ordentlig". Det handler ikke bare om at de var slemme, men at det kanskje blir enklere. Jeg hadde flaks med at jeg ikke døde av oksygenmangel

Endret av Caylee
Skrevet
  Caylee skrev (På 2.2.2015 den 16.20):

Skjønner. Høres foresten ille ut å hatt slike tanker så lenge, og når du var så ung :/

Tanker om selvmord tenker jeg aldri på før jeg var 14

Går det bedre med deg i dag? Fælt at du sliter sånn for tiden...

Skrevet
  stjernestøv skrev (På 2.2.2015 den 16.26):

Går det bedre med deg i dag? Fælt at du sliter sånn for tiden...

Ikke så veldig dessverre. Var hjemme fra skolen også..

Kanskje depresjonen har kommet på nytt. Har merket jeg har det ekstra ille ca hver 2-3måned. Sist var oktober, før det på slutten av sommeren.

Takk for at du spør, er veldig hyggelig av deg.

Hvordan har dagen din vært?

Skrevet
  Caylee skrev (På 2.2.2015 den 16.31):

Ikke så veldig dessverre. Var hjemme fra skolen også..

Kanskje depresjonen har kommet på nytt. Har merket jeg har det ekstra ille ca hver 2-3måned. Sist var oktober, før det på slutten av sommeren.

Takk for at du spør, er veldig hyggelig av deg.

Hvordan har dagen din vært?

Trist at det ikke går bedre, håper du får god hjelp. Tar du medisiner?

 

Vi var på en tur i formiddag og var på cafe så har vi vært ute og spist pizza, så vi har kost oss.

Skrevet
  stjernestøv skrev (På 2.2.2015 den 16.35):

Trist at det ikke går bedre, håper du får god hjelp. Tar du medisiner?

 

Vi var på en tur i formiddag og var på cafe så har vi vært ute og spist pizza, så vi har kost oss.

Jeg har gitt opp be om hjelp når det ekstra vanskelig, jeg takler ikke bli avist. Går på medsiner men ikke mot depresjon.

Høres velig koslig ut. Er veldig koslig å være med familie og gjøre slike ting sammen :)

Skrevet
  Caylee skrev (På 2.2.2015 den 16.40):

Jeg har gitt opp be om hjelp når det ekstra vanskelig, jeg takler ikke bli avist. Går på medsiner men ikke mot depresjon.

Høres velig koslig ut. Er veldig koslig å være med familie og gjøre slike ting sammen :)

Kanskje du hadde trengt medisiner? Du kan ikke slite med dette alene.

 

Ja det er koselig å være sammen med guttene mine :)

Skrevet
  stjernestøv skrev (På 2.2.2015 den 16.52):

Kanskje du hadde trengt medisiner? Du kan ikke slite med dette alene.

 

Ja det er koselig å være sammen med guttene mine :)

Jeg har både prøvd antidepressiva og lamictal. Funket ikke mye.

Det skjønner jeg:) er fint med slike dager innimellom

Skrevet
  Caylee skrev (På 2.2.2015 den 16.59):

Jeg har både prøvd antidepressiva og lamictal. Funket ikke mye.

Det skjønner jeg:) er fint med slike dager innimellom

Synd det ikke virket. Ja jeg verdesetter slike dager :-)

Skrevet
  stjernestøv skrev (På 2.2.2015 den 17.11):

Synd det ikke virket. Ja jeg verdesetter slike dager :-)

Hadde en slik dag med en venn i jula. Hun bor langt unna nå, og kom hjem for ferien. Da dro vi på egon og spiste. Sånt er alltid koslig:)

Skrevet
  Caylee skrev (På 2.2.2015 den 17.17):

Hadde en slik dag med en venn i jula. Hun bor langt unna nå, og kom hjem for ferien. Da dro vi på egon og spiste. Sånt er alltid koslig:)

Det er det :-)

Skrevet
  Trine skrev (På 2.2.2015 den 10.40):

Ble litt bekymra jeg nå, hva er det som er galt med meg da? Er jeg bare sær og sta og en tulling som ikke klarer omgås andre mennesker? Det er jo litt dumt. Finnes det noen diagnose for sånne mennesker? 

Ikke vær bekymret!

 

Vi med asperger oppfyller ingen av oss alle symptomer.

 

Aspergere her inne kan både theory of mind og ironi og har ikke bokstavelig forståelse, jeg hadde alt!! :-(

 

Men jeg har lært meg bedre theory of mind, skreven ironi og ikke misforstå like mye skrevet bokstavelighet,

fordi på net får jeg tid å tenke,

 

men jeg har andre ting som ikke passer med asperger helt sikkert:-)

Sånn er det man oppfyller noe, ikke alt,

 

jeg var selv en prototype/skoleeksempel på asperger, kunnskapen jeg har skaffet meg gjør at jeg nå til forskjell fra før, har lært meg, i expressfart ordspråk, sitater, måter å si ting på, jeg har forholdsvis god hukommelse på ting som opptar meg, derfor har jeg memorert gjennom min tid på dol, både ting jeg ikke bør gjøre/ skrive/si, fordi det virker påfallende, eller ting jeg bør kjapt forstå for å virke mindre påfallende.

 

Jeg var veldig opptatt av datoer og klokkeslett, jeg er det enda, men jeg unngår å skrive/si slike ting...(fordi noen på dol gjorde meg oppmerksom på det)

jeg omtaler mine "venner" med titler og alle navn, noe en asperger-venn sa var komisk, da prøver jeg la være.

Jeg skrev før alltid, alle mine innlegg, med ordene Hei! først, da også dette virket påfallende prøvde jeg justere på det også.

 

I RL forstår jeg ikke ironi...jeg er ikke kjapp nok til å forstå det, på net, fordi vi skriver, kan jeg få tid å tenke meg om, nok tid.

 

I RL oppfatter jeg bokstavelig, på net, når jeg skriver får jeg tiden jeg trenger på å forsøke å forstå...'

 

osv osv...

 

Asperger kommer i ulike varianter og grader... mens noen får diagnosen som voksen, er vi noen som barn slet med kommunikasjon i slik grad at de mistenkte feks barneautisme. Slett ikke alle med asperger er der, likevel har vi tross det alle en mild form for autisme, enten vi kaller det asperger eller HFA :-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


×
×
  • Opprett ny...