Tillært eller naturlig?

[Trine]

Hvordan vet man om det man kan sosialt er tillært eller om det er noe som kommer naturlig?

[AnonymBruker]

Er ikke det meste en kan sosialt tillært for mange? 

Anonymous poster hash: 9d348...2da

[Trine]

Vet ikke, tror det er endel ting som normale mennesker bare forstår uten å nødvendigvis ha lært det. Eller de tenker ihvertfall ikke over hva som er riktig og ikke. Small talk f.eks. det påstås at man kan lære det, men for de fleste virker det som at det kommer naturlig. Eller når man kommer og drar fra et selskap. Jeg bruker mye energi på å prøve å finne ut hva jeg skal si når jeg kommer og går, for andre virker det som at det kommer naturlig og at de ikke tenker over hvordan det skal gjøres.

[AnonymBruker]

Jeg vet heller ikke, men tror det er en del mennesker som sliter med dette av ulike grunner. Det kan være fordi man er usikker av ulike grunner, har forskjellige personlighetstrekk, ikke har lært ting som liten osv. Men det kan hende jeg tar helt feil.

Anonymous poster hash: 9d348...2da

[Trine]

Ja, det er kanskje et vanlig problem.

[ISW]

Ja, det er kanskje et vanlig problem.

 

Synes det virker som du har blitt litt bedre siden du kom hit til DOL

[stjernestøv]

Hvordan vet man om det man kan sosialt er tillært eller om det er noe som kommer naturlig?

Det merker man jo, det er anstrengene når det ikke er naturlig.

[Trine]

Synes det virker som du har blitt litt bedre siden du kom hit til DOL

 

Takk, prøver så godt jeg kan å holde hodet kaldt mens jeg venter på utredning. Er sliten, men nå lar ihvertfall folk meg få være meg så da trenger jeg ikke late som så mye.

[Trine]

Det merker man jo, det er anstrengene når det ikke er naturlig.

 

Ok, da er det tillært hos meg ihvertfall. Men er det noen det er naturlig for eller er noen bare bedre opplært enn andre?

[Madelenemie]

Vet ikke, tror det er endel ting som normale mennesker bare forstår uten å nødvendigvis ha lært det. Eller de tenker ihvertfall ikke over hva som er riktig og ikke. Small talk f.eks. det påstås at man kan lære det, men for de fleste virker det som at det kommer naturlig. Eller når man kommer og drar fra et selskap. Jeg bruker mye energi på å prøve å finne ut hva jeg skal si når jeg kommer og går, for andre virker det som at det kommer naturlig og at de ikke tenker over hvordan det skal gjøres.

mm

 

Tror det,

 

jeg vet nesten dato for når jeg lærte hva, ingenting faller helt naturlig, men jeg vil lære.

 

Om det nødvendigvis er så bra, det vet jeg ikke, men jeg prøver tilpasse og innpasse meg.

 

På mange måter er det bra, det har satt meg i en situasjon der jeg knapt har tid å tenke på min egen autisme, jeg må tenke effektivt, og rasjonelt om hva som hjelper autister, jeg har lite tid å kjenne på min sorg, mine ønsker, min utilstrekkelighet, mine egne ambisjoner osv... 

[larimar]

Jeg tror veldig mye er tillært. Man kan jo se dokumentarer om folk som har gått gjennom ekstrem omsorgsvikt de første leveårene. De oppfører seg mer som dyr enn som mennesker.

[Trine]

mm

 

Tror det,

 

jeg vet nesten dato for når jeg lærte hva, ingenting faller helt naturlig, men jeg vil lære.

 

Om det nødvendigvis er så bra, det vet jeg ikke, men jeg prøver tilpasse og innpasse meg.

 

På mange måter er det bra, det har satt meg i en situasjon der jeg knapt har tid å tenke på min egen autisme, jeg må tenke effektivt, og rasjonelt om hva som hjelper autister, jeg har lite tid å kjenne på min sorg, mine ønsker, min utilstrekkelighet, mine egne ambisjoner osv... 

 

Jeg har ingen datoer, men ingenting faller naturlig her heller. Jeg tror jeg kan endel om hvordan man skal være. Eller, hvordan jeg har lært at man skal være. Men for meg er alle disse reglene veldig rare. Jeg sa ikke mye da jeg var liten, ingen kjente meg godt selv om de var i nær familie. Men jeg slapp ikke unna sosiale settinger og det eneste jeg egentlig husker er at jeg hatet hei og hade og jeg visste aldri når det passet å si takk for maten. Det var de tre tingene jeg måtte si, var vel derfor jeg hatet det. Det gjør jeg ofte enda, kommer litt an på hvem jeg er hos. Jeg brukte ikke tid på bøker, har lesevansker og konsentrasjonsproblemer så bøker var bare provoserende for meg. Jeg har brukt mye tid på observere andre og prøve å forstå hvordan man skal være.

[Madelenemie]

Jeg har ingen datoer, men ingenting faller naturlig her heller. Jeg tror jeg kan endel om hvordan man skal være. Eller, hvordan jeg har lært at man skal være. Men for meg er alle disse reglene veldig rare. Jeg sa ikke mye da jeg var liten, ingen kjente meg godt selv om de var i nær familie. Men jeg slapp ikke unna sosiale settinger og det eneste jeg egentlig husker er at jeg hatet hei og hade og jeg visste aldri når det passet å si takk for maten. Det var de tre tingene jeg måtte si, var vel derfor jeg hatet det. Det gjør jeg ofte enda, kommer litt an på hvem jeg er hos. Jeg brukte ikke tid på bøker, har lesevansker og konsentrasjonsproblemer så bøker var bare provoserende for meg. Jeg har brukt mye tid på observere andre og prøve å forstå hvordan man skal være.

mm

 

har lest at vi jenter med asperger bruker mer tid enn gutta på å observere andre, tilpasse oss og passe inne:-)

 

Jeg brukte imidlertid lite tid på sånt,...

 

men etter at jeg på en måte ble leid inn, dvs fikk en psykiater som instruerte meg, ble jeg også veldig interessert.

 

Jeg er, tror jeg, veldig motivert og engasjert i å lære om mennesker, mellommenneskelige relasjoner og vennskap.

 

Ikke sikkert jeg helt forstår det, men jeg prøver og er interessert og nysgjerrig:-)

[Trine]

Jeg tror veldig mye er tillært. Man kan jo se dokumentarer om folk som har gått gjennom ekstrem omsorgsvikt de første leveårene. De oppfører seg mer som dyr enn som mennesker.

 

Omsorgsvikt gjør jo noe med en. Men jeg mener å ha lest at det er de første månedene eller kanskje første åra som er viktigst for utviklingen. Om de grunnleggende behov ikke blir dekket så kan man bli gal. Maslows behovspyramide syns jeg forklarer godt egentlig. Men om man tar to søsken som har fått samme oppdragelse og fått dekket de samme behovene, alikevel kan de være vidt forskjellige. Men det kan jo være at noen har en slags sosialt dysleksi. Jeg har det, om det er noe som heter det.

[Trine]

mm

 

har lest at vi jenter med asperger bruker mer tid enn gutta på å observere andre, tilpasse oss og passe inne:-)

 

Jeg brukte imidlertid lite tid på sånt,...

 

men etter at jeg på en måte ble leid inn, dvs fikk en psykiater som instruerte meg, ble jeg også veldig interessert.

 

Jeg er, tror jeg, veldig motivert og engasjert i å lære om mennesker, mellommenneskelige relasjoner og vennskap.

 

Ikke sikkert jeg helt forstår det, men jeg prøver og er interessert og nysgjerrig:-)

 

Ja, vi gjør nok det. Det tror jeg egentlig gjelder for NT også, jenter generelt er mer opptatt av andre enn gutter. Jeg er egentlig ganske guttejente. Men jeg syns det er interessant å lære hvordan folk tenker.

[stjernestøv]

Ok, da er det tillært hos meg ihvertfall. Men er det noen det er naturlig for eller er noen bare bedre opplært enn andre?

Noen er det jo naturlig for, de er bare seg selv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det ikke som med alt annet? En har et visst talent, lite eller stort, så blir en bedre når en trener.

 

Hva har det å si om en prestasjon skyldes talent eller trening?

[slabbedask]

Hva hjelper det å "trene" hvis en er totalt sosialt retardert? Jeg mener, det hjelper lite å trene på å synge hvis man er helt donedøv og har stemme som en kråke.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Endret 3. februar 2015 av slabbedask

[Trine]

Enig med slabbedask, noen har en "feil" som gjør at de absolutt ikke mestrer en ting, som tonedøv eller dysleksi. Jo mer jeg trener på å være sosial, dess værre blir jeg.

 

 

Er det ikke som med alt annet? En har et visst talent, lite eller stort, så blir en bedre når en trener.

 

Hva har det å si om en prestasjon skyldes talent eller trening?

 

Hva om man ikke blir bedre av trening? Jeg har trent masse og blir bare værre. Om man har et stort talent så er det ikke så anstrengende som om man har bare litt talent, eller ikke talent i det hele tatt. Så de uten talent blir slitne mens de med talent kan holde på i det uendelige. Men jeg forstår greia med talent. Da er det en medfødt egenskap som noen lett trener opp, mens andre aldri vil mestre. Som f.eks. fotball, noen er født gode og blir bare bedre og bedre, mens jeg kunne aldri blitt god i fotball fordi jeg mangler fart og koordinasjon. Men det er ikke så nøye om jeg er god eller dårlig i fotball, jeg kan bare holde meg unna og drive med de tingene jeg liker, men man kan ikke holde seg helt unna andre mennesker, selv om man aldri blir god på å være med andre. Jeg har funnet en løsning som ser ut til å passe meg fint, uten å isolere meg helt, men det fører ikke til noen innkomst så spørs hvor lenge nav lar meg være fornøyd

[future life]

Hvordan vet man om det man kan sosialt er tillært eller om det er noe som kommer naturlig?

Tror veldig mye er sosialt tillært. Det er derfor jeg er veldig for at barn skal i barnehagen tidlig, ikke nødvendigvis hver dag, men noen dager i uka. Dette vil forhåpentligvis virke forebyggende for barn som har lite sosiale foreldre. Mener nå jeg.