Jeg vil ikke få borderline

[ISW]

Selvom det er den mest dødelige psykiske sykdommen?

Ja, det er det virkelig. Gratulerer.

Anonymous poster hash: 520e3...c1b

 

 

Det må du nesten dokumentere at det er.

 

Bipolar lidelse har LANGT høyere selvmordsrate enn borderline. Selv en "light-variant" av psykisk lidelse som det menes her på DOL at jeg har (OCD) medfører at 25% har selvmordsforsøk (Torres et al. 2007)

[Trine]

Slik jeg forstår det ut ifra innleggene her så er det ikke mulig å behandle borderline. Siden det er en pf så kan man ikke gjøre noe med det og det er ikke mulig å lære seg teknikker for å reagere anderledes på ting. Asperger er heller ikke noe man blir kvitt, men det er mulig å lære seg hvordan andre mennesker fungerer og hvordan man på best mulig måte skal takle livet. Madelenemie er et godt eksempel syns jeg, hun er prototypen på autist, likevel har hun både mann og barn og klarer hverdagen relativt greit. Men det er kanskje anderledes for de med borderline, de kan ikke lære seg hvordan man bør takle f.eks kritikk. De kan ikke tenke "dette syns jeg var veldig krenkende, men det skyldes sykdommen min og er nok ikke reelt". Det kan virke som at det ikke er håp for de med borderline, så da er kanskje det beste at de plasseres i en institusjon, i hvert sitt lille rom strippet for alt man kan skade seg med og uten kontakt med andre mennesker som kan finne på å si noe som vil såre dem. Er det slik dere vil ha det?

[AnonymBruker]

Det må du nesten dokumentere at det er.

 

Bipolar lidelse har LANGT høyere selvmordsrate enn borderline. Selv en "light-variant" av psykisk lidelse som det menes her på DOL at jeg har (OCD) medfører at 25% har selvmordsforsøk (Torres et al. 2007)

Ja, det kan jeg dokumentere godt

http://www.borderlinenetvaerket.dk/hvad-er-borderline/

 

25% du skriver her angående selvmordsforsøk, ikke hvor mange som klarer å begå selvmord.

 

Så du mener mennesker med bipolar, depresjon, andre personlighetssforsyrelser og andre psykiske lidelser kan ingenting for at de har det vondt, og prøver begå selvmord? Alle de burde få hjelp og omsorg? Mens de som sliter grusomt med borderlinepersonlighetsforstyrelse, nei de kan takke seg selv og burde bli fryst ut av helsevesenet helt til de ligger i graven?

 

Fint menneskesyn.

Anonymous poster hash: 520e3...c1b

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har brukt dårlige kilder.

 

Jeg har jobbet i psykiatrien i mer enn 30 år.

 

Nesten hver eneste vakt, senest i natt, tok jeg imot pasient med borderline.

 

Når pasienter med denne diagnosen skal fordeles i poliklinikk, er det kamp om å få dem fordi det er utfordrende og meget meningsfylt arbeid.

[ISW]

Du har brukt dårlige kilder.

 

Jeg har jobbet i psykiatrien i mer enn 30 år.

 

Nesten hver eneste vakt, senest i natt, tok jeg imot pasient med borderline.

 

Når pasienter med denne diagnosen skal fordeles i poliklinikk, er det kamp om å få dem fordi det er utfordrende og meget meningsfylt arbeid.

 

Det er jo helt åpenbart at personer med borderline får hjelp, men jeg opplever ikke at det er det denne diskusjonen handler om.

 

Jeg opplever at diskusjonen omhandler at slike pasienter ikke får hjelp på deres egne vilkår, gjennom at de blir avvist ved akuttmottak gjentatte ganger.

 

Det er slik hjelp (eller fraværet av sådan) jeg sammenligner med når jeg med min angstlidelse spør om forsikringer eller betryggelser. Og forsøker å påstå at både forsikringer ved angstlidelser og akuttinnleggelser ved borderline er kontraproduktivt i det lange løp, er ikke det korrekt?

[AnonymBruker]

Du har brukt dårlige kilder.

 

Jeg har jobbet i psykiatrien i mer enn 30 år.

 

Nesten hver eneste vakt, senest i natt, tok jeg imot pasient med borderline.

 

Når pasienter med denne diagnosen skal fordeles i poliklinikk, er det kamp om å få dem fordi det er utfordrende og meget meningsfylt arbeid.

Jeg bruker ikke dårlige kilder. Kilden: er Landsforeningen for Borderline personlighetssforstyrelse.

 

Ok, da er spørsmålet: Hvor lenge får de være innlagt? Blir de kastet ut etter noen dager? Jeg tror mange hadde blitt friskere om de hadde fått tilbud om lengre innleggelse, istedenfor å måtte gå inn og ut av kort-innleggelser.

Anonymous poster hash: 520e3...c1b

[XbellaX]

 

Jeg bruker ikke dårlige kilder. Kilden: er Landsforeningen for Borderline personlighetssforstyrelse.

 

Ok, da er spørsmålet: Hvor lenge får de være innlagt? Blir de kastet ut etter noen dager? Jeg tror mange hadde blitt friskere om de hadde fått tilbud om lengre innleggelse, istedenfor å måtte gå inn og ut av kort-innleggelser.

Anonymous poster hash: 520e3...c1b

 

 

Innleggelser har sjelden en spesielt god effekt, det beste for et menneske med diagnosen er samtaler med en fast behandler over tid.

[XbellaX]

Slik jeg forstår det ut ifra innleggene her så er det ikke mulig å behandle borderline. Siden det er en pf så kan man ikke gjøre noe med det og det er ikke mulig å lære seg teknikker for å reagere anderledes på ting. Asperger er heller ikke noe man blir kvitt, men det er mulig å lære seg hvordan andre mennesker fungerer og hvordan man på best mulig måte skal takle livet. Madelenemie er et godt eksempel syns jeg, hun er prototypen på autist, likevel har hun både mann og barn og klarer hverdagen relativt greit. Men det er kanskje anderledes for de med borderline, de kan ikke lære seg hvordan man bør takle f.eks kritikk. De kan ikke tenke "dette syns jeg var veldig krenkende, men det skyldes sykdommen min og er nok ikke reelt". Det kan virke som at det ikke er håp for de med borderline, så da er kanskje det beste at de plasseres i en institusjon, i hvert sitt lille rom strippet for alt man kan skade seg med og uten kontakt med andre mennesker som kan finne på å si noe som vil såre dem. Er det slik dere vil ha det?

 

Det er absolutt mulig å lære seg teknikker og øve seg mot mer konstruktive reaksjoner. De fleste som jobber hardt sammen med sin behandler over tid kan få det veldig mye bedre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Jeg bruker ikke dårlige kilder. Kilden: er Landsforeningen for Borderline personlighetssforstyrelse.

 

 

Anonymous poster hash: 520e3...c1b

 

Tror du medlemmene av denne foreningen er et representativt utvalg av de som har diagnosen?

[Trine]

Det er absolutt mulig å lære seg teknikker og øve seg mot mer konstruktive reaksjoner. De fleste som jobber hardt sammen med sin behandler over tid kan få det veldig mye bedre.

 

Ok, det virket som at det kun var innleggelse som var løsningen og at regelmessige timer hos psykolog ikke hadde noe for seg. Men er det bare det at de ikke vil jobbe hardt da? Jeg forstår jo at det vil kreve ekstremt mye og at det ikke er motiverende å måtte jobbe så hardt, men jeg tenker at de enten må akseptere at de ikke får hjelp ellerså må de stå på og bidra selv til å bli bedre. Det er vel ingen med psykiske lidelser som ikke må jobbe hardt for å bli bedre?

[XbellaX]

Ok, det virket som at det kun var innleggelse som var løsningen og at regelmessige timer hos psykolog ikke hadde noe for seg. Men er det bare det at de ikke vil jobbe hardt da? Jeg forstår jo at det vil kreve ekstremt mye og at det ikke er motiverende å måtte jobbe så hardt, men jeg tenker at de enten må akseptere at de ikke får hjelp ellerså må de stå på og bidra selv til å bli bedre. Det er vel ingen med psykiske lidelser som ikke må jobbe hardt for å bli bedre?

 

Nei det handler ikke kun om å "jobbe hardt nok", det er selvsagt viktig, men man må også ha en stødig og klok behandler som er dyktig på å lære fra seg.

 

Det er vel ingen med psykiske lidelser som ikke må jobbe hardt for å bli bedre? Helt enig.

[Trine]

Nei det handler ikke kun om å "jobbe hardt nok", det er selvsagt viktig, men man må også ha en stødig og klok behandler som er dyktig på å lære fra seg.

 

Det er vel ingen med psykiske lidelser som ikke må jobbe hardt for å bli bedre? Helt enig.

 

Ja, det forstår jeg, men jeg forstår ikke hvorfor de må legges inn på langtidsopphold.

[XbellaX]

Ja, det forstår jeg, men jeg forstår ikke hvorfor de må legges inn på langtidsopphold.

 

Det er samtaler over tid som er anbefalt, ikke innleggelser.

[ISW]

Nei det handler ikke kun om å "jobbe hardt nok", det er selvsagt viktig, men man må også ha en stødig og klok behandler som er dyktig på å lære fra seg.

 

Det er vel ingen med psykiske lidelser som ikke må jobbe hardt for å bli bedre? Helt enig.

 

Fint at den siste presiseringen kom.

 

Jeg har opplevd så mye vondt fra mennesker med borderline personlighetsforstyrrelse at det er klart jeg kan bli irritert over det jeg opplever som ansvarsfraskrivelse angående sitt eget ansvar for å 1) bli bedre, og 2) ikke utagere. Jeg har opplevd drapstrusler, vold, trusler om selvskading/selvmord, trusler på natten, manipulering, jeg kunne fortsatt i det evinnelige. Det er jo en ting, men det jeg opplever som verre, er en form for forståelse for atferden gjennom at "han har jo en psykisk lidelse".

 

Derfor stiller jeg deg spørsmålet, siden jeg forstår det slik at du representerer psykiatrien:

 

Har ikke enkeltindividet et ansvar (jfr. hva jeg skriver over om å ta ansvar) for å unngå denne formen for utagering, uavhengig av diagnose? Er det "greit" å oppføre seg for jævlig bare fordi man er syk?

Endret 3. februar 2015 av issomethingwrong

[XbellaX]

 

Har ikke enkeltindividet et ansvar (jfr. hva jeg skriver over om å ta ansvar) for å unngå denne formen for utagering, uavhengig av diagnose? Er det "greit" å oppføre seg for jævlig bare fordi man er syk?

 

Det er aldri greit, uansett grunn. Det kan være en forklaring, men ikke en unnskyldning.

[AnonymBruker]

Fint at den siste presiseringen kom.

 

Jeg har opplevd så mye vondt fra mennesker med borderline personlighetsforstyrrelse at det er klart jeg kan bli irritert over det jeg opplever som ansvarsfraskrivelse angående sitt eget ansvar for å 1) bli bedre, og 2) ikke utagere. Jeg har opplevd drapstrusler, vold, trusler om selvskading/selvmord, trusler på natten, manipulering, jeg kunne fortsatt i det evinnelige. Det er jo en ting, men det jeg opplever som verre, er en form for forståelse for atferden gjennom at "han har jo en psykisk lidelse".

 

Derfor stiller jeg deg spørsmålet, siden jeg forstår det slik at du representerer psykiatrien:

 

Har ikke enkeltindividet et ansvar (jfr. hva jeg skriver over om å ta ansvar) for å unngå denne formen for utagering, uavhengig av diagnose? Er det "greit" å oppføre seg for jævlig bare fordi man er syk?

Så du har lagt alle mennesker som sliter med borderline for hat fordi noen av dem har såret deg?

Du mener de ikke burde få god hjelp i krisesituasjoner, og bare dø fordi noen få har såret deg? Hadde jeg tenkt slikt som deg hadde jeg hatet mange mennesker.

Anonymous poster hash: 520e3...c1b

[ISW]

 

Så du har lagt alle mennesker som sliter med borderline for hat fordi noen av dem har såret deg?

Du mener de ikke burde få god hjelp i krisesituasjoner, og bare dø fordi noen få har såret deg? Hadde jeg tenkt slikt som deg hadde jeg hatet mange mennesker.

Anonymous poster hash: 520e3...c1b

 

 

Nei, jeg har ikke lagt alle med borderline for hat. Jeg kjenner også i dag en med borderline og jeg hater vedkommende absolutt ikke.

[ISW]

Det er aldri greit, uansett grunn. Det kan være en forklaring, men ikke en unnskyldning.

 

Tusen takk for svar og avklaring

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke lagt alle med borderline for hat. Jeg kjenner også i dag en med borderline og jeg hater vedkommende absolutt ikke.

Hadde personen du kjenner sett hvor mye stygt, og fordommer du har imot mennesker med borderline så tror jeg personen hadde fått sjokk. Det virker som du virkelig hater mennesker som lider av borderline. Ikke nok med det, du mener også de ikke burde få krissehjelp ved høy selvmordsfare, de burde bare ta seg isammen  og du nekter for den høye selvmordsstatistikken.

Anonymous poster hash: 520e3...c1b

[Gjest]

Fint at den siste presiseringen kom.

 

Jeg har opplevd så mye vondt fra mennesker med borderline personlighetsforstyrrelse at det er klart jeg kan bli irritert over det jeg opplever som ansvarsfraskrivelse angående sitt eget ansvar for å 1) bli bedre, og 2) ikke utagere. Jeg har opplevd drapstrusler, vold, trusler om selvskading/selvmord, trusler på natten, manipulering, jeg kunne fortsatt i det evinnelige. Det er jo en ting, men det jeg opplever som verre, er en form for forståelse for atferden gjennom at "han har jo en psykisk lidelse".

 

Derfor stiller jeg deg spørsmålet, siden jeg forstår det slik at du representerer psykiatrien:

 

Har ikke enkeltindividet et ansvar (jfr. hva jeg skriver over om å ta ansvar) for å unngå denne formen for utagering, uavhengig av diagnose? Er det "greit" å oppføre seg for jævlig bare fordi man er syk?

Jeg synes dette er veldig vondt å lese.

 

Jeg har aldri drapstruet.  Jeg har aldri utøvd vold.  Har aldri truet med selvskading/selvmord. Jeg har aldri manipulert.  Det eneste jeg har gjort er å gjemme meg bort å kutte meg når smerten er uutholdelig. Jeg gjør det som forventes av meg.  

 

Det er ikke greit å oppføre seg slik fordi en er syk.  Men jeg har vært ungdom full av hormoner.  Jeg har gått gravid. Jeg har gått igjennom barseltiden.  Alt dette førte enkelte ganger til at jeg oppførte meg annerledes enn jeg egentlig ønsket. For  ikke å snakke om de som opplever alvorlig pms.  Det er tøft når kroppen er full av kaos.

 

Jeg tror det er greit at vi har litt forståelse for andres lidelser, selv om vi aldri har hatt det slik selv. EUPF er mer enn adferd.