Jeg vil ikke få borderline

[Trine]

Det er samtaler over tid som er anbefalt, ikke innleggelser.

 

Var det jeg tenkte, men de med borderline er jo tydeligvis ikke enige i dette, det var derfor jeg lurte på om de heller ville legges inn på hvert sitt rom uten muligheten for selvskading og skjermet for mulige krenkende kommentarer.

[Trine]

 

Hadde personen du kjenner sett hvor mye stygt, og fordommer du har imot mennesker med borderline så tror jeg personen hadde fått sjokk. Det virker som du virkelig hater mennesker som lider av borderline. Ikke nok med det, du mener også de ikke burde få krissehjelp ved høy selvmordsfare, de burde bare ta seg isammen  og du nekter for den høye selvmordsstatistikken.

Anonymous poster hash: 520e3...c1b

 

 

Du burde slutte å tolke og lete etter en mulig negativ formulering av hva som blir skrevet. Ingen her har noe imot mennesker med borderline, men jeg tror fler her er enige om at man ikke kan klage over manglende behandling dersom man ikke selv ønsker å jobbe hardt for en bedring.

[AnonymBruker]

Var det jeg tenkte, men de med borderline er jo tydeligvis ikke enige i dette, det var derfor jeg lurte på om de heller ville legges inn på hvert sitt rom uten muligheten for selvskading og skjermet for mulige krenkende kommentarer.

hehehe

Anonymous poster hash: c11f9...aab

[ISW]

Jeg synes dette er veldig vondt å lese.

 

Jeg har aldri drapstruet.  Jeg har aldri utøvd vold.  Har aldri truet med selvskading/selvmord. Jeg har aldri manipulert.  Det eneste jeg har gjort er å gjemme meg bort å kutte meg når smerten er uutholdelig. Jeg gjør det som forventes av meg.  

 

Det er ikke greit å oppføre seg slik fordi en er syk.  Men jeg har vært ungdom full av hormoner.  Jeg har gått gravid. Jeg har gått igjennom barseltiden.  Alt dette førte enkelte ganger til at jeg oppførte meg annerledes enn jeg egentlig ønsket. For  ikke å snakke om de som opplever alvorlig pms.  Det er tøft når kroppen er full av kaos.

 

Jeg tror det er greit at vi har litt forståelse for andres lidelser, selv om vi aldri har hatt det slik selv. EUPF er mer enn adferd.

 

Tusen takk for hyggelig svar, og jeg vet veldig godt at du aldri har utagert på denne måten. Nå har du jo etter alt å dømme ikke EUPF heller, men om du hadde hatt det så tror jeg ikke du ville gjort sånt.

 

Jeg klarer meg jo greit, fikk panikkangst av disse hendelsene, men det ga seg. 

 

Poenget mitt, tror jeg, er at jeg absolutt ikke hater, eller ønsker å "tråkke på" de som har EUPF. Jeg skjønner at de vonde følelsene er høyst reelle for de som lider av dem. Jeg ville bare si at når det gjelder akuttbehandling for kroniske lidelser ikke alltid er hensiktsmessig. For eksempel å dra på legevakten hvis man har panikkangst eller helseangst. Man blir bare kastet ut da også. Jeg tror det samme gjelder EUPF. Altså at pasienter med EUPF ikke egentlig opplever så mye mer "urettferdighet" enn andre mennesker med kroniske lidelser som opplever akutte hendelser.

 

Ser du/dere poenget?

[Gjest]

Jeg ser ihvertfall i disse trådene hvordan eupf blir oppfattet. Det har gitt meg enda mer angst for diagnosen. Selv om det bare er enkelte trekk.

[missmas]

Tusen takk for hyggelig svar, og jeg vet veldig godt at du aldri har utagert på denne måten. Nå har du jo etter alt å dømme ikke EUPF heller, men om du hadde hatt det så tror jeg ikke du ville gjort sånt.

 

Jeg klarer meg jo greit, fikk panikkangst av disse hendelsene, men det ga seg. 

 

Poenget mitt, tror jeg, er at jeg absolutt ikke hater, eller ønsker å "tråkke på" de som har EUPF. Jeg skjønner at de vonde følelsene er høyst reelle for de som lider av dem. Jeg ville bare si at når det gjelder akuttbehandling for kroniske lidelser ikke alltid er hensiktsmessig. For eksempel å dra på legevakten hvis man har panikkangst eller helseangst. Man blir bare kastet ut da også. Jeg tror det samme gjelder EUPF. Altså at pasienter med EUPF ikke egentlig opplever så mye mer "urettferdighet" enn andre mennesker med kroniske lidelser som opplever akutte hendelser.

 

Ser du/dere poenget?

Jeg har selv papir på at jeg har "ustabile og umodne trekk" ved manisk fase og jeg ser absolutt poenget ditt hele veien.

[AnonymBruker]

Tusen takk for hyggelig svar, og jeg vet veldig godt at du aldri har utagert på denne måten. Nå har du jo etter alt å dømme ikke EUPF heller, men om du hadde hatt det så tror jeg ikke du ville gjort sånt.

 

Jeg klarer meg jo greit, fikk panikkangst av disse hendelsene, men det ga seg. 

 

Poenget mitt, tror jeg, er at jeg absolutt ikke hater, eller ønsker å "tråkke på" de som har EUPF. Jeg skjønner at de vonde følelsene er høyst reelle for de som lider av dem. Jeg ville bare si at når det gjelder akuttbehandling for kroniske lidelser ikke alltid er hensiktsmessig. For eksempel å dra på legevakten hvis man har panikkangst eller helseangst. Man blir bare kastet ut da også. Jeg tror det samme gjelder EUPF. Altså at pasienter med EUPF ikke egentlig opplever så mye mer "urettferdighet" enn andre mennesker med kroniske lidelser som opplever akutte hendelser.

 

Ser du/dere poenget?

Ok, nå skjønte jeg hva du mener. Beklager at jeg var hard. Jeg fikk intrykk av at du mente mennesker med borderline bare kunne "ta seg isammen" mens alle andre psykiske lidelser var motsatt. Problemet med at de som lider av den diagnosen ikke skal få bli innlagt i krisessituasjoner er rett og slett selvmordsstatistikken. Mange av situasjonene ender ikke galt, men når faktisk 10% av borderline-pasienter tar livet sitt hvert år, så syns jeg det er rart helsepersonell mener de ikke burde være innlagt til tider?

Anonymous poster hash: 520e3...c1b

[larimar]

Det er feil at personer med borderline ikke skal være innlagt. Det er veldig mange som trenger korte innleggelser for stabilisering. Poenget her er at det er korte og ikke langvarige innleggelser, og at disse burde være absolutt siste alternativet. Men av og til så er det faktisk nødvendig for å forhindre et selvmord.

 

Det som er vanskelig for helsepersonell er å vite når de trenger det og når det ikke er hensiktsmessig. Det er risikovurdering hele veien, mye mer enn for en som kanskje er kronisk deprimert, og det ER lett å ta feil, selv for erfarne behandlere. Og det er ikke til å stikke under en stol at disse pasientene blir stigmatisert. Det er et kjent faktum i psykiatrien rundt om i hele verden.

 

Jeg kjenner en som ble dratt av togspor av politiet og tatt med til legevakten. Hun fikk ikke innleggelse og politiet var så bekymret for henne og sjokkerte over helsevesenet at de plasserte henne på glattcelle for å forhindre at hun skulle ta livet sitt.

 

Det er også flere som har blitt feildiagnotiserte som har opplevd at de har blitt stigmatiserte på det tidspunktet de hadde diagnosen.

[Inner self]

Men er det noen som vet om dette stemmer? Det hadde vært interessant å vite, i og med att tråden er så polarisert.

Er det sant att borderline pasienter blir dårligere i psykiatriske avdelinger? Det står i min psykiatribok dynamisk psykiatri, att "pasienter med borderline er vanskelig å behandle i psykiatriske instutisjoner da de ofte reagerer med forverring og regresjon?

[larimar]

Det er flere andre feil i denne tråden.

 

For det første er det ikke borderline som er den mest dødeligste psykiatriske lidelsen. Det er det anoreksi som er. Fra folkehelseinstitutet:

 

"Sammenlignet med andre psykiatriske lidelser er anoreksi den lidelsen som har høyest dødelighet; risikoen er fire til ti ganger høyere enn i befolkningen forøvrig (Statens helsetilsyn, 2000)."

 

For det andre er det absolutt mulig å bli frisk fra eupf! En behandlingsmetode som blir hyppig brukt og som ble utformet spesifikt for pasienter med eupf er dialektisk adferdsterapi (dialectical behaviour therapy).

 

Også mentaliseringsbasert terapi blir ofte brukt for pasienter med eupf.

 

Disse er polikliniske behandlinger som foregår både i grupper og alene med en terapeut. For DBT er det også mulig å ha telefonkontakt med behandleren i kontortider. Innleggelser skal foregå så lite som mulig, og disse skal være maks 2-3 dager.

 

Her står det en del informasjon om dbt:

 

http://dbt.no/mer-om-dbt/

[larimar]

Men er det noen som vet om dette stemmer? Det hadde vært interessant å vite, i og med att tråden er så polarisert.

Er det sant att borderline pasienter blir dårligere i psykiatriske avdelinger? Det står i min psykiatribok dynamisk psykiatri, att "pasienter med borderline er vanskelig å behandle i psykiatriske instutisjoner da de ofte reagerer med forverring og regresjon?

"There is virtually no empirical consensus regarding the use of hospitalization in the treatment of patients with BPD. Although many patients with BPD end up being hospitalized at some point in time, at least for a brief admission, no clinical trials have tested the effectiveness of inpatient treatment for reducing suicidal behaviour or treating other symptoms of the disorder (Paris, 2004)."

 

http://www.treatingbpd.ca/BPD-Treatment-Considerations--Inpatient-Admission.php

 

Jeg vet ikke hvor pålitelig den kilden er. Det står ofte at borderline pasienter ikke har godt av å være innlagt men det står aldri henvisning til kilder. Men siden det er en ganske kjent sak i psykiatrien så må det jo være en god grunn til det.

 

NHD har sikkert noen kilder han kan referere til?

[larimar]

Her står det noe annet.

 

http://ectweb.pbworks.com/f/JPersonality+disorder.pdf

 

"Hospitalization is of unproven value for suicide prevention and can often produce negative effects. Day treatment is an evidence-based alternative to full admission. Chronic suicidality can best be managed in an outpatient setting."

 

Det går mest på kronisk suicidalitet da. Men det er jo veldig ofte tilfellet med en borderline pasient.

[larimar]

Disse bloggene blir fryktelig ensidige. De gir helsevesenet ingen mulighet til å forsvare seg.

 

I den første linken (liseliten), ble den saken klaget inn til fylkesmannen og hun fikk medhold i klagen sin.

 

http://liseliten.com/2014/01/24/svar-pa-klage/

[Solemnity]

Poenget mitt, tror jeg, er at jeg absolutt ikke hater, eller ønsker å "tråkke på" de som har EUPF. Jeg skjønner at de vonde følelsene er høyst reelle for de som lider av dem. Jeg ville bare si at når det gjelder akuttbehandling for kroniske lidelser ikke alltid er hensiktsmessig. For eksempel å dra på legevakten hvis man har panikkangst eller helseangst. Man blir bare kastet ut da også. Jeg tror det samme gjelder EUPF. Altså at pasienter med EUPF ikke egentlig opplever så mye mer "urettferdighet" enn andre mennesker med kroniske lidelser som opplever akutte hendelser.

 

Litt på siden: Det er faktisk tilfellet for mange som kommer på legevakten selv med fysiske lidelser. Jeg har aldri vært der for psykiske problemer, men selv med brukket fot, brukket håndledd, en datter som hadde svelgt glass (!) og en sønn som hadde epileptisk anfall, så har jeg aldri følt meg spesielt velkommen Legevakten mottar jo tross alt også de som har fått kroppen kvestet i bilulykker eller de som har blitt knivstukket og blør i hjel, så det kommer faktisk litt med territoriet at man aldri føler seg heeelt velkommen der - "god" grunn eller ikke.

[frosken]

Fint at den siste presiseringen kom.

 

Jeg har opplevd så mye vondt fra mennesker med borderline personlighetsforstyrrelse at det er klart jeg kan bli irritert over det jeg opplever som ansvarsfraskrivelse angående sitt eget ansvar for å 1) bli bedre, og 2) ikke utagere. Jeg har opplevd drapstrusler, vold, trusler om selvskading/selvmord, trusler på natten, manipulering, jeg kunne fortsatt i det evinnelige. Det er jo en ting, men det jeg opplever som verre, er en form for forståelse for atferden gjennom at "han har jo en psykisk lidelse".

 

Derfor stiller jeg deg spørsmålet, siden jeg forstår det slik at du representerer psykiatrien:

 

Har ikke enkeltindividet et ansvar (jfr. hva jeg skriver over om å ta ansvar) for å unngå denne formen for utagering, uavhengig av diagnose? Er det "greit" å oppføre seg for jævlig bare fordi man er syk?

 

Hvorfor har du opplevd så mye vondt fra mennesker med eupf? Har du ekstra mange med den diagnosen i din omgangskrets?

 

Det er mulig at du har en god grunn til gang på gang å reprodusere stereotype oppfatninger om mennesker med denne typen problemer. De fleste av dem har stort lidelsestrykk, noen utagerer en del (særlig før de har kommet ordentlig i gang med et relevant behandlingsopplegg), men heldigvis blir de fleste gradvis bedre og klarer livene sine.

[frosken]

Jeg ser ihvertfall i disse trådene hvordan eupf blir oppfattet. Det har gitt meg enda mer angst for diagnosen. Selv om det bare er enkelte trekk.

 

Jeg er også litt overrasket over hvor mange negative og ganske stereotype utsagn som har kommet om mennesker med eupf i disse trådene. Jeg håper imidlertid du også ser at ikke alle kommentarer er negative.

[XbellaX]

Det er feil at personer med borderline ikke skal være innlagt. Det er veldig mange som trenger korte innleggelser for stabilisering. Poenget her er at det er korte og ikke langvarige innleggelser, og at disse burde være absolutt siste alternativet. 

 

Det er jeg enig i, så sant de er planlagte. Akuttinnleggelser har lite for seg, disse bidrar kun til at følelseskaoset opprettholdes.

[Gjest]

Jeg er også litt overrasket over hvor mange negative og ganske stereotype utsagn som har kommet om mennesker med eupf i disse trådene. Jeg håper imidlertid du også ser at ikke alle kommentarer er negative.

Enig.

Jeg ble trist av å lese denne tråden..

[stjernestøv]

Enig.

Jeg ble trist av å lese denne tråden..

Får ikke håpe jeg har bidratt til det, ser på borderline som en sykdom på lik linje med andre sykdommer.

[*skal*]

De menneskene jeg kjenner med den diagnosen kan fortelle at i deler av helsevesenet blir man møtt av "Du har den diagnosen og da er dette og dette bra for deg!" Ferdig arbeid. Uten å sette seg inn i hva som er bra for akkurat dette mennesket i denne situasjonen. Man slutter å bli behandlet som et menneske men blir bare sett på som representant for en diagnose. Det ER et problem, og jeg tror ikke vi hjelper noen ved å late som om det ikke skjer. 

 

Heldigvis går det fremover, og som NHD sier er det mange som vil jobbe med å hjelpe mennesker med denne lidelsen, for at de trenger det veldig og at det er mye man kan gjøre for å hjelpe og mange blir bra. Og for hver sak som blir tatt opp og får en reaksjon når noen i helsevesenet ikke gjør det de skal, jo mer øker kunnskapen og sjansene for dårlig behandling blir mindre.