Alvorlig depressiv episode?

[umakenverdt]

Er det mulig at man har dette selv om man er konstant urolig i kroppen og rister veldig mye? 

 

Når man stort sett alltid har hatt veldig mye negative tanker, men det som er det største problemet nå er konsentrasjonsproblemer, at man ikke klarer å fullføre en tankerekke, at kroppen veldig fort blir stresset, og at man kjenner seg helt utslitt av veldig lite fysisk aktivitet eller arbeid. I tillegg er en del tanker veldig påtrengende. Kan det virkelig da være depresjon?

 

Har ikke hatt depresjon før, klarer bare veldig lite, så jeg tenker da logisk nok litt negativt. Har alltid slitt litt med det sosiale, men nå kjennes det utrolig vanskelig. 

 

Går det på noen måte an å få kroppen til å slutte å riste og skjelve så veldig? 

[ISW]

Synes begrepet "Alvorlig depressiv episode" er så rart. Det er jo hentet fra det engelske "Major depressive episode" men man kan visst ha både mild, moderat og alvorlig "Major depressive episode". Så det er visst ikke likelydende med "alvorlig depresjon" (tror jeg?)

Om det du beskriver er angst eller depresjon er vanskelig i alle fall for meg å si. Du kan jo be legen din utføre MADRS på deg, så får du et sikkert svar. Skjelvinger pleier forresten ofte å svare på betablokker.

[umakenverdt]

Det visste jeg ikke. Synes dette er veldig vanskelig.

 

Jeg vet ikke hvorvidt jeg skal ta mer tabletter. Det er vel legen som bestemmer når det gjelder det. Synes det er vanskelig å skulle be legen om noe mer enn jeg allerede har gjort. Det er vel han som vet best. Men likevel er jeg usikker. Takk for svar.

Endret 4. februar 2015 av umakenverdt

[Trine]

Du har jo fått noen medisiner, vet ikke hva slags, men ofte tar det litt tid før medisiner begynner å fungere, i tillegg tror jeg du får god oppfølging nå, så jeg tror det er lurt om du følger behandlingsopplegget en stund og om det ikke hjelper så tar du det opp med behandleren. Men det er uansett for tidlig å si noe nå.

[slabbedask]

Er det mulig at man har dette selv om man er konstant urolig i kroppen og rister veldig mye? 

 

Når man stort sett alltid har hatt veldig mye negative tanker, men det som er det største problemet nå er konsentrasjonsproblemer, at man ikke klarer å fullføre en tankerekke, at kroppen veldig fort blir stresset, og at man kjenner seg helt utslitt av veldig lite fysisk aktivitet eller arbeid. I tillegg er en del tanker veldig påtrengende. Kan det virkelig da være depresjon?

 

Ja, det kan det være.

[umakenverdt]

Takk . Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg kan være deprimert, men hva vet vel jeg. Jeg er omgitt av så mange støttende mennesker, at jeg er så redd for å trå mye feil. Jeg vil ikke være en elendig person mot alle disse menneskene. 

[ISW]

Takk . Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg kan være deprimert, men hva vet vel jeg. Jeg er omgitt av så mange støttende mennesker, at jeg er så redd for å trå mye feil. Jeg vil ikke være en elendig person mot alle disse menneskene.

Problemet er jo at du beskriver symptomer man både kan ha ved angst og depresjon (konsentrasjonsvansker, raskt sliten, påtrengende tanker, skjelving, stress). Depresjon kan gi angst og angst kan gi depresjon. Men, hvordan er evnen din til å kjenne glede hvis noe bra skjer med deg? Hvordan er stemningsleiet, føler du deg nedstemt? Gråter du lett? Har du mye negative tanker om deg selv, livet ditt, fremtiden din og din egen verdi? Går du ofte tilbake i tid og tenker over ting du har gjort galt?

[umakenverdt]

Problemet er jo at du beskriver symptomer man både kan ha ved angst og depresjon (konsentrasjonsvansker, raskt sliten, påtrengende tanker, skjelving, stress). Depresjon kan gi angst og angst kan gi depresjon. Men, hvordan er evnen din til å kjenne glede hvis noe bra skjer med deg? Hvordan er stemningsleiet, føler du deg nedstemt? Gråter du lett? Har du mye negative tanker om deg selv, livet ditt, fremtiden din og din egen verdi? Går du ofte tilbake i tid og tenker over ting du har gjort galt?

 

Jeg har mye negative tanker om meg selv, fremtiden og min egen verdi. Det har jeg jo alltid, og det er vel vanlig at mennesker har tror jeg. Men akkurat nå er det veldig påtrengende tanker om at jeg ikke fortjener å leve lenger, og at jeg har ødelagt resten av livet mitt. Jeg synes så synd på alle som kommer i kontakt med meg, og jeg vet ødelegger for veldig mange mennesker. Jeg synes det er vanskelig å glede meg over særlig mye nå, synes det meste er tungt.

 

Jeg pleier vanligvis å klare å holde tårer tilbake, men den siste tiden har jeg ikke klart det ved flere anledninger, noe som er veldig vanskelig. 

 

Jeg har alltid grublet veldig mye, og bekymret meg for alt mulig. Synes det er veldig vanskelig å fatte beslutninger, og jeg stresser veldig mye selv om jeg gjør veldig mye elendig. Synes jeg burde skjerpe meg, men er litt vanskelig når jeg ikke klarer holde en enkel tankerekke.

[ISW]

Det høres for meg ut som depresjon. Du bør i såfall søke hjelp hos fastlege eller annen behandler.

[Trine]

Jeg har mye negative tanker om meg selv, fremtiden og min egen verdi. Det har jeg jo alltid, og det er vel vanlig at mennesker har tror jeg. Men akkurat nå er det veldig påtrengende tanker om at jeg ikke fortjener å leve lenger, og at jeg har ødelagt resten av livet mitt. Jeg synes så synd på alle som kommer i kontakt med meg, og jeg vet ødelegger for veldig mange mennesker. Jeg synes det er vanskelig å glede meg over særlig mye nå, synes det meste er tungt.

 

Jeg pleier vanligvis å klare å holde tårer tilbake, men den siste tiden har jeg ikke klart det ved flere anledninger, noe som er veldig vanskelig. 

 

Jeg har alltid grublet veldig mye, og bekymret meg for alt mulig. Synes det er veldig vanskelig å fatte beslutninger, og jeg stresser veldig mye selv om jeg gjør veldig mye elendig. Synes jeg burde skjerpe meg, men er litt vanskelig når jeg ikke klarer holde en enkel tankerekke.

 

Jeg tror ikke det er å ha slike tanker om seg selv. Kanskje du har dystymi. Det er en kronisk depresjon, man kan få en alvorlig depressiv episode som er mer ekstrem enn den kroniske depresjonen. Veldig bra at du har oppsøkt lege og får oppfølging syns jeg.

[29bj]

Jeg har mye negative tanker om meg selv, fremtiden og min egen verdi. Det har jeg jo alltid, og det er vel vanlig at mennesker har tror jeg. Men akkurat nå er det veldig påtrengende tanker om at jeg ikke fortjener å leve lenger, og at jeg har ødelagt resten av livet mitt. Jeg synes så synd på alle som kommer i kontakt med meg, og jeg vet ødelegger for veldig mange mennesker. Jeg synes det er vanskelig å glede meg over særlig mye nå, synes det meste er tungt.

 

Jeg pleier vanligvis å klare å holde tårer tilbake, men den siste tiden har jeg ikke klart det ved flere anledninger, noe som er veldig vanskelig. 

 

Jeg har alltid grublet veldig mye, og bekymret meg for alt mulig. Synes det er veldig vanskelig å fatte beslutninger, og jeg stresser veldig mye selv om jeg gjør veldig mye elendig. Synes jeg burde skjerpe meg, men er litt vanskelig når jeg ikke klarer holde en enkel tankerekke.

 

 

Jeg har mye negative tanker om meg selv, fremtiden og min egen verdi. Det har jeg jo alltid, og det er vel vanlig at mennesker har tror jeg. Men akkurat nå er det veldig påtrengende tanker om at jeg ikke fortjener å leve lenger, og at jeg har ødelagt resten av livet mitt. Jeg synes så synd på alle som kommer i kontakt med meg, og jeg vet ødelegger for veldig mange mennesker. Jeg synes det er vanskelig å glede meg over særlig mye nå, synes det meste er tungt.

 

Jeg pleier vanligvis å klare å holde tårer tilbake, men den siste tiden har jeg ikke klart det ved flere anledninger, noe som er veldig vanskelig. 

 

Jeg har alltid grublet veldig mye, og bekymret meg for alt mulig. Synes det er veldig vanskelig å fatte beslutninger, og jeg stresser veldig mye selv om jeg gjør veldig mye elendig. Synes jeg burde skjerpe meg, men er litt vanskelig når jeg ikke klarer holde en enkel tankerekke.

Du er deperimert, det er ikke noe å lure på.

 

Du fortjener å leve, i aller høyeste grad, høres ut som du trenger litt hjelp til å føle glede.

 

Andre rundt deg, må du ikke tenke på, de har det bra !

 

Deprimert, så kann vi tro, att alle rundt oss lider, bare ved synet av oss, det tror i vertfal jeg.

[umakenverdt]

Jeg tror ikke det er å ha slike tanker om seg selv. Kanskje du har dystymi. Det er en kronisk depresjon, man kan få en alvorlig depressiv episode som er mer ekstrem enn den kroniske depresjonen. Veldig bra at du har oppsøkt lege og får oppfølging syns jeg.

 

Jeg tror kanskje ikke det er uvanlig, men når det kombineres med at jeg ikke klarer tenke, får panikk for den minste ting, blir ekstremt sliten osv. er det ikke så lett å håndtere. Tusen takk, jeg aner virkelig ikke om jeg har gjort det rette ved å plage andre med mine problemer. 

[umakenverdt]

 

 

Du er deperimert, det er ikke noe å lure på.

 

Du fortjener å leve, i aller høyeste grad, høres ut som du trenger litt hjelp til å føle glede.

 

Andre rundt deg, må du ikke tenke på, de har det bra !

 

Deprimert, så kann vi tro, att alle rundt oss lider, bare ved synet av oss, det tror i vertfal jeg.

 

 

Det er vel litt slik det er, at andre lider bare ved synet av meg. Jeg tar så mye plass og ødelegger så mye for andre at jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Er ikke lett dette... 

[Caylee]

Jeg syns også det høres ut som depresjon. Men samtidig ikke bare det. Jeg var dypt deprimert for første gang i midten av ungdomsskolen (før jeg utviklet angst) i noen måneder, og jeg hadde ikke mye angst. Jeg var mer likegyldig, og bare så "svart". Slutta å bry meg om noe som helst.

 

Tror egentlig ikke angst og depresjon trenger henge isammen. Men at man heller har begge deler.

[frosken]

Det er vel litt slik det er, at andre lider bare ved synet av meg. Jeg tar så mye plass og ødelegger så mye for andre at jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Er ikke lett dette... 

 

Nei, andre lider ikke ved synet av deg og du tar ikke mer plass enn du har rett til her i verden. Din egen selvforståelse har gått litt i lås, du må nesten stole litt på andres vurderinger en periode.

[umakenverdt]

Jeg syns også det høres ut som depresjon. Men samtidig ikke bare det. Jeg var dypt deprimert for første gang i midten av ungdomsskolen (før jeg utviklet angst) i noen måneder, og jeg hadde ikke mye angst. Jeg var mer likegyldig, og bare så "svart". Slutta å bry meg om noe som helst.

 

Tror egentlig ikke angst og depresjon trenger henge isammen. Men at man heller har begge deler.

 

Det må ha vært hardt. Det høres veldig vanskelig ut.

 

Det er ikke ofte jeg selv kjenner på likegyldighet, er mer panikk og følelsen av at alle synes jeg er en slem person som ikke fortjener å leve lenger. Alle er så snille med meg, så skjønner ikke hvorfor det kjennes slik. Prøver å skjerpe meg, men er veldig vanskelig.

[umakenverdt]

Nei, andre lider ikke ved synet av deg og du tar ikke mer plass enn du har rett til her i verden. Din egen selvforståelse har gått litt i lås, du må nesten stole litt på andres vurderinger en periode.

 

Folk sier så mye gode ting til meg, skjønner det virkelig ikke. Prøver å høre på hva de sier, men skjønner ikke at de kan mene det. Hvordan kan de mene det de faktisk sier, når jeg er en så ekkel person? 

[Caylee]

Det må ha vært hardt. Det høres veldig vanskelig ut.

 

Det er ikke ofte jeg selv kjenner på likegyldighet, er mer panikk og følelsen av at alle synes jeg er en slem person som ikke fortjener å leve lenger. Alle er så snille med meg, så skjønner ikke hvorfor det kjennes slik. Prøver å skjerpe meg, men er veldig vanskelig.

Ja, det var hardt for en 14åring. Spesielt siden jeg nektet hjelp, selvom om vennene mine prøvde tvinge meg. Var ikke før 3 år senere jeg kom inn i systemet, men da var alt uviklet verre. Ikke angående depresjon men angst og masse annet.

 

Helt ærlig, du burde kanskje be bli vurdert på nytt?Høres ut som det mer detalijert enn "bare" depresjon. Høres ikke godt ut slik somn du har det noe godt nå :/

Men hold ut, håper bare du får riktig hjelp

Endret 5. februar 2015 av Caylee

[Caylee]

Folk sier så mye gode ting til meg, skjønner det virkelig ikke. Prøver å høre på hva de sier, men skjønner ikke at de kan mene det. Hvordan kan de mene det de faktisk sier, når jeg er en så ekkel person? 

Du er ingen ekkel person. Du er snill og god. Du bare ser det ikke akuratt nå

[umakenverdt]

Ja, det var hardt for en 14åring. Spesielt siden jeg nektet hjelp, selvom om vennene mine prøvde tvinge meg. Var ikke før 3 år senere jeg kom inn i systemet, men da var alt uviklet verre. Ikke angående depresjon men angst og masse annet.

 

Helt ærlig, du burde kanskje be bli vurdert på nytt?Høres ut som det mer detalijert enn "bare" depresjon. Høres ikke godt ut slik somn du har det noe godt nå :/

Men hold ut, håper bare du får riktig hjelp

 

Det høres grusomt ut! Håper du får hjelp nå i alle fall.

 

Alle er veldig snille med meg, prøver å hjelpe meg. Jeg er bare redd jeg gir feil inntrykk, gjør feil når jeg svarer på spørsmål selv om jeg prøver å være ærlig. Jeg er så dårlig til å forklare meg. Vil ikke gjøre noe mer galt, da jeg har gjort så veldig mye feil allerede.