Fortsatt spiseforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med bulimi fra jeg var 18 til rundt 23 år. Nå er jeg 26 år, og føler ikke maten, spisingen og vekten er det som tar fokuset i hverdagen.

 

Men... Jeg tar meg selv i å kaste opp en gang i blandt, hvis jeg føler jeg har spist for mye mat. Eller få ganger hvor jeg er alene, kan jeg fortsatt få såkalte spisemanier, hvor jeg spiser alt for mye mat, for deretter å kaste opp. Dette skjer kanskje 1-2 ganger i mnd.

 

Er det da riktig av meg å si at jeg er kvitt spiseforstyrrelsen?

Anonymous poster hash: 30bc2...6d0

[Hvem?]

Kanskje du ikke har en spiseforstyrrelse, men et spiseproblem. Det er uansett ikke bra for deg. Kanskje du burde ta kontakt med fastlegen for å få en henvisning til noen som er kvalifiserte på dette, slik at du ikke kaster opp mer.

Lykke til i alle fall

[Bella Dotte]

Provosert oppkast er ikke normalt. Hør med legen din om det bør kalles spiseforstyrrelse eller ikke, og om du burde fortsette behandlingen eller ikke.

[AnonymBruker]

Provosert oppkast er ikke normalt. Hør med legen din om det bør kalles spiseforstyrrelse eller ikke, og om du burde fortsette behandlingen eller ikke.

 

Begynner å lure på om dette er noe jeg aldri kommer til å bli kvitt, at det bare er en del av den jeg er... Men skal høre med fastlegen. Fint å få bekreftet at det ikke er så normalt som jeg tror da, værtfall. 

Anonymous poster hash: 30bc2...6d0

[Bella Dotte]

Uff, håper du får bra hjelp!

[Caylee]

Det vil jeg si er spiseforstyrelse. Hadde det slik en stund etter den verste delen av bulimien var over. Vil ikke si det er å ha normalt forhold til mat akuratt..

[AnonymBruker]

Det vil jeg si er spiseforstyrelse. Hadde det slik en stund etter den verste delen av bulimien var over. Vil ikke si det er å ha normalt forhold til mat akuratt..

 

Jeg har hatt det sånn i 3 år, altså det er 3 år siden den verste delen av bulimien var over. Det er så rart med det, men for meg virker det "normalt". Siden jeg har hatt det slik i så mange år nå, det er bare slik det er, om dere skjønner hva jeg mener. Men skal ta det opp med psykolog, har ikke nevnt dette for han, fordi jeg ikke følte det var særlig relevant. Hm  

Anonymous poster hash: 30bc2...6d0

[Bobleplast]

Jeg har tidligere hatt bulimi, men kaster fremdeles opp en gang i ny og ned (noen ganger kan det gå et par måneder imellom, andre ganger 2-3 ganger i måneden). Anser meg likevel som frisk fordi jeg ikke lenger bruker overspising/oppkast for å regulerere følelser eller som slanking og det opptar heller ikke tankene mine. For oss som er vant med oppkast, blir det jo som du sier "normalt", det er bare noe jeg gjør inni mellom for å bli kvitt ubehag dersom jeg mot formodning skulle spise litt for mye. Det er ikke noe jeg planlegger på forhånd og det har ingen stor betydning lenger om jeg ikke får opp alt, det skaper ikke noe kaos eller opptar tankene mine. Dermed har jeg sluttet å bekymre meg for tilbakefall og sluttet å kreve nulltoleranse av oppkast for å definere meg selv som frisk.

Jeg sier ikke at oppkast generelt sett er OK og man bør jo tilstrebe å unngå det, men at det kanskje er tanker og følelsene rundt det som er den beste målestokken ift syk/frisk. Dette er et ypperlig tema å diskutere med psykologen

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere hatt bulimi, men kaster fremdeles opp en gang i ny og ned (noen ganger kan det gå et par måneder imellom, andre ganger 2-3 ganger i måneden). Anser meg likevel som frisk fordi jeg ikke lenger bruker overspising/oppkast for å regulerere følelser eller som slanking og det opptar heller ikke tankene mine. For oss som er vant med oppkast, blir det jo som du sier "normalt", det er bare noe jeg gjør inni mellom for å bli kvitt ubehag dersom jeg mot formodning skulle spise litt for mye. Det er ikke noe jeg planlegger på forhånd og det har ingen stor betydning lenger om jeg ikke får opp alt, det skaper ikke noe kaos eller opptar tankene mine. Dermed har jeg sluttet å bekymre meg for tilbakefall og sluttet å kreve nulltoleranse av oppkast for å definere meg selv som frisk.

Jeg sier ikke at oppkast generelt sett er OK og man bør jo tilstrebe å unngå det, men at det kanskje er tanker og følelsene rundt det som er den beste målestokken ift syk/frisk. Dette er et ypperlig tema å diskutere med psykologen

 

Det er akkurat slik jeg har det Kan gå flere mnd mellom, eller andre mnd litt oftere. Jeg går heller ikke inn for å overspise, men takler metthetsfølelse veldig dårlig. Men ja, det er veldig lik situasjon som meg du forklarer der. 

Anonymous poster hash: 30bc2...6d0

[Caylee]

 

Jeg har hatt det sånn i 3 år, altså det er 3 år siden den verste delen av bulimien var over. Det er så rart med det, men for meg virker det "normalt". Siden jeg har hatt det slik i så mange år nå, det er bare slik det er, om dere skjønner hva jeg mener. Men skal ta det opp med psykolog, har ikke nevnt dette for han, fordi jeg ikke følte det var særlig relevant. Hm

Anonymous poster hash: 30bc2...6d0

 

Jeg hadde det også sånn at jeg faktisk kastet opp litt i noen år senere.

Hadde det verst fra jeg var 12-15. Og fra da jeg var 15-17 mindre. og fra 17 frem til 19 gjorde jeg det mye mer sjeldent.

 

 

Å kaste opp med noen måneder mellomrom, eller noen ganger i måneden med vilje er ikke normalt. Man er ikke helt frisk fra en spiseforsyrelse om man kaster opp med vilje så ofte. Så jeg tror du ikke burde stemple deg selv som helt frisk fra det. Kanskje det ikke er spiseforstyrelse, men vonde følelser ligger mest sannsynlig bak det du gjør. Enig man ikke sliter så mye lenger med bulimi, men når man føler behov for å kaste opp selvom det er sjeldent må det ligge forsatt mye bak.

 

Jeg har ikke kastet opp en eneste gang siden jeg fylte 20. Som nå er 3 måneder siden. Jeg har ingen bulimi lenger men når alt er som verst kan jeg bruke det å kaste opp som "selvskkadings" metode men det blir noe annet. Før gjorde jeg det pågrunnav vekta, mens om jeg en sjelden gang kaster opp er det rett og slett å takle vonde følelser på.