stjernestøv Skrevet 5. februar 2015 Forfatter Skrevet 5. februar 2015 Hei! Jeg tror alle foreldre blir fra seg av fortvilelse og lei seg når barna strever og er syke. Jeg tror ikke det fins noen annen løsning enn å holde ut, og prøve å tenke at det kommer bedre tider. Jeg driver selv for tiden og holder ut, fordi jeg må, men jeg er så sliten at "bedre tider" orker jeg ikke tenke på. Av og til kan det hjelpe sette ting i perspektiv, eller ha noen å snakke med, som kanskje hjelper en til å sette ting i bedre perspektiv, men det fins situasjoner der selv det ikke hjelper. Situasjoner der livet er truet eller døden blir et spørsmål, eller sykdommer truer, situasjoner der livet raser utfor et stup for de som burde ha livet foran seg, og alt man vil er å bytte plass med barnet sitt, noe man ikke kan. Hvis problemene ikke skyldes livstruende sykdom, tror jeg du kan få hjelp til å sette livet nå i perspektiv, Men også sorg kan være livstruende, ikke bare fysisk sykdom, det er mange gleder ved barn, kanskje nettopp fordi det også er mange bekymringer og fortvilelse også? merkelig nok! Det er ikke noe livstruende. Du har det nok verre sånn sett, det gjelder ikke liv og død. Det gjelder å ha det godt eller ikke godt, det gjelder livskvalitet. Å være glad eller trist. Vet livet går i bølger... 0 Siter
Madelenemie Skrevet 5. februar 2015 Skrevet 5. februar 2015 Det er ikke noe livstruende. Du har det nok verre sånn sett, det gjelder ikke liv og død. Det gjelder å ha det godt eller ikke godt, det gjelder livskvalitet. Å være glad eller trist. Vet livet går i bølger... Ja, men da jeg ikke hadde det så dårlig, trodde jeg at jeg hadde det kjempedårlig:-( måtte bare en større nød til!! Men jeg tror du kan få hjelp av å sette dette i litt perspektiv, rydde opp i tankene og uroen og fortvilelsen, spør her, kanskje jeg eller andre kan hjelpe deg! Gjelder det sønnen din med den kjæresten med den håpløse pappaen? 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 5. februar 2015 Skrevet 5. februar 2015 Tror ikke det er mulig ikke å bekymre seg når barna er syke. Jeg har 3 barn. Bare den ene har bekymret meg.Mange infeksjoner som liten, så noe bekymringsfrie år og så ble ha psyk i høst. Da var fokuset mitt nesten bare på han hele tiden(utenom jobben). Som kjæresten sa til meg i ettertid. Det er jammen bra for deg også at han ble frisk igjen for ellers tror jeg han hadde dratt med seg deg ned i grøfta. Det kan fort ha skjedd hvis dette hadde fortsatt. Jeg var sååå sliten en periode. Nå har jeg sluppet kontrollbehovet. Jeg prøvde å tenke at det ville komme lysere tider når vi var midt oppe i det. Det hjelper litt å tenke fremover og forsøke tenke positivt. Tror også man blir ekstra nært knyttet til et barn som er sykt. 0 Siter
Caylee Skrevet 5. februar 2015 Skrevet 5. februar 2015 Ja var godt han fikk nummeret hennes, men det er jo meg han ringer til. Han andre fylte ut noe på nettet, der ser de jo at han er lite motivert men han går jo ikke i behandling for angst. Det var noe som skulle fyllest ut. I tilegg til dette har jeg en sur samboer som ikke forstår bæret av dette. Skjønner han angående det. Det er tryggere med sin egen mor, enn en ukjent. Kanskje du burde spørre han hva som ska til for at han hadde turt prøve ringe det andre nummeret? Jeg tror ikke man trenger gå i behandling for å slippe militæret. Om noen krysser av for dårlig psykisk helse, kommer de ikke inn fordi tenk en psykisk ustabil person som bærer rundt på våpen... er mye sånt de tenker av sikkerthet 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. februar 2015 Forfatter Skrevet 5. februar 2015 Ja, men da jeg ikke hadde det så dårlig, trodde jeg at jeg hadde det kjempedårlig:-( måtte bare en større nød til!! Men jeg tror du kan få hjelp av å sette dette i litt perspektiv, rydde opp i tankene og uroen og fortvilelsen, spør her, kanskje jeg eller andre kan hjelpe deg! Gjelder det sønnen din med den kjæresten med den håpløse pappaen? Nei det er ikke greit når det gjelder ungene. Ja det gjelder sønnen med asperger og angst, noe de ikke forstår noenting av. Og stefaren som er så frekk- 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. februar 2015 Forfatter Skrevet 5. februar 2015 Tror ikke det er mulig ikke å bekymre seg når barna er syke. Jeg har 3 barn. Bare den ene har bekymret meg.Mange infeksjoner som liten, så noe bekymringsfrie år og så ble ha psyk i høst. Da var fokuset mitt nesten bare på han hele tiden(utenom jobben). Som kjæresten sa til meg i ettertid. Det er jammen bra for deg også at han ble frisk igjen for ellers tror jeg han hadde dratt med seg deg ned i grøfta. Det kan fort ha skjedd hvis dette hadde fortsatt. Jeg var sååå sliten en periode. Nå har jeg sluppet kontrollbehovet. Jeg prøvde å tenke at det ville komme lysere tider når vi var midt oppe i det. Det hjelper litt å tenke fremover og forsøke tenke positivt. Tror også man blir ekstra nært knyttet til et barn som er sykt. Ja det er vel noe i det... 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. februar 2015 Forfatter Skrevet 5. februar 2015 Skjønner han angående det. Det er tryggere med sin egen mor, enn en ukjent. Kanskje du burde spørre han hva som ska til for at han hadde turt prøve ringe det andre nummeret? Jeg tror ikke man trenger gå i behandling for å slippe militæret. Om noen krysser av for dårlig psykisk helse, kommer de ikke inn fordi tenk en psykisk ustabil person som bærer rundt på våpen... er mye sånt de tenker av sikkerthet Ja lettere å ringe meg enn en ukjent. Bare håper han slipper, han er jo ikke motivert i det hele tatt. 0 Siter
Gjest Gargamel Skrevet 5. februar 2015 Skrevet 5. februar 2015 Nei det er ikke greit når det gjelder ungene. Ja det gjelder sønnen med asperger og angst, noe de ikke forstår noenting av. Og stefaren som er så frekk- Det er ikke rart du er bekymret. Det går nok ikke over før problemene til sønnen din er avklart på en eller annen måte. Han må finne ut hva kjæresten egentlig mener. Hvis respekten og følelsene hennes er borte er det ikke noe vits i at han skal plages i et sånt forhold. Det er normalt at forhold tar slutt, særlig i den alderen. Stefaren høres skikkelig bøs ut. Best å unngå eller ignorere sånne folk. 0 Siter
Caylee Skrevet 5. februar 2015 Skrevet 5. februar 2015 Ja lettere å ringe meg enn en ukjent. Bare håper han slipper, han er jo ikke motivert i det hele tatt. Han slipper nok. Du burde klage hvis det motsatt. men det skjer nok ikke 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. februar 2015 Forfatter Skrevet 5. februar 2015 Det er ikke rart du er bekymret. Det går nok ikke over før problemene til sønnen din er avklart på en eller annen måte. Han må finne ut hva kjæresten egentlig mener. Hvis respekten og følelsene hennes er borte er det ikke noe vits i at han skal plages i et sånt forhold. Det er normalt at forhold tar slutt, særlig i den alderen. Stefaren høres skikkelig bøs ut. Best å unngå eller ignorere sånne folk. Ja han vil unngå stefaren men det er ikke så lett der. Jeg har sagt at han må komme hjem, nå er det opp til han. Det forholdet er ikke noe å satse på, han har det ikke godt og hun er frekk med han og. Vil at han skal gjøre alt, når han ikke gjør det klager hun til moren og hun sladrer til stefaren...så har de det gående. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. februar 2015 Forfatter Skrevet 5. februar 2015 Han slipper nok. Du burde klage hvis det motsatt. men det skjer nok ikke Ja da må han jo ha legeerklæring hvis ikke han slipper. 0 Siter
Caylee Skrevet 5. februar 2015 Skrevet 5. februar 2015 Ja da må han jo ha legeerklæring hvis ikke han slipper. Det tror jeg han får fort. Militæret er ekstremt nøye på at soldatene skal være frisk psykisk 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. februar 2015 Forfatter Skrevet 5. februar 2015 Det tror jeg han får fort. Militæret er ekstremt nøye på at soldatene skal være frisk psykisk Håper det.... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.