Arbeidslivet er bare for de friske og sterke

[Gjest]

Forstålig. Hvor ofte skjer det at du ender med å ha liten tid på oppgaven i løpet av en uke -er det  60%, 80%, ?  (sånn ca)

Jeg har hatt mye som skal bli ferdig.  Men det er straks jeg begynner å stresse for at nå må jeg bli ferdig at jeg slutter å fungere.  Det kan gå en stund mellom hver gang jeg må bli ferdig med slutten.  

[Gjest]

Jeg forstår det.

Men jeg tror det verste presset du opplever, er det du legger på deg selv. Det er dette presset som hindrer deg i å prestere, ikke presset som jobben som sådan legger på deg.

Det faktum at du i det hele tatt er i jobb, med de vanskelighetene du har, er imponerende og noe du virkelig fortjener å være stolt av. Men skal du greie det uten å ødelegge deg selv, så tror jeg du må jobbe med din behandler om teknikker for å mestre dette presset (altså fjerne presset du legger på deg selv).

Jeg går ikke i behandling.  Har bare medisinsk oppfølging.

[XbellaX]

Jeg har hatt mye som skal bli ferdig.  Men det er straks jeg begynner å stresse for at nå må jeg bli ferdig at jeg slutter å fungere.  Det kan gå en stund mellom hver gang jeg må bli ferdig med slutten.  

 

Ok, har du kartlagt hvilke tiltak som evt kan iverksettes? Hvordan forebygge stresset, kan du f.eks på noen måte ligge i forkant eller lignende?

[Gjest]

Ok, har du kartlagt hvilke tiltak som evt kan iverksettes? Hvordan forebygge stresset, kan du f.eks på noen måte ligge i forkant eller lignende?

Det er det jeg alltid har prøvd på.  Men nå har jeg hatt så mye at det går ikke lenger å ligge i forkant.

[ISW]

Jeg går ikke i behandling.  Har bare medisinsk oppfølging.

Jeg vet at jeg kanskje ikke er rette personen til å si dette, men medisiner løser ikke alt.

Jeg tror du kan ha et stort utbytte av å lære deg noen metoder for å dempe det presset du legger på deg selv.

[Gjest]

Jeg vet at jeg kanskje ikke er rette personen til å si dette, men medisiner løser ikke alt.

Jeg tror du kan ha et stort utbytte av å lære deg noen metoder for å dempe det presset du legger på deg selv.

Jeg vurderer å slutte med medisiner.  Lurer på om det er de som gjør at jeg slutter å fungere under stress.

[XbellaX]

Det er det jeg alltid har prøvd på.  Men nå har jeg hatt så mye at det går ikke lenger å ligge i forkant.

 

Da blir det vel egentlig det nest beste- lære seg å leve med det, øve seg på teknikker, og tåle at du ikke fungerer bra under stress. 

[ISW]

Jeg vurderer å slutte med medisiner.  Lurer på om det er de som gjør at jeg slutter å fungere under stress.

Det tror jeg ikke det er. Men det hjelper kanskje ikke godt nok alene.

[Gjest]

Det tror jeg ikke det er. Men det hjelper kanskje ikke godt nok alene.

Men jeg var ikke slik før.  Ble skjerpet og effektiv under stress da.

[ISW]

Men jeg var ikke slik før.  Ble skjerpet og effektiv under stress da.

Ja, men det er jo det jeg skriver. Problemet er ikke stresset i seg selv, det er det at du har begynt å "stresse over stresset" hvis det ga mening. Det er da du opplever negativt stress som ikke er produktivt.

Hvis du hadde lært deg å forholde deg til stresset på en mer hensiktsmessig måte, så ville ikke dette skjedd.

[ISW]

Et annet eksempel: Hvis jeg stresser på jobb, og plutselig begynner å tenke at "å nei, nå får jeg høyt blodtrykk" eller "nå får jeg hjertebank" eller "nå blir jeg så sliten at jeg blir deprimert" eller "dette tåler jeg ikke, kanskje jeg klikker og tar livet mitt" - så får jeg også dine symptomer. Da er det ikke jobbstresset i seg selv som gir disse tankene, det er min reaksjon på det som gjør det.

[Gjest]

Ja, men det er jo det jeg skriver. Problemet er ikke stresset i seg selv, det er det at du har begynt å "stresse over stresset" hvis det ga mening. Det er da du opplever negativt stress som ikke er produktivt.

Hvis du hadde lært deg å forholde deg til stresset på en mer hensiktsmessig måte, så ville ikke dette skjedd.

Hvordan kan jeg løse det?

 

Det bare skjer.  Nytter ikke hva jeg prøver på.

[ISW]

Hvordan kan jeg løse det?

 

Det bare skjer.  Nytter ikke hva jeg prøver på.

Det er litt som jeg skrev i min neste post - dette er automatiske tanker som du ikke kan styre. Det er et resultat av fastlåste tankemønstre.

Som du ser er jeg _veldig_ kjent med denne problemstillingen selv.

Jeg er jo ikke noen behandler, så hvilke metoder som passer best for deg er det litt vanskelig for meg å svare sikkert på. Men det som har hjulpet meg, er å ikke gå så veldig inn i hva disse automatiske tankene forteller meg. Å se hvordan sammenhengen er, og vite at de automatiske tankene er problemet og ikke jobbstresset som sådan.

[frosken]

Men forstår dere ikke at problemet er at det er når det er noe viktig som må bli ferdig at hjernen slutter å fungere.  Jeg vet at alle har dårlige dager, men stort sett så klarer flesteparten likevel å skjerpe seg hvis det er noe veldig viktig som må bli ferdig. Mens jeg da slutter helt å fungere.  Jeg er bare glad jeg ikke jobber med noe der jeg kan risikere liv og helse.

 

Hvor vanlig eller uvanlig tror du det er å streve med å produsere under stress?

 

Jeg tror at alle som har jobbet med studenter som skal opp til eksamen, vil ha sett at folk er svært forskjellige. Noen fungerer optimalt når de MÅ, andre får ikke til noe som helst. Dette finnes det en mengde forskning på blant annet innenfor motivasjonsforskning. For noen blir angsten for å mislykkes så stor at det blir fullstendig shut down ved litt stress, andre har så sterkt ønske om å mestre at de nærmest spinner. Noen har sterke tendenser i begge retninger, og de blir litt som et esel som ikke klarer å bestemme seg for hvilken høydott det skal begynne på og virrer frem og tilbake.

[frosken]

Men jeg var ikke slik før.  Ble skjerpet og effektiv under stress da.

 

Hvilken rolle spiller det?

[Gjest]

Hvilken rolle spiller det?

Spørsmålet blir da om det er medisinene som gjør at jeg ikke lenger fungerer under stress.

[frosken]

Spørsmålet blir da om det er medisinene som gjør at jeg ikke lenger fungerer under stress.

 

Er det ikke mer nærliggende å tro at det er dine psykiske vansker som gjør det?

[Gjest]

Er det ikke mer nærliggende å tro at det er dine psykiske vansker som gjør det?

Jeg vet ikke. Vet ikke lenger om jeg er syk engang. Om det bare er jeg som må skjerpe meg.

[Trine]

Hvordan er sjefen din? Jeg blir ekstremt lett stressa over alle mulige ting som ikke går helt som jeg har planlagt. Jeg reagerer med å bli sint, frustrert og må slite for å ikke begynne å gråte. I min bransje blir det bare mer og mer av det som stresser meg aller mest. Der jeg jobbet før tok jeg en lang prat med sjefen min. Vi la noen planer for hvordan det kunne bli mindre stress for meg. Det viste seg at de var så glade for å ha meg der at de uten problemer aksepterete mine utfordringer og ønsket å tilrettelegge mest mulig. Det hjalp meg også litt å vite at sjefen visste hvor kokko jeg kun bli i hodet og hvor mye jeg slet for å ikke vise det ovenfor kunder spesielt at jeg var forbanna. Sjefen jeg har nå har ikke en slik forståelse og verdsetter ikke sine ansatte på den måten så han er det ikke noe poeng i å prate med. Poenget mitt er uansett, har du en normal sjef så prat med h*n. Kanskje dere sammen kan finne en løsning for de gangene du blir fjern og kanskje du da ikke blir så redd for å bli fjern og av den grunn klarer å holde fokus.

[Gjest]

Hvordan er sjefen din? Jeg blir ekstremt lett stressa over alle mulige ting som ikke går helt som jeg har planlagt. Jeg reagerer med å bli sint, frustrert og må slite for å ikke begynne å gråte. I min bransje blir det bare mer og mer av det som stresser meg aller mest. Der jeg jobbet før tok jeg en lang prat med sjefen min. Vi la noen planer for hvordan det kunne bli mindre stress for meg. Det viste seg at de var så glade for å ha meg der at de uten problemer aksepterete mine utfordringer og ønsket å tilrettelegge mest mulig. Det hjalp meg også litt å vite at sjefen visste hvor kokko jeg kun bli i hodet og hvor mye jeg slet for å ikke vise det ovenfor kunder spesielt at jeg var forbanna. Sjefen jeg har nå har ikke en slik forståelse og verdsetter ikke sine ansatte på den måten så han er det ikke noe poeng i å prate med. Poenget mitt er uansett, har du en normal sjef så prat med h*n. Kanskje dere sammen kan finne en løsning for de gangene du blir fjern og kanskje du da ikke blir så redd for å bli fjern og av den grunn klarer å holde fokus.

Jeg har en grei sjef. Men ikke en som jeg kan snakke om mine vansker med.

Jeg er sliten og lei av livet nå. Ingenting gir lenger noe mening. Orker ikke å kjempe lenger.