Hva ville du tenkt?

[stjernestøv]

Huff, gjør nok ikke. Vet han har skrevet et brev til broren min da broren min "avkappa" ham... han var neste sjokka hvor kaldt og hvor lite han hadde skjønt i brevet han hadde prøvd å "forsone seg med til broren min. Det hjalp i alle fall ingenting.

Jeg tror han har forrakt for kvinner. Moren hans drepte nesten moren min med kveletak da jeg var 11 og sto og så på. Ikke én voksen person kom til. Jeg sto og hylte etter hjelp, alle bare forsvant.. Den som fikk kjeft for å ikke har gjort noe av min egen mor, det var meg...kjenner jeg blir arg her nå.

Han hørtes ikke god ut nei og ikke moren hans heller, for en opplevelse for deg å være vitne til.

[DoleMari]

Takk for innspill:) Da får jeg gå å være litt sosial. Har ikke drukket på mange måneder, så tåler vel ingenting. Ha en fin kveld alle!

[stjernestøv]

Takk for innspill:) Da får jeg gå å være litt sosial. Har ikke drukket på mange måneder, så tåler vel ingenting. Ha en fin kveld alle!

Ha en fin kveld og kos deg :-)

[AnonymBruker]

Takk! Skulle anmeldt han den gang ja. Men det er sånn man ikke tenker når man er barn/ung. J.... kødd!

 

Hva tenker du var grunnlag for en anmeldelse?

Anonymous poster hash: 1e0dd...35c

[frosken]

For en gal familie. Nylig sa søsteren til moren min at hun hadde tatt kveletak på faren min ifb. begravelsen fordi hennes mann ikke var verdig til å bære kista, ifølge min far. Rart jeg ikke har blitt like gal selv.

 

Høres ut som om det har vært mange ustabile mennesker på begge sider i din familie. Hva ønsker du å oppnå med å evt. sende brev til din far? Hva slags respons håper du på?

[berreundrar]

-Om du hadde en far som kom stormende ned trappa når du kom hjem fra skolen og kalte deg: " Den satans djevelungen", stort sett hver dag.

- Om du hadde en far som ble sur hvis du mistet en gaffel på gulvet og rettet på deg hver gang du skulle vaske opp fordi det ble gjort på feil måte.

- Om du hadde en far som gikk på rommet til sin datter og i skapet ditt fordi det var HAN som eide huset.

- Om du ikke fikk lov å bruke telefonen ( fordi jeg brukte den for mye) og sperret den for kun meg, ikke broren min.

- Om du hadden far som brøyt seg inn på badet fordi du brukte for langt tid.

- Om du hadde en far som brøyt seg inn i hybelleilighet i huset fordi jeg hadde med meg en gutt- og kastet han ut.

- Om du hadde en far som spurte: " er du flau over moren din?" Da hun lå på dødsleiet og jeg ikke ville ha med venninne dit

- Om du hadde en far som spurte " vil du ikke gå på graven til moren din??? i en anklagende tone

 En far som skiftet helt om hvis telefonen ringte, og var sååå hyggelig, men like sur etterpå.

En som alle synes var så hyggelig, men hjemme tyrann.

 

En mor som sa hun ble syk av kranglingen til meg og faren min, og det ble hun til slutt.

Jeg bare lurer- det er vel ikke innen normalen?

Jeg føler ennå at det er noe galt meg meg.

 

Psykopat?

Hei! For det første kjenner ikke jeg deg og din psykiatriske historie eller hvor gammel du er. Jeg kjenner heller ikke din far og vet ikke foranledningene til at han handlet/handler som han gjør. Men mine tanker rundt det du beskriver er tydeligvis litt annerledes enn de andre som har svart deg. Jeg synes det er drastisk å kalle ham en psykopat kun basert på de opplysningene du gir her. Jeg vil nå ta for meg hvert enkelt punkt og si mine tanker. (forstår det slik at du vil ha andres synspunkter/meninger om din fars adferd).

 

1: Dette at han kaller deg "satans djevelunge" er håpløst. Om han prøver å oppdra deg, er ikke slike tilnærminger rette veien å gå. Han bør spare deg (og seg selv) for å komme med slike uttrykk.

 

2: Det var unødvendig av ham å bli sur fordi du mistet en gaffel i gulvet. Slike ting skjer jo hele tiden, også for ham. Men kanskje han akkurat da var i et irritabelt humør (av årsaker du ikke vet noe om), og lot det gå utover deg fordi du mistet gaffelen i gulvet. Ingen unnskyldning, men kanskje en forklaring. Det at han "hver gang" irettesetter deg og klager når du tar oppvasken er unødvendig. Det holder å forklare hvordan du skal gjøre det èn gang eller to. Siden får han bare godta at du gjør det på din måte. Hovedsaken er at oppvasken blir ren. (Går utifra at dere har oppvaskmaskin).

 

3: Det spørs hvorfor din far gikk i skapet ditt. Om det var fordi han mistenkte at du f.eks. oppbevarte narkotika eller andre farlige ting der, forstår jeg ham godt. Da synes jeg at han er i sin fulle rett til å gjøre slikt.

 

4: Det at han sperret din telefon og ikke din brors, har nettopp med å gjøre at du brukte/bruker telefonen myyye mer enn din bror. Og siden det er din far som betaler regningene, synes jeg han var i sin fulle rett til å gjøre det. (Forutsatt at han først advarte deg om at det ville skje om du ikke begrenset bruken).

 

5: At din far brøyt seg inn på badet fordi han syntes du brukte for lang tid der inne, kan like mye handle om omsorg. Sett at du (noe jeg selvsagt ikke vet) hadde en historie med selvskading og at din far ble bekymret for at det var det du drev med der inne på badet? Uansett hadde du tid til å dekke deg til/kle på deg når du hørte han holdt på å bryte seg inn.

 

6: Det at han brøyt seg inn i hybelleiligheten og kastet ut gutten var kanskje fordi han var redd dere skulle ha sex eller så at dere hadde sex? Om du f.eks. var 14 år så forstår jeg ham godt. Om du var over 16 derimot hadde han ingen rett. (Ja, jeg mener at foreldre har rett til å gripe inn om deres mindreårige har sex i deres hus. Jeg vet jeg nok er gammeldags på det området, men jeg mener det. Barn skal ikke ha sex. Og kan man forhindre at det skjer i deres eget hjem, så er man i sin fulle rett.)

 

7: Dette var unødvendig og tankeløst av ham.

 

8: Kanskje han var lei seg over at du ikke ville besøke graven til moren din? At han syntes det var rart? Det er han også i sin fulle rett til å mene, men kunne ha uttrykt seg annerledes og mer omsorgsfullt.

 

8: Klart man gir inntrykk av ovenfor omverdenen at "alt er ok", gjør ikke du? Eller klager du til alle du kjenner over faren din og/eller andre problemer? Og kanskje han er sur hjemme fordi DU er sur? Du skriver jo at dere kranglet/krangler mye. En kranglete ten-åring kan man fort bli sur over.

 

9: Tyrann? Ja, du opplever ham sikkert sånn. Men kanskje han opplever at det er DU som er tyrannen i hjemmet?

 

Så jo, dette kan være innenfor normalen - hvis du har en fortid/nåtid med stort opprør på ulike ting.

 

En sak har alltid flere sider. Du vil ha anerkjennelse på at du har rett og at din far er gal/psykopat, men så enkelt er det nok ikke. 

[DoleMari]

Høres ut som om det har vært mange ustabile mennesker på begge sider i din familie. Hva ønsker du å oppnå med å evt. sende brev til din far? Hva slags respons håper du på?

Jeg har tenkt nøye gjennom det. Jeg bryr meg egentlig ikke om noen respons, jeg ønsker bare å få ut "dritten" på rett person. Da har jeg gjort mitt for meg selv.

[DoleMari]

 

Hva tenker du var grunnlag for en anmeldelse?

Anonymous poster hash: 1e0dd...35c

 

Om han ikke var direkte voldelig, men bare drev psykisk terror, kunne jeg i dag ha anmeldt ham for dyremishandling. Vi hadde hund som ble sparket ned trappen. Den var så underkua at den bøyde seg og krøyp når han kom inn døra. Skjærer meg i hjertet å tenke på den stakkars hunden som bare viste glede, men ble beordret i liggende stilling på plassen sin og fikk aldri kos. Stakkars liten. I dag er det straffbart, heldigvis:)

[DoleMari]

Hei! For det første kjenner ikke jeg deg og din psykiatriske historie eller hvor gammel du er. Jeg kjenner heller ikke din far og vet ikke foranledningene til at han handlet/handler som han gjør. Men mine tanker rundt det du beskriver er tydeligvis litt annerledes enn de andre som har svart deg. Jeg synes det er drastisk å kalle ham en psykopat kun basert på de opplysningene du gir her. Jeg vil nå ta for meg hvert enkelt punkt og si mine tanker. (forstår det slik at du vil ha andres synspunkter/meninger om din fars adferd).

 

1: Dette at han kaller deg "satans djevelunge" er håpløst. Om han prøver å oppdra deg, er ikke slike tilnærminger rette veien å gå. Han bør spare deg (og seg selv) for å komme med slike uttrykk.

 

2: Det var unødvendig av ham å bli sur fordi du mistet en gaffel i gulvet. Slike ting skjer jo hele tiden, også for ham. Men kanskje han akkurat da var i et irritabelt humør (av årsaker du ikke vet noe om), og lot det gå utover deg fordi du mistet gaffelen i gulvet. Ingen unnskyldning, men kanskje en forklaring. Det at han "hver gang" irettesetter deg og klager når du tar oppvasken er unødvendig. Det holder å forklare hvordan du skal gjøre det èn gang eller to. Siden får han bare godta at du gjør det på din måte. Hovedsaken er at oppvasken blir ren. (Går utifra at dere har oppvaskmaskin).

 

3: Det spørs hvorfor din far gikk i skapet ditt. Om det var fordi han mistenkte at du f.eks. oppbevarte narkotika eller andre farlige ting der, forstår jeg ham godt. Da synes jeg at han er i sin fulle rett til å gjøre slikt.

 

4: Det at han sperret din telefon og ikke din brors, har nettopp med å gjøre at du brukte/bruker telefonen myyye mer enn din bror. Og siden det er din far som betaler regningene, synes jeg han var i sin fulle rett til å gjøre det. (Forutsatt at han først advarte deg om at det ville skje om du ikke begrenset bruken).

 

5: At din far brøyt seg inn på badet fordi han syntes du brukte for lang tid der inne, kan like mye handle om omsorg. Sett at du (noe jeg selvsagt ikke vet) hadde en historie med selvskading og at din far ble bekymret for at det var det du drev med der inne på badet? Uansett hadde du tid til å dekke deg til/kle på deg når du hørte han holdt på å bryte seg inn.

 

6: Det at han brøyt seg inn i hybelleiligheten og kastet ut gutten var kanskje fordi han var redd dere skulle ha sex eller så at dere hadde sex? Om du f.eks. var 14 år så forstår jeg ham godt. Om du var over 16 derimot hadde han ingen rett. (Ja, jeg mener at foreldre har rett til å gripe inn om deres mindreårige har sex i deres hus. Jeg vet jeg nok er gammeldags på det området, men jeg mener det. Barn skal ikke ha sex. Og kan man forhindre at det skjer i deres eget hjem, så er man i sin fulle rett.)

 

7: Dette var unødvendig og tankeløst av ham.

 

8: Kanskje han var lei seg over at du ikke ville besøke graven til moren din? At han syntes det var rart? Det er han også i sin fulle rett til å mene, men kunne ha uttrykt seg annerledes og mer omsorgsfullt.

 

8: Klart man gir inntrykk av ovenfor omverdenen at "alt er ok", gjør ikke du? Eller klager du til alle du kjenner over faren din og/eller andre problemer? Og kanskje han er sur hjemme fordi DU er sur? Du skriver jo at dere kranglet/krangler mye. En kranglete ten-åring kan man fort bli sur over.

 

9: Tyrann? Ja, du opplever ham sikkert sånn. Men kanskje han opplever at det er DU som er tyrannen i hjemmet?

 

Så jo, dette kan være innenfor normalen - hvis du har en fortid/nåtid med stort opprør på ulike ting.

 

En sak har alltid flere sider. Du vil ha anerkjennelse på at du har rett og at din far er gal/psykopat, men så enkelt er det nok ikke. 

Jo, man gir inntrykk til omverdenen at alt er ok, men det handler om er personlighet som totalt endrer seg i løpet av sekunder etter f.eks. tlf.røret er lagt på.

Jeg har egentlig ikke behov for å finne ut om han er psykopat eller ikke. Men jeg mener det er langt utenfor normalen slik han var. Jeg har aldri brukt narkotika, og det ikke sånne grunnet til at han gikk i skapet mitt. Han skulle eie meg på en måte. Og det gjorde jeg opprør mot. Og siden jeg nok er utstyrt med et temperament og ikke føyelig og tekkelig som han ønsker, så trykket det nok stort på noen knapper hos han.

 

Han også veldig glad i å drite meg ut mens andre var til stede, som f.eks. besteforeldrene mine på morrsiden som var snille mennesker. Dessverre døde morfaren min 2 uker moren. Jeg var da 14 år gammel.

De flese i familien orket ikke besøke oss for de orket ikke forholde seg til faren min.

[Trine]

Jeg tror ikke du oppnår mer enn å få ut "dritten", men jeg ville ha gjort det. Skrevet et seriøst brev hvor jeg forklarte hvordan jeg opplevde galskapen. Jeg ville formulert meg voksent og høflig, men også korrekt. Om det hjelper deg eller ikke å skrive dette til han er jo umulig å si, men jeg er sånn at jeg ikke klarer seg vitsen med å skulle skrive noe som  bare skal brennes alikevel. Jeg skriver med hensikt å gi det til noen, men det hender det bare blir liggende i skapet fordi jeg ikke tør gi det til vedkommende det gjelder. Så jeg ville ha skrevet og sendt det.