Suttekluten forsvinner ikke

[Caylee]

Jeg er redd for at noen skal gjøre narr av meg. Så innrømmer sorgen er en sutteklutt, så slipper jeg høre det av noen andre.

 

Jeg kommer ikke over det. Sorgen forsvinner ikke. Den ødelegger meg innvendig.

Jeg klarer ikke finne en god vei ut.

[frosken]

Suttekluter må man selv bestemme seg for å legge vekk.

[AnonymBruker]

Jeg tror heller ikke sorg forsvinner, men all sorg endrer karakter om man lar den. La meg brilljere med googles latin: Tempus omnia vulnera sanat 

Anonymous poster hash: 13f59...544

[Caylee]

Suttekluter må man selv bestemme seg for å legge vekk.

Ja, jeg får starte leve som ingenting helt til jeg sprekker. Jeg er sikkert psykisk frisk bare jeg bestemmer meg for å legge vekk alt. 

[Caylee]

 

Jeg tror heller ikke sorg forsvinner, men all sorg endrer karakter om man lar den. La meg brilljere med googles latin: Tempus omnia vulnera sanat 

Anonymous poster hash: 13f59...544

 

Den setningen er ikke sann.

 

Men jeg får ta meg isammen. Det gjør meg sikkert helt frisk på alle områder.

[AnonymBruker]

Den setningen er ikke sann.

 

Men jeg får ta meg isammen. Det gjør meg sikkert helt frisk på alle områder.

Hvordan hjelper den siste setningen deg synes du?

Anonymous poster hash: 13f59...544

[Caylee]

 

Hvordan hjelper den siste setningen deg synes du?

Anonymous poster hash: 13f59...544

 

Den setningen jeg skrev?

 

Ingenting.

 

Jeg har prøvd mange ganger ta meg isammen. Men hver gang ender det i nesten katastrofe.

[frosken]

Den setningen jeg skrev?

 

Ingenting.

 

Jeg har prøvd mange ganger ta meg isammen. Men hver gang ender det i nesten katastrofe.

 

Nå gjør du nettopp det jeg prøvde å forklare deg i tråden om suttekluten. Du er lei deg og synes det er vanskelig å takle følelsene dine - og da begynner du å dyrke denne konkrete hendelsen. Hendelsen har sannsynligvis ingenting å gjøre med hvordan du har det, men fordi du har det vanskelig er du på jakt etter noe du kan forbinde de vanskelige følelsene med.

[Trine]

Jeg tror det kan være lurt om du skriver ned de følelsene du får i løpet av uka og ta det med til behandleren din. Jeg syns ikke du skal ta deg sammen, men heller ikke gi opp. Prøv heller å ta en dag av gangen. Kanskje du får bedre hjelp nå som du har fått noen diagnoser. Aksepter at du har problemer og at du ikke får til alt det de fleste andre får til. Og husk at du også får til masse

[Caylee]

Nå gjør du nettopp det jeg prøvde å forklare deg i tråden om suttekluten. Du er lei deg og synes det er vanskelig å takle følelsene dine - og da begynner du å dyrke denne konkrete hendelsen. Hendelsen har sannsynligvis ingenting å gjøre med hvordan du har det, men fordi du har det vanskelig er du på jakt etter noe du kan forbinde de vanskelige følelsene med.

Hvem vet.. Poenget er at jeg ikke takler noe som helst lenger.

Jeg er redd skolen mer nå. Liker ikke hvordan miljøet har blitt heller

[Caylee]

Jeg tror det kan være lurt om du skriver ned de følelsene du får i løpet av uka og ta det med til behandleren din. Jeg syns ikke du skal ta deg sammen, men heller ikke gi opp. Prøv heller å ta en dag av gangen. Kanskje du får bedre hjelp nå som du har fått noen diagnoser. Aksepter at du har problemer og at du ikke får til alt det de fleste andre får til. Og husk at du også får til masse

Får ikke tid til å prate om noe nesten. Men takk for råd <3

Diagnoser har jeg hatt allerede. Syns ikke det ble noe bedre. Diagnoser hjelper ingenting nesten, helsevesenet blir ikke noe bedre. Og mine problemer er akuratt som før

[Trine]

Får ikke tid til å prate om noe nesten. Men takk for råd <3

Diagnoser har jeg hatt allerede. Syns ikke det ble noe bedre. Diagnoser hjelper ingenting nesten, helsevesenet blir ikke noe bedre. Og mine problemer er akuratt som før

 

Ok, tenkte kanskje man fikk behandling tilpasset diagnosen jeg, men man gjør kanskej ikke det. Syns det er dumt at du ikke får den hjelpen du trenger. Du er så ung og har hele livet forran deg, kjedelig om det skal bli ødelagt. Har du tatt opp at du føler samtalene ikke hjelper?

[Caylee]

Ok, tenkte kanskje man fikk behandling tilpasset diagnosen jeg, men man gjør kanskej ikke det. Syns det er dumt at du ikke får den hjelpen du trenger. Du er så ung og har hele livet forran deg, kjedelig om det skal bli ødelagt. Har du tatt opp at du føler samtalene ikke hjelper?

Det hjelper jo litt med diagnoser. Overdrev litt ista. Man får det ja.

Men problemet er at man får ikke nok hjelp selvom man får nogenlunde riktig hjelp.

Samtalene er en trøst. Men de hjelper ikke spesielt dessverre. Tror jeg er et håpløst tilfelle. Takk for støtten, betyr mye <3

[AnonymBruker]

Den setningen jeg skrev?

 

Ingenting.

 

Jeg har prøvd mange ganger ta meg isammen. Men hver gang ender det i nesten katastrofe.

Kanskje det er på tide med en kopp varm, deilig kakao eller noe annet du liker

Anonymous poster hash: 13f59...544

[frosken]

Det hjelper jo litt med diagnoser. Overdrev litt ista. Man får det ja.

Men problemet er at man får ikke nok hjelp selvom man får nogenlunde riktig hjelp.

Samtalene er en trøst. Men de hjelper ikke spesielt dessverre. Tror jeg er et håpløst tilfelle. Takk for støtten, betyr mye <3

 

Behandling for personlighetsproblematikk tar tid. Du fikk det vanskelig før du har rukket å bli voksen, så du har mye å jobbe med - men det er ingen grunn til å tro at du ikke skal kunne få et godt liv på litt sikt. Du er mye mer stabil nå enn du var for et par år siden :-) For meg høres det ut som du får god hjelp av din behandler. Hva hadde du ønsket var annerledes mht behandling?

[frosken]

Hvem vet.. Poenget er at jeg ikke takler noe som helst lenger.

Jeg er redd skolen mer nå. Liker ikke hvordan miljøet har blitt heller

 

Skjønner at det kan ha vært skremmende for deg med episoden hvor en medelev ble møtt på en så kritisk måte. Men du takler noe, du takler det bare ikke så stabilt foreløpig.

[Gjest]

Jeg er redd for at noen skal gjøre narr av meg. Så innrømmer sorgen er en sutteklutt, så slipper jeg høre det av noen andre.

Jeg kommer ikke over det. Sorgen forsvinner ikke. Den ødelegger meg innvendig.

Jeg klarer ikke finne en god vei ut.

sorg er en prosess som tar tid, det er ikke meningen du skal komme over sorgen , men lære deg å leve med den. Du kommuniserer din sorgsmerte med ord nå, det er bedre enn å være destruktiv. Min medfølelse .

[frosken]

Jeg er redd for at noen skal gjøre narr av meg. Så innrømmer sorgen er en sutteklutt, så slipper jeg høre det av noen andre.

 

Jeg kommer ikke over det. Sorgen forsvinner ikke. Den ødelegger meg innvendig.

Jeg klarer ikke finne en god vei ut.

 

For ordens skyld: Hvor godt kjente du vedkommende som tok livet av seg?

[Caylee]

 

Kanskje det er på tide med en kopp varm, deilig kakao eller noe annet du liker

Anonymous poster hash: 13f59...544

 

Dro heller i bursdag og drakk. Var hyggelig kveld og ble ikke full heller

[Toga]

Dro heller i bursdag og drakk. Var hyggelig kveld og ble ikke full heller

Hørtes litt hyggelig ut. Være med venner.

Men men.